Helbredet fra schizofreni!
Jeg vokste opp i en buddhistisk familie. Som Thai-folk flest visste vi ingenting om Jesus. Jeg syntes jeg hadde en god familie, selv om de kranglet hver dag. De jobbet hardt, og jeg tenkte dette var det normale liv. Men som tenåring ble jeg mer tiltrukket av mine venner enn min egen familie. Da jeg var 18 år ble jeg forelsket, men opplevde kjærlighetssorg da han gikk fra meg. På denne tiden fant vi også ut at min far hadde et forhold med hushjelpen vår. Jeg opplevde at to menn sviktet meg; min kjæreste og min far. Jeg ble helt knust innvendig. Min far stakk av fra familien og ble borte i flere måneder, og senere fant vi ut at grunnen var gjeld han hadde pådradd seg med gambling. Hele familien hadde et miserabelt liv.
Jeg fikk nye venner som introduserte meg for narkotika. Jeg var veldig egoistisk og brydde meg ikke noe om mine yngre søstre eller min mor. Jeg ville bare ha lykke for meg selv, så jeg flyttet til et område hvor det er lett å få tak i stoff. Jeg brukte amfetamin, et stoff som gjør deg veldig sterk og våken, og som også kan hjelpe deg å glemme problemer.
Jeg bodde til og fra i dette narkomiljøet, mens jeg innimellom dro hjem for å hvile ut. Dette holdt jeg på med i fem år. Da jeg kom hjem, slo min mor meg og kjeftet meg ut for at jeg oppførte meg slik. Etter at jeg begynte med narko, ble jeg schizofren; det var helt forferdelig. Jeg hørte stemmer hele tiden, stemmer som skjelte meg ut. Jeg så hallusinasjoner og jeg hørte beskjeder om at jeg skulle dra hjemmefra og vandre rundt i Bangkok. Jeg lyttet til denne stemmen og derfor ble jeg fysisk misbrukt mange ganger, seksuelt og verbalt – jeg holdt på å miste livet på grunn av denne schizofrenien.
I 1998 ble jeg arrestert for første gang. Ingen mor elle far kom for å hjelpe meg, så jeg ble sendt direkte til et stort fengsel. Dette første oppholdet varte i 73 dager. Da jeg ble løslatt, dro jeg rett tilbake til vennene mine i narkomiljøet. En dag ble jeg oppsøkt av en mann som ville ha hjelp av meg til å skaffe stoff. Han hadde ikke penger, men ga meg en gullring som pant. Da han kom klokka fire neste morgen for å få ringen tilbake mot penger, lå narkolangeren og sov, og jeg våget ikke å vekke ham. Mannen ble rasende. Han dro hjem og hentet en pistol og skjøt meg i ryggen. Jeg tok selv drosje til sykehuset, men besvimte underveis. Min mor kom på sykehuset for å hjelpe meg å betale. Da jeg ble skrevet ut etter to dager dro jeg rett tilbake til miljøet jeg var en del av.
