Vår medarbeider i Kambodsja, Ted Olbrich, har sendt oss denne betraktningen til ettertanke:
«Noen ting kan vi ikke forklare. Pastor El Sims datter døde av leukemi for omkring ti år siden. Dagen etter drog vår områdeleder, Long Kit, til stedet for å forrette begravelsen. Da han kom frem, knelte han ned ved siden av den døde kroppen for å be sammen med hennes far, El Sim. Datteren, som da hadde vært død i nær to dager, reiste seg opp, og er lys levende den dag i dag – frisk av kreftsykdommen, dette på tross av to mislykkede margtransplantasjoner i Australia.
|
Så spoler vi kjapt ti år frem i tid, til september 2015: Kanskje var problemet at vi ikke visste diagnosen for 14 år gamle Elizabeth, som bodde i vårt barnehjem i Krava. Hun døde av leukemi forrige måned. Jeg trodde hun hadde fått en slags blødning; hun var oppe om morgenen og pratet med venner , og samme kvelden gikk hun til Jesus. Hun hadde stor tro og tillit til Herren. Det var ingen som følte seg ledet til å be om at Elizabeth skulle bli reist opp igjen fra de døde, men vi visste hvor hun var og hvor glad hun var nå. Kanskje har det med dette verset å gjøre: ‘Uten at hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt’ (Johannes 12:24). I begravelsen hennes var det mer enn 100 mennesker som tok imot Herren, 60 av dem klassekamerater fra skolen.»
|