Vår medarbeider i Kambodsja, Ted Olbrich, har sendt oss denne betraktningen til ettertanke:
«Noen ting kan vi ikke forklare. Pastor El Sims datter døde av leukemi for omkring ti år siden. Dagen etter drog vår områdeleder, Long Kit, til stedet for å forrette begravelsen. Da han kom frem, knelte han ned ved siden av den døde kroppen for å be sammen med hennes far, El Sim. Datteren, som da hadde vært død i nær to dager, reiste seg opp, og er lys levende den dag i dag – frisk av kreftsykdommen, dette på tross av to mislykkede margtransplantasjoner i Australia.
|
Så spoler vi kjapt ti år frem i tid, til september 2015: Kanskje var problemet at vi ikke visste diagnosen for 14 år gamle Elizabeth, som bodde i vårt barnehjem i Krava. Hun døde av leukemi forrige måned. Jeg trodde hun hadde fått en slags blødning; hun var oppe om morgenen og pratet med venner, og samme kvelden gikk hun til Jesus. Hun hadde stor tro og tillit til Herren. Det var ingen som følte seg ledet til å be om at Elizabeth skulle bli reist opp igjen fra de døde, men vi visste hvor hun var og hvor glad hun var nå. Kanskje har det med dette verset å gjøre: ‘Uten at hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt’ (Johannes 12:24). I begravelsen hennes var det mer enn 100 mennesker som tok imot Herren, 60 av dem klassekamerater fra skolen.»
|