Muslimer for Jesus!
Rapport fra en av de nye Kina-evangelistene:
I et av møtene våre hadde vi en spesiell tid der vi ba om helbredelse. Alle som var syke kunne få forbønn. Mens vi holdt på, var det en kvinne som reiste seg og fortalte med begeistring at Jesus hadde gjort henne frisk. Akkurat da var det en muslimsk kvinne som passerte på utsiden av lokalet. Hun stanset og lyttet til vitnesbyrdet om hvordan Jesus hadde hjulpet denne kvinnen, og hun ble så nysgjerrig at hun kom inn i butikklokalet der vi var samlet. Etter kort tid spurte hun: «Kan dere be for meg? Jeg er også syk, og vil gjerne bli helbredet.» Alle i rommet var sjokkert. Det var første gang de hadde opplevd at en muslim simpelthen kom for å be om forbønn. Men de var samtidig opprømt, og ville selvsagt be for henne. De måtte be sakte, for muslimene her snakker sitt eget språk og denne kvinnen kunne ikke mye kinesisk.
Mens de ba for henne, var det en av brødrene som spurte: «Vil du tro på Jesus?» Hun nikket og ga livet sitt til Kristus der og da og ble en troende. Umiddelbart begynte hun å føle seg bedre. Da hun kom hjem, ble mannen hennes helt forbløffet. Dette var en svært fattig familie, og de hadde allerede brukt opp alle sine penger på leger og medisiner. Beskjeden de hadde fått fra legene var at kvinnen ikke hadde mer enn et par måneder igjen å leve. De hadde ikke et øre igjen, og var helt hjelpeløse. Nå begynte de plutselig å øyne håp.
Hele denne familien begynte å komme til møtene i husmenigheten der, og alle ble snart døpt. Folk fra menigheten besøkte dem også ofte i hjemmet deres. Men de lokale lederne blant muslimene var alt annet enn begeistret over dette som hendte. De samlet sammen en gruppe muslimske menn og omringet familiens hus med våpen i hånd. Mobben ropte til familien: «Hvis dere fornekter den kristne religionen og bekrefter at dere er gode muslimer, så skal vi la dere leve. Hvis ikke, dreper vi dere!»
Mannen i huset lot seg imidlertid ikke true. Han ropte tilbake: «Hvem av dere kom hit til oss da vår familie var så fattig at vi ikke hadde en brødsmule? Hvem av dere kom hit for å besøke oss da min kone fikk beskjed at hun bare hadde noen måneder igjen å leve, og vi ikke hadde råd til behandling? Bare de kristne kom for å hjelpe oss. De er de eneste som har vist medfølelse! Dere bor her like ved, alle sammen. Dere er mine naboer, og ikke én av dere har brydd dere det minste om oss. Jeg gikk trofast i moskeen som en god muslim og ba Allah om å hjelpe familien min, men han hørte ikke. Bare Jesus hjalp min familie når vi trengte det. Bare Jesus helbredet kona mi da hun holdt på å dø.»
Aldri før hadde noen snakket slik til disse muslimske lederne, men de ble så fylt av frykt at de rørte ikke en muskel for å skade mannen og hans familie. Den ene etter den andre trakk seg unna og forsvant. Det var ikke noe annet de kunne gjøre. Nå er denne familien vertskap for husmøter der, midt i sentrum av denne muslimske byen.
I et av møtene våre hadde vi en spesiell tid der vi ba om helbredelse. Alle som var syke kunne få forbønn. Mens vi holdt på, var det en kvinne som reiste seg og fortalte med begeistring at Jesus hadde gjort henne frisk. Akkurat da var det en muslimsk kvinne som passerte på utsiden av lokalet. Hun stanset og lyttet til vitnesbyrdet om hvordan Jesus hadde hjulpet denne kvinnen, og hun ble så nysgjerrig at hun kom inn i butikklokalet der vi var samlet. Etter kort tid spurte hun: «Kan dere be for meg? Jeg er også syk, og vil gjerne bli helbredet.» Alle i rommet var sjokkert. Det var første gang de hadde opplevd at en muslim simpelthen kom for å be om forbønn. Men de var samtidig opprømt, og ville selvsagt be for henne. De måtte be sakte, for muslimene her snakker sitt eget språk og denne kvinnen kunne ikke mye kinesisk.
Mens de ba for henne, var det en av brødrene som spurte: «Vil du tro på Jesus?» Hun nikket og ga livet sitt til Kristus der og da og ble en troende. Umiddelbart begynte hun å føle seg bedre. Da hun kom hjem, ble mannen hennes helt forbløffet. Dette var en svært fattig familie, og de hadde allerede brukt opp alle sine penger på leger og medisiner. Beskjeden de hadde fått fra legene var at kvinnen ikke hadde mer enn et par måneder igjen å leve. De hadde ikke et øre igjen, og var helt hjelpeløse. Nå begynte de plutselig å øyne håp.
Hele denne familien begynte å komme til møtene i husmenigheten der, og alle ble snart døpt. Folk fra menigheten besøkte dem også ofte i hjemmet deres. Men de lokale lederne blant muslimene var alt annet enn begeistret over dette som hendte. De samlet sammen en gruppe muslimske menn og omringet familiens hus med våpen i hånd. Mobben ropte til familien: «Hvis dere fornekter den kristne religionen og bekrefter at dere er gode muslimer, så skal vi la dere leve. Hvis ikke, dreper vi dere!»
Mannen i huset lot seg imidlertid ikke true. Han ropte tilbake: «Hvem av dere kom hit til oss da vår familie var så fattig at vi ikke hadde en brødsmule? Hvem av dere kom hit for å besøke oss da min kone fikk beskjed at hun bare hadde noen måneder igjen å leve, og vi ikke hadde råd til behandling? Bare de kristne kom for å hjelpe oss. De er de eneste som har vist medfølelse! Dere bor her like ved, alle sammen. Dere er mine naboer, og ikke én av dere har brydd dere det minste om oss. Jeg gikk trofast i moskeen som en god muslim og ba Allah om å hjelpe familien min, men han hørte ikke. Bare Jesus hjalp min familie når vi trengte det. Bare Jesus helbredet kona mi da hun holdt på å dø.»
Aldri før hadde noen snakket slik til disse muslimske lederne, men de ble så fylt av frykt at de rørte ikke en muskel for å skade mannen og hans familie. Den ene etter den andre trakk seg unna og forsvant. Det var ikke noe annet de kunne gjøre. Nå er denne familien vertskap for husmøter der, midt i sentrum av denne muslimske byen.