Jesus kjøpte sjelen hennes tilbake!
Hun kom inn på hotellrommet vårt i Hanoi – jeg glemmer det ikke. Denne jentas ansikt lyste av Guds herlighet og fred på en måte jeg sjelden har sett. Jeg kunne ikke holde meg, og sa det derfor til henne straks vi var presentert for hverandre: “Det lyser sånn av ansiktet ditt!” Svaret hun gav, var et spørsmål: “Trenger jeg da å si noe mer?”
Sou (ikke hennes rette navn) var kommet for å fortelle sin livshistorie. Hvordan ting var før hun møtte Jesus, og hvordan det er nå. Hun forteller: “Foreldrene mine er pensjonerte offentlig ansatte. Min far hadde en høy posisjon. Men fordi han nektet å ta imot bestikkelser, var han ikke rik. Jeg hadde en god barndom. Jeg vokste opp med foreldre som elsket meg. Men hjemmet vårt var delt, min mor praktiserte fedredyrkelse, kombinert med buddhisme, mens faren min var kommunist og ateist. Da jeg var 18 år kom jeg – uten forståelig grunn – inn i en dyp depresjon. Dette var i 1990-91. Faren min sørget for å få meg til sykehus, så jeg var på mentalsykehus i fire måneder. Jeg fikk elektriske støt og medikamentell behandling. Det hjalp noe, men i 1993 ble jeg igjen innlgt på sykehus. Denne gangen varte depresjonen mer enn fire år. Behandlingen hjalp ikke. Legene sa til meg: Ingenting kan hjelpe deg. Du må bare leve slik resten av livet.
Jeg ble suicidal, til mine foreldres frykt og fortvilelse. Jeg dynket meg en dag med diesel og ville sette fyr på meg. Men en av de andre pasientene kom inn og fikk se hva jeg holdt på med, og ringte foreldrene mine. Fordi denne pasienten kom inn og forstyrret meg, ble jeg redd og mistet konsentrasjonen, så jeg ikke kunne få satt fyr på meg.”
Legen hadde også advart foreldrene hennes mot faren for selvmord. Etter denne hendelsen ba han om et møte med hele familien. – “Mens pappa tydde til sykehus, inviterte min mor buddhistiske spåmenn for å prøve å få Buddha til å hjelpe meg. Hun solgte sjelen min til Pagoden, altså til det buddhistiske templet. Mamma inviterte buddhistiske munker for å gjøre påkallelser for meg, mange ganger. Hun solgte sjelen min til flere guder i ulike templer, for å få gudene til å beskytte meg. En dag ble jeg invitert av en kvinne som eide et buddhistisk tempel, og som også var trollkvinne. Hun hadde hørt om ei dame som het Ling, og som var berømt fordi hun var svært dyktig til å preke. Trollkvinnen mente Ling måtte ha svært sterk kontakt med gudene, derfor hadde hun bedt henne komme og preke i templet sitt. Til dette møtet ble også jeg invitert”, forteller Sou. – “Møtet fant sted akkurat på en av de dagene da jeg ifølge munkenes pålegg skulle brenne røkelsespinner, noe jeg måtte gjøre fem ganger i måneden.”
Dette skjedde i 1996. Sou forteller at denne kvinnen ved navn Ling prekte et enkelt budskap om Gud, der i Pagoden. Hun talte ikke lenge. Ingenting spesielt skjedde heller. Men Sou ble invitert til et nytt møte neste søndag. Da tok de fleste imot Kristus, - også Sou og trollkvinnen som eide templet. “Denne natten, for første gang på mange år, kunne jeg sove uten å ta piller”, forteller Sou. Etter dette bestemte hun seg for å kutte ut alle medisinene. Foreldrene ble både fortvilet og sinte; de hadde brukt masse penger på behandlingen av henne og tenkte nå at alt ville være forgjeves. Så de forbannet henne for den avgjørelsen hun tok. Men Sou svarte dem: “Jeg kommer aldri til å bli syk igjen.” Så samlet hun alle avgudsgjenstandene og brant dem. Medisinene, som hadde fratatt henne søvnen som bivirkning, kastet hun også.
