Duc ble nesten drept av sin egen bror
Mitt navn er Duc. Jeg er far til tre gutter og tre jenter. Før jeg ble kjent med Kristus, var jeg buddhist. Det bor 59 familier med rundt 300 mennesker i landsbyen min, og fem av disse 59 familiene var kristne på den tiden.
Jeg hadde hørt om Jesus, men trodde ikke før en evangelist ved navn Tham kom til landsbyen vår for å dele evangeliet i 2015. Han sa at Gud er skaperen som skapt oss, og vi trenger å tilbe ham som vår Gud. Han forklarte at det vi var oppdradd til å tro på, ikke var sant. Jeg tok imot hans budskap, lærte sannheten å kjenne og åpnet hjertet mitt for Kristus i juli 2015. Etter dette bestemte jeg meg for å kaste alteret vi hadde i hjemmet. Min kone og våre barn ble også kristne. Fra den dagen jeg ble kjent med Jesus, har jeg forstått hans hjerte for mennesker. Jeg føler meg full av fred og glede i Ham hver dag.
I desember 2015 ringte broren min politiet, og de kom for å tvinge meg til ikke å følge Jesus. Men jeg gir ikke opp å følge ham. Jeg sa at jeg tror på Jesus og at jeg ikke gjør noe galt, jeg kan ikke skade noen. Etter en stund dro de, men min bror og hans familie hatet meg virkelig fordi jeg var en kristen.
Klokken sju på morgenen den en dag i februar 2017 var jeg på vei hjem fra et bønnemøte. Jeg kjørte forbi min brors hus på motorsykkelen min, og veien var ikke bra, så jeg måtte kjøre langsomt. Jeg hadde mine to døtre på tolv og tretten år med meg. Plutselig kom min bror løpende med en stor og lang kniv og prøvde å drepe meg. Døtrene mine ble så redde; de hoppet av motorsykkelen og løp for livet. Min bror fikk tak i meg og hogg meg med kniven i ansiktet, skulderen og armen. Han kuttet nesten av den høyre hånden min. Plutselig hørte jeg en røst inni meg som sa: «Løp, løp!» Jeg begynte å løpe alt jeg kunne mens blodet strømmet ut av kroppen min. Broren min løp etter, men da han ikke klarte å ta meg igjen, gikk han tilbake til huset sitt for å hente motorsykkelen sin. Han ville kjøre etter meg for å forsikre seg om at han fikk meg drept. Den ene dattera hans forsto hva faren holdt på med, så hun greide å hindre ham.
Mine to døtre kom hjem og fortalte til familien min hva som hadde hendt. En av sønnene mine løp da dit motorsykkelen min lå og begynte å kjøre rundt og lete etter meg. Da han fant meg, ringte han straks etter ambulanse for å få tatt meg med til sykehuset – som ligger omkring hundre kilometer unna. Da sykebilen kom, var klokka blitt ni. De fikk meg inn i ambulansen, hvor jeg svimte av på grunn av blodtapet. De holdt på å operere meg helt frem til klokka fem på ettermiddagen for å redde hånden min. Jeg overlevde, men da jeg våknet kunne jeg ikke se. Takk til Gud – etter tre dager fikk jeg synet tilbake! Jeg tror at det var Gud som reddet meg. Mange mennesker i landsbyen min var helt sikre på at jeg kom til å dø av så alvorlige skader som jeg hadde fått. Da de, en uke senere, fikk høre at jeg var i live, kunne de ikke forstå at det var mulig. Sannelig var det Gud som helbredet meg. Hvis ikke, hadde jeg ikke levd nå. Jeg er så takknemlig.
Da jeg kom tilbake til landsbyen min, begynte jeg å fortelle til folk hvilken mektig Gud jeg har. Mange av dem ble frelst. I dag er det 20 av 59 familier hos oss som følger Jesus. Broren min døde for et år siden. Jeg har tilgitt ham og ber om at Gud også må tilgi hans synd. Dessuten prøver jeg alt jeg kan å dele evangeliet med min brors kone og hans barn, slik at de også kan bli frelst. Nå vet jeg sannheten, jeg tilber Gud som min Skaper og Frelser. Halleluja!