Jeg ble stadig mer avhengig. Etter halvannet år ble jeg arrestert på nytt. Schizofrenien var skrekkelig; stemmene sa hele tiden at jeg var så forferdelig, at jeg var håpløs og at jeg burde ta livet mitt. Jeg ser i ettertid at det var Guds nåde at jeg ble arrestert på nytt i 2000. Jeg ble dømt til fengsel i 18 måneder. I denne perioden, etter en måned, visste alle at jeg ikke var normal. Jeg gråt og snakket til meg selv, til stemmene jeg hørte. En dag kom en kvinne til meg og uttrykte at hun syntes synd på meg. Hun spurte om jeg ønsket hjelp og kjærlighet, og inviterte meg til et kristent møte i kantina på fengslet. Jeg gikk dit bare fordi jeg ville ha mat; jeg var så sulten. Jeg satt der på bakerste benk, klar til å gå når som helst. Jeg hørte på det de sa og på sangene de sang, men skjønte ikke mye – jeg visste ikke om Jesus i det hele tatt. Før møtet var slutt, skulle vi be. Jeg kjente at jeg også hadde lyst til å be, og jeg begynte å si ut alt om livet mitt som var håpløst. Selv om jeg ikke visste hvem jeg ba til, så hørte jeg da en stemme i mitt hjerte – ikke i mitt hode – og den sa: «Jeg lever. Du skal aldri mer ha sorg. Elektriske sjokk gikk gjennom meg. Et lass av byrder så tung at det ikke kan beskrives, ble løftet av. For første gang i mitt liv opplevde jeg Guds fred. Fra det øyeblikket av, visste jeg at det var Jesus som snakket til meg. Jeg spurte kvinnen som hadde invitert meg om hvordan jeg kunne begynne å tro på ham, og de ledet meg i synderens bønn. Fra den dagen av begynte han sitt mirakuløse arbeid i mitt liv. Fra schizofreniens røster i hodet, hørte jeg nå Mesterens stemme i mitt hjerte. Dag etter dag ledet han meg til å tilgi. Han helbredet meg fra schizofreni der i fengslet. Forandringen var så sterk at mine medfanger begynte å spørre meg «Hvorfor er du her? Du er så vennlig, så snill, så høflig, hva gjør du her?»
Etter at jeg visste at han eksisterte, var min bønn: La meg bli som deg. Jeg visste at jeg ikke hadde noe godt i meg selv. Jeg ville ikke ha noe av meg selv mer, bare Jesus. Den hellige ånd viste meg den ene etter den andre av dem som hadde krenket og såret meg og ba meg tilgi dem, én etter én. Det var hva jeg brukte disse månedene i fengsel til å gjøre. Jeg trengte denne tiden, og gradvis ble jeg fullstendig helbredet.
Etter jeg slapp ut, dro jeg til Chiang Mai hvor jeg ble kjent med norske misjonærer – Thomas og Marit Hyttedalen. Jeg var der som lærer og så hvilken fantastisk familie dette var. Gjennom en drøm kalte Gud meg til å begynne på bibelseminar for at jeg skulle tjene ham i fengselsarbeid. Jeg ble knyttet til en organisasjon som drev med dette arbeidet, og der møtte jeg ham som nå er min mann. Vi har ei datter sammen – Grace, som er åtte år gammel. Jeg har også ei datter fra tidligere som nå er tjue; Momo. Hun har også tatt imot Herren og ble døpt i 2009.
Jeg tror ikke på dette at depresjon, schizofreni og avhengighet ikke kan bli helbredet. Jeg har opplevd at Jesus kan gjøre det.
Jeg fikk nye venner som introduserte meg for narkotika. Jeg var veldig egoistisk og brydde meg ikke noe om mine yngre søstre eller min mor. Jeg ville bare ha lykke for meg selv, så jeg flyttet til et område hvor det er lett å få tak i stoff. Jeg brukte amfetamin, et stoff som gjør deg veldig sterk og våken, og som også kan hjelpe deg å glemme problemer.
Jeg bodde til og fra i dette narkomiljøet, mens jeg innimellom dro hjem for å hvile ut. Dette holdt jeg på med i fem år. Da jeg kom hjem, slo min mor meg og kjeftet meg ut for at jeg oppførte meg slik. Etter at jeg begynte med narko, ble jeg schizofren; det var helt forferdelig. Jeg hørte stemmer hele tiden, stemmer som skjelte meg ut. Jeg så hallusinasjoner og jeg hørte beskjeder om at jeg skulle dra hjemmefra og vandre rundt i Bangkok. Jeg lyttet til denne stemmen og derfor ble jeg fysisk misbrukt mange ganger, seksuelt og verbalt – jeg holdt på å miste livet på grunn av denne schizofrenien.