I 1997 opplevde Sou at familien begynte å forfølge henne. Broren hennes kom og sa til henne: “Enten forlater du Gud, eller du kommer deg ut av huset her.” Sou svarte: “Jeg forlater ALDRI Gud.” Så dro hun hjemmefra. Hun fikk lov å ta inn hos noen slektninger i en by et stykke unna. Etter elleve dager ringte faren hennes og sa hun måtte komme hjem igjen, fordi det var så mye å gjøre. Så dro hun hjem, for – som hun sier – “man må lyde faren sin”. Pastor Ling, som hadde forkynt evangeliet for henne da hun ble frelst, ga henne råd: – “Neste gang broren din vil jage deg, sier du til ham at dette er det bare foreldre som har rett til å avgjøre.” Sou fortsatte å dyrke Gud. – “De godtar det ikke, men kan ikke gjøre noe. Pappa elsker meg, han skjeller aldri på meg – enda nabolaget hetser ham og sier han er en dårlig mann som tillater dattera si å følge en fremmed religion. Moren og søsteren har på en måte også har akseptert Gud, men de er ikke sterke kristne, de halter til begge sider. De dyrker fortsatt avgudene.”
Jeg ble suicidal, til mine foreldres frykt og fortvilelse. Jeg dynket meg en dag med diesel og ville sette fyr på meg. Men en av de andre pasientene kom inn og fikk se hva jeg holdt på med, og ringte foreldrene mine. Fordi denne pasienten kom inn og forstyrret meg, ble jeg redd og mistet konsentrasjonen, så jeg ikke kunne få satt fyr på meg.”
Legen hadde også advart foreldrene hennes mot faren for selvmord. Etter denne hendelsen ba han om et møte med hele familien. – “Mens pappa tydde til sykehus, inviterte min mor buddhistiske spåmenn for å prøve å få Buddha til å hjelpe meg. Hun solgte sjelen min til Pagoden, altså til det buddhistiske templet. Mamma inviterte buddhistiske munker for å gjøre påkallelser for meg, mange ganger. Hun solgte sjelen min til flere guder i ulike templer, for å få gudene til å beskytte meg. En dag ble jeg invitert av en kvinne som eide et buddhistisk tempel, og som også var trollkvinne. Hun hadde hørt om ei dame som het Ling, og som var berømt fordi hun var svært dyktig til å preke. Trollkvinnen mente Ling måtte ha svært sterk kontakt med gudene, derfor hadde hun bedt henne komme og preke i templet sitt. Til dette møtet ble også jeg invitert”, forteller Sou. – “Møtet fant sted akkurat på en av de dagene da jeg ifølge munkenes pålegg skulle brenne røkelsespinner, noe jeg måtte gjøre fem ganger i måneden.”
Dette skjedde i 1996. Sou forteller at denne kvinnen ved navn Ling prekte et enkelt budskap om Gud, der i Pagoden. Hun talte ikke lenge. Ingenting spesielt skjedde heller. Men Sou ble invitert til et nytt møte neste søndag. Da tok de fleste imot Kristus, - også Sou og trollkvinnen som eide templet. “Denne natten, for første gang på mange år, kunne jeg sove uten å ta piller”, forteller Sou. Etter dette bestemte hun seg for å kutte ut alle medisinene. Foreldrene ble både fortvilet og sinte; de hadde brukt masse penger på behandlingen av henne og tenkte nå at alt ville være forgjeves. Så de forbannet henne for den avgjørelsen hun tok. Men Sou svarte dem: “Jeg kommer aldri til å bli syk igjen.” Så samlet hun alle avgudsgjenstandene og brant dem. Medisinene, som hadde fratatt henne søvnen som bivirkning, kastet hun også.