Jeg hadde hørt om Jesus, men trodde ikke før en evangelist ved navn Tham kom til landsbyen vår for å dele evangeliet i 2015. Han sa at Gud er skaperen som skapt oss, og vi trenger å tilbe ham som vår Gud. Han forklarte at det vi var oppdradd til å tro på, ikke var sant. Jeg tok imot hans budskap, lærte sannheten å kjenne og åpnet hjertet mitt for Kristus i juli 2015. Etter dette bestemte jeg meg for å kaste alteret vi hadde i hjemmet. Min kone og våre barn ble også kristne. Fra den dagen jeg ble kjent med Jesus, har jeg forstått hans hjerte for mennesker. Jeg føler meg full av fred og glede i Ham hver dag.
I desember 2015 ringte broren min politiet, og de kom for å tvinge meg til ikke å følge Jesus. Men jeg gir ikke opp å følge ham. Jeg sa at jeg tror på Jesus og at jeg ikke gjør noe galt, jeg kan ikke skade noen. Etter en stund dro de, men min bror og hans familie hatet meg virkelig fordi jeg var en kristen.
Klokken sju på morgenen den en dag i februar 2017 var jeg på vei hjem fra et bønnemøte. Jeg kjørte forbi min brors hus på motorsykkelen min, og veien var ikke bra, så jeg måtte kjøre langsomt. Jeg hadde mine to døtre på tolv og tretten år med meg. Plutselig kom min bror løpende med en stor og lang kniv og prøvde å drepe meg. Døtrene mine ble så redde; de hoppet av motorsykkelen og løp for livet. Min bror fikk tak i meg og hogg meg med kniven i ansiktet, skulderen og armen. Han kuttet nesten av den høyre hånden min. Plutselig hørte jeg en røst inni meg som sa: «Løp, løp!» Jeg begynte å løpe alt jeg kunne mens blodet strømmet ut av kroppen min. Broren min løp etter, men da han ikke klarte å ta meg igjen, gikk han tilbake til huset sitt for å hente motorsykkelen sin. Han ville kjøre etter meg for å forsikre seg om at han fikk meg drept. Den ene dattera hans forsto hva faren holdt på med, så hun greide å hindre ham.
Mine to døtre kom hjem og fortalte til familien min hva som hadde hendt. En av sønnene mine løp da dit motorsykkelen min lå og begynte å kjøre rundt og lete etter meg. Da han fant meg, ringte han straks etter ambulanse for å få tatt meg med til sykehuset – som ligger omkring hundre kilometer unna. Da sykebilen kom, var klokka blitt ni. De fikk meg inn i ambulansen, hvor jeg svimte av på grunn av blodtapet. De holdt på å operere meg helt frem til klokka fem på ettermiddagen for å redde hånden min. Jeg overlevde, men da jeg våknet kunne jeg ikke se. Takk til Gud – etter tre dager fikk jeg synet tilbake! Jeg tror at det var Gud som reddet meg. Mange mennesker i landsbyen min var helt sikre på at jeg kom til å dø av så alvorlige skader som jeg hadde fått. Da de, en uke senere, fikk høre at jeg var i live, kunne de ikke forstå at det var mulig. Sannelig var det Gud som helbredet meg. Hvis ikke, hadde jeg ikke levd nå. Jeg er så takknemlig.
Da jeg kom tilbake til landsbyen min, begynte jeg å fortelle til folk hvilken mektig Gud jeg har. Mange av dem ble frelst. I dag er det 20 av 59 familier hos oss som følger Jesus. Broren min døde for et år siden. Jeg har tilgitt ham og ber om at Gud også må tilgi hans synd. Dessuten prøver jeg alt jeg kan å dele evangeliet med min brors kone og hans barn, slik at de også kan bli frelst. Nå vet jeg sannheten, jeg tilber Gud som min Skaper og Frelser. Halleluja!