Siste Nytt

18.11.2020
Av Esther (24) i Nepal

Jeg bestemte meg for å tilgi!

Min far var lærer på en skole der min mor var elev. Han var femten år eldre, men det ble et forhold mellom dem, og jeg kom til verden da min mor var sytten år. Min far pleide å si til henne at hun var alt for ham, og at han elsket henne over alt i verden, men ikke lenge etter at jeg ble født hadde han en affære med en annen ung jente. Ikke bare det; han tok like godt denne nye kjæresten med seg hjem og begynte å behandle min mor som en tjenerinne i huset. På grunn av dette hatet min mor ham og følte seg bedradd, og etter en tid reiste hun fra ham og tok meg med seg til Kathmandu. Hun gikk til fots og bar meg i armene sine fire dager og fem netter, siden det ikke fantes noen vei til vårt hjemsted den gangen.

Et år etter at vi var kommet til Kathmandu giftet min mor seg på nytt. Det skulle ikke bli verdens lykkeligste ekteskap og hun greide aldri å glemme min far. Jeg så henne ofte gråte, og hver gang gjentok hun at han var hennes første kjærlighet, uansett hvor dårlig han hadde behandlet henne. Hun kranglet også ofte med stefaren min om hvem som skulle være min far formelt sett. For at et barn skal få bevis på statsborgerskap i Nepal, må man ha kopi av fars identitetsdokument. Mamma ville jeg skulle knyttes til min biologiske far, mens stefaren min var helt uenig i det. Det såret meg veldig å høre dem krangle slik om meg.

Stefaren min døde tidlig, så min mor og jeg ble nok en gang alene. Vi hadde det veldig vanskelig økonomisk, derfor fikk jeg tilbud om å bo på et barnehjem drevet av koreanske misjonærer. Jeg var der i tre år, og der lærte jeg om Gud og ble døpt. Etter at jeg var ferdig med ungdomsskolen tok mamma meg tilbake dit jeg ble født, nær Mount Everest. Hun viste meg veien hun hadde båret meg den gang jeg var åtte måneder gammel. Da jeg møtte min far for første gang. Det var merkelig og vanskelig.

I 2018 søkte jeg om å få gå på bibelskole. Jeg var da ferdig med bachelorgrad som sosialarbeider, så det var lett for meg å ta noen måneder fri for å lære mer om Gud og vokse åndelig. Jeg opplevde virkelig Guds fred der og det var veldig motiverende for meg. Helt mot slutten av tremånederskurset kom Øystein Åsen fra AsiaLink og underviste på skolen. Han fortalte om Guds farskjærlighet og at alt det som har skjedd i vår fortid, er noe Gud vil bruke til å velsigne oss i fremtiden. Da han omfavnet meg, skjedde det noe. Jeg hadde ofte sagt i mine bønner at jeg ville tilgi min far og glemme ham, men jeg fikk det aldri til. Da Øystein klemte meg, var det som om en stor stein av anklage bare forlot hjertet. Jeg fikk en sånn fred over meg at til denne dag får jeg gåsehud hver gang jeg snakker om det. Jeg ble forvandlet og fri. Jeg begynte å si til Gud at jeg vil takke min far for det han har gjort for meg, uansett hvordan ting har vært. Jeg bestemte meg for å oppsøke ham og si takk til ham. Før hadde jeg tenkt at jeg aldri i verden ville møte ham igjen, men nå ønsket jeg å møte ham og si at uansett hva han hadde gjort, så hadde jeg tilgitt ham. Jeg fortalte mamma også dette, og vi gråt sammen. Vi ble enige om å takke Gud for det som hadde skjedd, og det er kommet en sånn dyp fred mellom oss to etter dette.

Jeg dro for å til hjemstedet mitt etter dette, men kunne ikke finne pappa. Jeg har ennå ikke funnet ham, men jeg har gjort opp med meg selv hva jeg skal si til ham når vi en gang møtes. Etter at jeg tilga ham, har Gud velsignet meg rikt på mange måter. Jeg fikk tilbud om jobb på to ulike steder, og jeg valgte å arbeide for en kristen organisasjon som hjelper barn. Mamma og jeg bor sammen, jeg går i menigheten som pastor Daniel leder, og nå har jeg det godt.

(Fra januar 2021 vil Esther også bli en del av AsiaLinks ungdomsteam, KingLove)