I 1997 opplevde Sou at familien begynte å forfølge henne. Broren hennes kom og sa til henne: “Enten forlater du Gud, eller du kommer deg ut av huset her.” Sou svarte: “Jeg forlater ALDRI Gud.” Så dro hun hjemmefra. Hun fikk lov å ta inn hos noen slektninger i en by et stykke unna. Etter elleve dager ringte faren hennes og sa hun måtte komme hjem igjen, fordi det var så mye å gjøre. Så dro hun hjem, for – som hun sier – “man må lyde faren sin”. Pastor Ling, som hadde forkynt evangeliet for henne da hun ble frelst, ga henne råd: – “Neste gang broren din vil jage deg, sier du til ham at dette er det bare foreldre som har rett til å avgjøre.” Sou fortsatte å dyrke Gud. – “De godtar det ikke, men kan ikke gjøre noe. Pappa elsker meg, han skjeller aldri på meg – enda nabolaget hetser ham og sier han er en dårlig mann som tillater dattera si å følge en fremmed religion. Moren og søsteren har på en måte også har akseptert Gud, men de er ikke sterke kristne, de halter til begge sider. De dyrker fortsatt avgudene.”
”I 1998 sendte kirken meg sørover for å få bibeltrening. Jeg var ung i troen, men jeg ble en god student. Jeg la også på meg 6-7 kilo mens jeg var der sør. Penger fra AsiaLink’s givere gjorde det mulig for meg å få denne opplæringen og treningen. Så, i år 2000, drog jeg til et annet sted for å be og faste. Jeg fastet i tre dager, og dro deretter på en tre dagers trenings- og tilbedelsessamilng.”
Sou forteller at hun, i løpet av disse tre dagene, ble jeg bedt mye for. Hun forteller at mange ånder var i henne, fordi moren hadde solgt sjelen hennes til en rekke buddhistiske templer – i håp om at datteren kunne bli frisk. Disse åndene kom nå ut under forbønn. De som var rundt henne, fortalte henne etterpå at hun hadde rullet med øynene, frådet og kastet opp. Dette anser de å være typiske tegn på besettelse. Like etter ble hun døpt i Den hellige Ånd, og ble fullstendig fri. Alt ble nytt; det ble lettere å studere, hun ble mer intelligent, forsto bedre og husket ting bedre. Siden har hun vært med på ulike treninger, og hun studerer nå teologi i henhold til internasjonal standard.
“En kveld i 2002 spurte min mor: Hva om jeg også vil bli kristen? Dette var sent på kvelden, men likevel ba vi sammen og hun tok i mot. Seks personer i min famile har akseptert Kristus, og fire av disse er allerede døde. Onkelen min, en sterk kommunist, tok imot Jesus etter at jeg vitnet for ham. Ti dager senere døde han. Jeg har også vitnet for søstera mi. Hun sliter mye med sykdom; både fysiske og psykiske problemer liknende de jeg hadde. Jeg er overbevist om at årsaken er demoner, for også søstera mi er blitt solgt til pagoden av vår mor.”
Sou leder nå en menighet langt nord i Vietnam, sammen med Ling; evangelisten som først forkynte evangeliet for henne. Den 2. oktober 2005 er de samlet til gudstjeneste. Plutselig stormer politiet inn midt i møtet. Det er tolv personer til stede. Hun som åpner hjemmet sitt for at de kan møtes der, var tidligere heks. Sou forteller at politiet går brutalt til verks, krenker og slår de to kvinnene i alles påsyn. Dette skjedde bare uker før AsiaLink møtte de to kvinnelige menighetslederne i hemmelighet. Kroppene bar fortsatt tegn på politiets brutalitet. For å redusere problemene, vil de to nå dele menigheten og begynne å samles på to forskjellige steder. Å gi opp, er ikke aktuelt. Sou forteller at hun fikk to veldig konkrete visjoner av Gud i 1997:
“Jeg så en jernport som var stengt, den sto i T-krysset ved veien til det distriktet jeg jobber i. Ei lita dør i jernporten åpnet seg, og jeg så meg selv gå gjennom denne døra og bare fortsette videre. Den andre visjonen var slik: Jeg så sola gå opp. De svarte skyene delte seg, og bare blåste vekk. Lyste ble helt klart”
Inspirert av disse to synene fortsetter Sou tjeneste i Nord-Vietnam. Du kan støtte henne og hennes medarbeider Ling, med dine bønner!
