Guds trofasthet i trofasthet og okkupasjon
Jeg er Nuh May fra Myanmar. Jeg har vært en del av AsiaLinks globale ungdomsteam (KingLove Global) siden mars 2019. Under Aung San Suu Kyis styre var Myanmar blitt et land i utvikling, på områder som helse, utdanning og næringsliv. Optimismen rådde og vi hadde det godt. Jeg var i gang med å lokalisere et trykkeri for å trykke evangeliseringsheftet «Passet til Kjærlighetens Rike» som vi i KingLove-teamet har oversatt til flere språk, blant annet burmesisk.
Huset der Nuh May bor.
|
Grytidlig på morgenen, den 1. februar rundt klokken 03:00, ringte min søster meg fra Canada. Hun fortalte at Aung San Suu Kyi var satt i husarrest og militæret hadde gjennomført kupp. Noe av det første vi merket var at internett og telefonlinjer ble ustabile. Det var et sjokk. Det føltes som fremtiden hadde forsvunnet i løpet av natten. Jeg skyndte meg til banken for å få tatt ut penger, men alle minibanker var ute av funksjon på grunn av linjebrudd. Det var lange køer utenfor alle banker og butikker. Prisene gikk til himmels, og for virkelig fattige mennesker ble det svært vanskelig å få tak i mat.
|
Vi hadde ikke drømt om dette, og følgelig heller ikke planlagt for sånt. Nedstengning av internett og telefon etterlot oss i total uvisshet om hva som ville skje. Hvem kunne vi stole på? Hvem ville opptre som helt, og hvem ville støtte militæret? Etter noen dager kom nettet tilbake og vi kunne få ut noe penger fra banken, men kun mindre beløp. Jeg greide også å få sendt noen penger til støtte for Joshua som bor i Kawthaung sør, i landet – han er en av AsiaLinks evangelister.
AsiaLink har sendt støtte for at vi skulle hjelpe fattige og lidende her i Yangon. Den første tiden etter kuppet kunne jeg gå ut i gatene og distribuere hjelp. Jeg var også med å demonstrere mot militæret, og folk fra menigheten vår hadde utendørs bønnemøter. Men snart begynte soldater og politi å bruke våpen. De er ekstremt voldelige og inhumane. Det var skyting nær huset vårt, og det ble umulig å gå ut i gata slik vi pleide. De store demonstrasjonene opphørte og mange folk reiste til andre deler av landet for å unnslippe militærets råskap.
AsiaLink har sendt støtte for at vi skulle hjelpe fattige og lidende her i Yangon. Den første tiden etter kuppet kunne jeg gå ut i gatene og distribuere hjelp. Jeg var også med å demonstrere mot militæret, og folk fra menigheten vår hadde utendørs bønnemøter. Men snart begynte soldater og politi å bruke våpen. De er ekstremt voldelige og inhumane. Det var skyting nær huset vårt, og det ble umulig å gå ut i gata slik vi pleide. De store demonstrasjonene opphørte og mange folk reiste til andre deler av landet for å unnslippe militærets råskap.
Nuh May med familien sin.
Den første tiden etter kuppet var det lite spredning av Covid 19 her, pris skje Gud. Men fra mai måned begynte viruset å spre seg i Chin State, som jeg kommer fra. Den sivile motstandsbevegelsen, CDM, har bidradd til å spre viruset, siden mange mennesker fra Yangon har dradd til Chin state og andre områder for å få militær opplæring. Mange leger og sykepleiere har også sluttet seg til motstandsbevegelsen, med det resultat et at det er stor mangel på kvalifisert helsepersonell. Det var svært vanskelig å få tak i oksygen, og vi hørte om både kjendiser og rikfolk som døde av Covid. Det har vært veldig mange dødsfall her den siste tiden. I sommer ble min mor syk, uten at vi visste hvordan. Men takk til Jesus – to dager før hun mistet lukt og smak, hadde menigheten vår etablert et Covid kriseteam. I dette teamet var det tre unge leger som alle var engasjert i motstandsbevegelsen. Jeg fikk kontakt med en av dem, og straks fikk vi tilsendt en pakke med medisiner. Snart var vi syke, alle fem i familien min, og i en periode klarte jeg ikke å lage mat. Da fikk vi mat levert på døren av folk fra menigheten. Min far er i 70-årene og har diabetes, så han var i høyrisikogruppe, men jeg hadde regelmessig kontakt med legen. Jeg hadde et apparat til å måle oksygeninnholdet i blodet hans og informerte daglig legen om situasjonen. Da pappa ble svært dårlig, sendte pastoren vår en stor oksygentank. Nå er han på bedringens vei, og det er stort kjærlighetsmirakel fra Gud at vi alle er i live.
Måling av oksygeninnhold, pappas hånd.
|
Pappa med gassbeholder.
|
Pappa i rullestol på sykehuset.
|
I Myanmar er det vanlig at folk er flaue for at andre får vite at de er syke, men jeg fortalte alle i KingLove-teamet om situasjonen og fikk dem til å be for meg. Selv var jeg så travel med å ta vare på alle hjemme at jeg ikke greide å sette meg ned for å be. Denne perioden har lært meg mye. Jeg var så redd for sykdom og lidelse fordi jeg tenkte at jeg ikke ville klare å håndtere det. Men Gud har lært meg at Han er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Uten Gud hadde min far aldri overlevd, for han var virkelig syk. Naboene våre er forundret over at vi alle lever. Helt fra vi ble syke, har vi erklært at denne sykdommen ikke er til døden, men for å fremme Guds ære. Vi er forberedt på at situasjonen i landet vårt bare vil bli vanskeligere, men vi holder opp disse ordene fra Samle 91, 14-16: «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»
Røntgen av pappas lunger.
|
Pappa spiser for første gang etter sykdommen.
|