I 1998 ble jeg arrestert for første gang. Ingen mor elle far kom for å hjelpe meg, så jeg ble sendt direkte til et stort fengsel. Dette første oppholdet varte i 73 dager. Da jeg ble løslatt, dro jeg rett tilbake til vennene mine i narkomiljøet. En dag ble jeg oppsøkt av en mann som ville ha hjelp av meg til å skaffe stoff. Han hadde ikke penger, men ga meg en gullring som pant. Da han kom klokka fire neste morgen for å få ringen tilbake mot penger, lå narkolangeren og sov, og jeg våget ikke å vekke ham. Mannen ble rasende. Han dro hjem og hentet en pistol og skjøt meg i ryggen. Jeg tok selv drosje til sykehuset, men besvimte underveis. Min mor kom på sykehuset for å hjelpe meg å betale. Da jeg ble skrevet ut etter to dager dro jeg rett tilbake til miljøet jeg var en del av.
Jeg ble stadig mer avhengig. Etter halvannet år ble jeg arrestert på nytt. Schizofrenien var skrekkelig; stemmene sa hele tiden at jeg var så forferdelig, at jeg var håpløs og at jeg burde ta livet mitt. Jeg ser i ettertid at det var Guds nåde at jeg ble arrestert på nytt i 2000. Jeg ble dømt til fengsel i 18 måneder. I denne perioden, etter en måned, visste alle at jeg ikke var normal. Jeg gråt og snakket til meg selv, til stemmene jeg hørte. En dag kom en kvinne til meg og uttrykte at hun syntes synd på meg. Hun spurte om jeg ønsket hjelp og kjærlighet, og inviterte meg til et kristent møte i kantina på fengslet. Jeg gikk dit bare fordi jeg ville ha mat; jeg var så sulten. Jeg satt der på bakerste benk, klar til å gå når som helst. Jeg hørte på det de sa og på sangene de sang, men skjønte ikke mye – jeg visste ikke om Jesus i det hele tatt. Før møtet var slutt, skulle vi be. Jeg kjente at jeg også hadde lyst til å be, og jeg begynte å si ut alt om livet mitt som var håpløst. Selv om jeg ikke visste hvem jeg ba til, så hørte jeg da en stemme i mitt hjerte – ikke i mitt hode – og den sa: «Jeg lever. Du skal aldri mer ha sorg. Elektriske sjokk gikk gjennom meg. Et lass av byrder så tung at det ikke kan beskrives, ble løftet av. For første gang i mitt liv opplevde jeg Guds fred. Fra det øyeblikket av, visste jeg at det var Jesus som snakket til meg. Jeg spurte kvinnen som hadde invitert meg om hvordan jeg kunne begynne å tro på ham, og de ledet meg i synderens bønn. Fra den dagen av begynte han sitt mirakuløse arbeid i mitt liv. Fra schizofreniens røster i hodet, hørte jeg nå Mesterens stemme i mitt hjerte. Dag etter dag ledet han meg til å tilgi. Han helbredet meg fra schizofreni der i fengslet. Forandringen var så sterk at mine medfanger begynte å spørre meg «Hvorfor er du her? Du er så vennlig, så snill, så høflig, hva gjør du her?»
Etter at jeg visste at han eksisterte, var min bønn: La meg bli som deg. Jeg visste at jeg ikke hadde noe godt i meg selv. Jeg ville ikke ha noe av meg selv mer, bare Jesus. Den hellige ånd viste meg den ene etter den andre av dem som hadde krenket og såret meg og ba meg tilgi dem, én etter én. Det var hva jeg brukte disse månedene i fengsel til å gjøre. Jeg trengte denne tiden, og gradvis ble jeg fullstendig helbredet.
Etter jeg slapp ut, dro jeg til Chiang Mai hvor jeg ble kjent med norske misjonærer – Thomas og Marit Hyttedalen. Jeg var der som lærer og så hvilken fantastisk familie dette var. Gjennom en drøm kalte Gud meg til å begynne på bibelseminar for at jeg skulle tjene ham i fengselsarbeid. Jeg ble knyttet til en organisasjon som drev med dette arbeidet, og der møtte jeg ham som nå er min mann. Vi har ei datter sammen – Grace, som er åtte år gammel. Jeg har også ei datter fra tidligere som nå er tjue; Momo. Hun har også tatt imot Herren og ble døpt i 2009.
Jeg tror ikke på dette at depresjon, schizofreni og avhengighet ikke kan bli helbredet. Jeg har opplevd at Jesus kan gjøre det.