Fotsoldatenes vitnesbyrd
AsiaLink har i mange år gitt støtte til "fotsoldater" i Nepal, som ved støtte til livets opphold bruker tiden på å plante menigheter, og spre Guds rike i Nepal. Her er vitnesbyrdene til noen av dem:
Mitt navn er Sriman. Jeg er gift og har to barn. Som barn vokste jeg opp med animisme. De kalte det Hinduisme, men i realiteten var det animisme som ble praktisert. Familien min tilba trær, elver, steiner, fugler, ild og så videre.
En dag tilba min far og noen andre eldre slektninger i et av de små rommene i huset vårt. De så på dette rommet som veldig hellig og fortalte oss at gud bor der. Mens de hold på med å tilbe og ofre dyr, spurte jeg hvem som bor i dette rommet. Her bor åndene til våre forfedre, svarte de. Jeg spurte om ikke de hadde dradd til himmelen? Nei, svarte de, de bor her. Da svarte jeg dem at jeg ikke ønsket å tro på disse åndene, og at jeg heller ville dra til himmelen. Så jeg søkte etter å finne noen som kunne få meg til himmelen. En dag kom det noen kristne til huset der jeg bor og delte med meg ut fra Johannes 14,6: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg”. Så tok jeg imot Herren, og nå har hele min familie tatt i mot. Pris skje Gud!
Jeg heter Nar Bahadur. Jeg ble født og vokste opp i en hindu-familie. Da jeg var åtte år gammel tok min far i mot Herren, men min mors familie gikk til rettssak mot ham. Det endte med at politiet kom og satte ham i fengsel på grunn av sin tro. Etter et par måneder spurte dommeren min far: Hvem vil du forlate, kona di eller Jesus? Min far svarte ham med stort mot: Jeg kan forlate kona mi, men ikke Jesus. Så betalte faren min en bot, og min mor forlot oss og dro tilbake til sin egen familie. Derfor vokste jeg opp sammen med min far. Jeg er nå pastor i den landsbyen, etter at jeg har gått på bibelskolen som AsiaLink støtter i Nepal. Jeg tok imot Jesus da jeg var seksten år gammel. Den gang var det bare to kristne familier, men nå – etter at vi har forkynt og trent folk – er det sytten familier i vår kirke.
Mitt navn er Fru Bandana, og jeg kommer fra en av de unådde folkegruppene i Nepal. Jeg ble født i en hindu-animistisk kultur. Som ungdom ble jeg med i et musikkorps som maoistene hadde, altså kommunistene her i området. Som atten-åring sluttet jeg meg til maoistgeriljaen og ble opplært i våpenbruk og andre militære aktiviteter. Da treningen var ferdig, ble jeg utnevnt som troppsleder med seksten soldater under meg. Vi holdt til i jungelen, og oppdraget vårt var å kjempe mot nepalsk politi og den nepalske hæren, samt å ødelegge regjeringene eiendommer. I løpet av to år med gjentatte trefninger, mistet jeg alle mine tropper. Samtidig ble jeg selv syk og det fantes ingen mulighet til å komme på noe sykehus. Jeg finn behandling inne i jungelen, men etter hvert sendte de meg hjem. Mens jeg var hjemme, kom det en kristen pastor til huset vårt og delte evangeliet om Jesus Kristus. Jeg aksepterte Herren, og de ba for meg. Samme natt følte jeg meg bedre, og gradvis ble jeg helbredet. Så forlot jeg maoistene og dro på bibelskole i stedet, og nå bruker jeg livet mitt på å tjene Herren.
En dag tilba min far og noen andre eldre slektninger i et av de små rommene i huset vårt. De så på dette rommet som veldig hellig og fortalte oss at gud bor der. Mens de hold på med å tilbe og ofre dyr, spurte jeg hvem som bor i dette rommet. Her bor åndene til våre forfedre, svarte de. Jeg spurte om ikke de hadde dradd til himmelen? Nei, svarte de, de bor her. Da svarte jeg dem at jeg ikke ønsket å tro på disse åndene, og at jeg heller ville dra til himmelen. Så jeg søkte etter å finne noen som kunne få meg til himmelen. En dag kom det noen kristne til huset der jeg bor og delte med meg ut fra Johannes 14,6: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg”. Så tok jeg imot Herren, og nå har hele min familie tatt i mot. Pris skje Gud!
Jeg heter Nar Bahadur. Jeg ble født og vokste opp i en hindu-familie. Da jeg var åtte år gammel tok min far i mot Herren, men min mors familie gikk til rettssak mot ham. Det endte med at politiet kom og satte ham i fengsel på grunn av sin tro. Etter et par måneder spurte dommeren min far: Hvem vil du forlate, kona di eller Jesus? Min far svarte ham med stort mot: Jeg kan forlate kona mi, men ikke Jesus. Så betalte faren min en bot, og min mor forlot oss og dro tilbake til sin egen familie. Derfor vokste jeg opp sammen med min far. Jeg er nå pastor i den landsbyen, etter at jeg har gått på bibelskolen som AsiaLink støtter i Nepal. Jeg tok imot Jesus da jeg var seksten år gammel. Den gang var det bare to kristne familier, men nå – etter at vi har forkynt og trent folk – er det sytten familier i vår kirke.
Mitt navn er Fru Bandana, og jeg kommer fra en av de unådde folkegruppene i Nepal. Jeg ble født i en hindu-animistisk kultur. Som ungdom ble jeg med i et musikkorps som maoistene hadde, altså kommunistene her i området. Som atten-åring sluttet jeg meg til maoistgeriljaen og ble opplært i våpenbruk og andre militære aktiviteter. Da treningen var ferdig, ble jeg utnevnt som troppsleder med seksten soldater under meg. Vi holdt til i jungelen, og oppdraget vårt var å kjempe mot nepalsk politi og den nepalske hæren, samt å ødelegge regjeringene eiendommer. I løpet av to år med gjentatte trefninger, mistet jeg alle mine tropper. Samtidig ble jeg selv syk og det fantes ingen mulighet til å komme på noe sykehus. Jeg finn behandling inne i jungelen, men etter hvert sendte de meg hjem. Mens jeg var hjemme, kom det en kristen pastor til huset vårt og delte evangeliet om Jesus Kristus. Jeg aksepterte Herren, og de ba for meg. Samme natt følte jeg meg bedre, og gradvis ble jeg helbredet. Så forlot jeg maoistene og dro på bibelskole i stedet, og nå bruker jeg livet mitt på å tjene Herren.