Sønn av en stammeleder

Av Øystein  Åsen 01.09.22
Til daglig kaller vi ham bare «Rudy», men hans formelle tittel og navn er Datu Rodolfo Mande. Rudy fyller 50 senere dette året. Han har en livshistorie utenom det vanlige, og Jesus er en svært viktig del av den historien. Men vi tar det fra begynnelsen – som også er nokså ulik det vi er vant til.

TALLRIK FAMILIE

​Rudy tilhører en stamme som heter Matigsalug. De holder til i fjellene utenfor millionbyen Davao, på det sørlige Filippinene. Historisk er dette nomader som flytter rundt, og på grunn av det gikk Rudy første klasse tre ganger, forteller han mens han ler godt. Stammen har eget språk, egen religion og kultur og har tradisjonelt levd helt adskilt fra livet i byen. Rudys far var «chief» eller stammeleder i sitt område, med ansvar for et tusentalls mennesker. Han hadde tre koner og atten barn. Flerkoneri er normalt i stammen, særlig for folk med posisjon. Det ses på som et uttrykk for ære og makt at en mann har mange barn, og da kan det også være praktisk med flere koner. Det fins totalt elleve slike stammer i områdene rundt Davao, og sammen med muslimene er disse stammene unntatt fra det generelle forbudet mot polygami på Filippinene. 

ALDER INGEN HINDRING

​Rudy var barn nummer sju i flokken, sønn av kone nummer to. Han forteller at kone nummer én alltid er den viktigste, men at slike høytstående menn gjerne skaffer seg en ny kone når de synes at den første begynner å bli gammel. Det er normalt arrangerte ekteskap der det ikke er noe alternativ for den utvalgte kvinnen å svare nei. I løpet av samtalen med Rudy får vi vite at hans far var 54 år gammel da han giftet seg med kone nummer tre – og hun var sytten. 

FATTIGDOM

​Selv om far til Rudy var både leder og relativt velstående, forteller han at de opplevde mye fattigdom i oppveksten, inkludert mangel på mat. Feilernæring var utbredt. De overlevde først og fremst på ris, men i perioder av året hadde de ikke noe annet enn ‘maruti’, en slags melblanding. Men, som Rudy sier: «Pris skje Gud, vi levde opp, alle atten». Han fikk mest kjærlighet fra sin biologiske mor, forståelig nok, men barna måtte la se oppdra av alle mødrene i huset. Far var fjern; han var stammeleder og brukte tiden på å ha møter med folk i lokalsamfunnet. Det manglet ikke på konflikter og stridigheter som måtte håndteres, både internt i stammegruppen og i forhold til andre stammer. Interessekonflikt rundt landområder var en gjenganger. 

ET VERS TREFFER HJERTET

​Matigsalug -stammen hadde sin egen religion – Paloban. De ofret dyr til noen gudinner, noen avguder. I 1987 kom den første kristne misjonæren til landsbyen der Rudy bodde – han var da femten år gammel. Den hellige ånd brukte et vers fra Bibelen så det gikk rett i hjertet på tenåringen: «Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh. 1:12). Faren likte ikke at sønnen begynte å følge en annen religion. «Jeg har også min gud, og du trenger ikke introdusere noen ny gud for meg» sa han. Det ble såpass vanskelig at Rudy endte opp med å flytte ut og bo sammen med denne misjonæren som da hadde bosatt seg i området. Der hadde de bibelstudium hver fredag. Rudy sluttet selv på skole, sytten år gammel – etter et år på high-school eller videregående. Da dro han selv ut som evangelist til et område langt unna hjemstedet sitt. Han møtte på mange utfordringer. Det fantes ingen annen måte å ta seg frem på enn å gå til fots, opp høye fjell og ned dype daler. Det var både vanskelig og farlig å gå rundt i disse områdene, krevende å finne mat og dessuten møtte han mye motstand når han begynte å fortelle folk om Jesus. Men etter en tid var det noen få som tok imot, fra starten av to-tre familier. Når Den hellige ånd begynte å berøre disse menneskenes hjerter, ble det stor forandring. I ti år bodde Rudy i en landsby som heter Bukidnon og arbeidet som evangelist og pastor der. Han brukte et år på å lære dem å lese og skrive. Dette åpnet hjertene for Kristus hos mange av dem og ble det viktigste redskapet til at Guds ord kunne spre seg.

FAMILIEMIRAKEL

​Fem år etter at Rudy møtte Jesus, tok hans far imot den kristne troen. Etter dette har alle de atten barna forlatt sin tidligere religion og blitt Jesus-etterfølgere – også de tre konene. Rudys far døde i en alder av 64 år, og både kone én og kone to er også døde nå. Den store familien er aktive i kirka i Marilog, landsbyen hvor familien hører til. Jeg hadde gleden av å besøke denne landsbyen i april og fikk med egne øyne se og oppleve feststemningen da de troende fra alle generasjoner møttes for å tilbe Herren Jesus Kristus. Gud har betrodd Rudy mye ansvar og mange muligheter. Han er blitt valgt som leder for samtlige elleve stammer i Davao-området, deriblant seks muslimske grupper. Han er innvalgt som disse gruppenes representant i Davaos byråd og har på den måten unike muligheter til å påvirke. Rudy brenner for flere saker. Han er levende opptatt av å hjelpe ungdommene fra stammeområdene til å få skolegang. Han kombinerer dette engasjementet med en målrettet strategi for å gi ungdommene troen på Jesus. I tillegg er han en drivkraft bak arbeidet med å forkynne evangeliet til nye områder innover fjellene, og med å samle kristne fra ulike kirkesamfunn til å stå sammen for Jesus. Alt dette kan du lese mer om på de kommende sidene.