”I 1998 sendte kirken meg sørover for å få bibeltrening. Jeg var ung i troen, men jeg ble en god student. Jeg la også på meg 6-7 kilo mens jeg var der sør. Penger fra AsiaLink’s givere gjorde det mulig for meg å få denne opplæringen og treningen. Så, i år 2000, drog jeg til et annet sted for å be og faste. Jeg fastet i tre dager, og dro deretter på en tre dagers trenings- og tilbedelsessamilng.”
Sou forteller at hun, i løpet av disse tre dagene, ble jeg bedt mye for. Hun forteller at mange ånder var i henne, fordi moren hadde solgt sjelen hennes til en rekke buddhistiske templer – i håp om at datteren kunne bli frisk. Disse åndene kom nå ut under forbønn. De som var rundt henne, fortalte henne etterpå at hun hadde rullet med øynene, frådet og kastet opp. Dette anser de å være typiske tegn på besettelse. Like etter ble hun døpt i Den hellige Ånd, og ble fullstendig fri. Alt ble nytt; det ble lettere å studere, hun ble mer intelligent, forsto bedre og husket ting bedre. Siden har hun vært med på ulike treninger, og hun studerer nå teologi i henhold til internasjonal standard.
“En kveld i 2002 spurte min mor: Hva om jeg også vil bli kristen? Dette var sent på kvelden, men likevel ba vi sammen og hun tok i mot. Seks personer i min famile har akseptert Kristus, og fire av disse er allerede døde. Onkelen min, en sterk kommunist, tok imot Jesus etter at jeg vitnet for ham. Ti dager senere døde han. Jeg har også vitnet for søstera mi. Hun sliter mye med sykdom; både fysiske og psykiske problemer liknende de jeg hadde. Jeg er overbevist om at årsaken er demoner, for også søstera mi er blitt solgt til pagoden av vår mor.”
Sou leder nå en menighet langt nord i Vietnam, sammen med Ling; evangelisten som først forkynte evangeliet for henne. Den 2. oktober 2005 er de samlet til gudstjeneste. Plutselig stormer politiet inn midt i møtet. Det er tolv personer til stede. Hun som åpner hjemmet sitt for at de kan møtes der, var tidligere heks. Sou forteller at politiet går brutalt til verks, krenker og slår de to kvinnene i alles påsyn. Dette skjedde bare uker før AsiaLink møtte de to kvinnelige menighetslederne i hemmelighet. Kroppene bar fortsatt tegn på politiets brutalitet. For å redusere problemene, vil de to nå dele menigheten og begynne å samles på to forskjellige steder. Å gi opp, er ikke aktuelt. Sou forteller at hun fikk to veldig konkrete visjoner av Gud i 1997:
“Jeg så en jernport som var stengt, den sto i T-krysset ved veien til det distriktet jeg jobber i. Ei lita dør i jernporten åpnet seg, og jeg så meg selv gå gjennom denne døra og bare fortsette videre. Den andre visjonen var slik: Jeg så sola gå opp. De svarte skyene delte seg, og bare blåste vekk. Lyste ble helt klart”
Inspirert av disse to synene fortsetter Sou tjeneste i Nord-Vietnam. Du kan støtte henne og hennes medarbeider Ling, med dine bønner!