Linneas refleksjoner fra teamtur til Asia
Linnea med en av guttene på barneleiren.
Det var spesielt for meg vinteren 2013 å bli spurt med på misjonstur om sommeren. Plassen teamet skulle reise til, var Vietnam. Som15- åring kunne jeg ikke bare selv ta avgjørelsen om jeg kunne bli med. På et vis ventet jeg derfor i spenning om hva mine foresatte ble enige om. Samtidig var dette noe jeg ba over på egenhånd, og opplevde at Gud la på hjertet mitt. Det å få delta på en slik tur, var for meg personlig et bønnesvar i seg selv. Litt av grunnen til det var at jeg hadde fått kjenne konsekvensene av en voksens manglende evne til å vise omsorg. I senere tid hadde jeg opplevd Jesu legedom for disse «indre sårene». Dermed ble det ekstra sterkt å skulle få spre Jesu kjærlighet til barn som erfarte å ha det tøft, fordi de var uten foreldre.
Jeg hadde gledet med veldig til turen. Store forventninger hadde jeg til Jesus, for hva han ville vise meg og lære meg på den andre siden av jordkloden. Jeg tror det var Guds plan at jeg skulle være med på truen. Når Gud får sin vei, er det viktig å være klar over at det er en motstander som vil prøve å ødelegge. Da vi kom til Vietnam ble jeg syk. Jeg var veldig tett i lungene, noe som resulterte i at jeg flere netter våknet av at jeg ikke fikk puste. Det at jeg aldri hadde vært ute for noe slikt tidligere, gjorde det ekstra ubehagelig. Ikke ante jeg hvorfor kroppen min reagerte slik den gjorde. Hvilke medisiner jeg trengte for å bli frisk, og hvordan jeg skulle få tak i disse, hadde jeg i hvert fall ingen idé om. Reiselederne på turen hadde besøkt landet flere ganger, og de var utrolig hjelpsomme og støttende i situasjonen. Likevel kunne jeg kjenne meg frustrert. I Guds ord står det at «Folkemengden ble forundret da de så de stumme tale, de vanføre bli helbredet, de lamme gå og de blinde se. Og de æret Israles Gud» (Matt:15- 31). Vi kan også lese i Joh: 15: 7 «Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere. I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt». Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg skulle være syk på en slik tur, når det står at Gud blir herliggjort når vi bærer mye frukt. Hvis jeg er i Jesus, og hans ord i meg, hvorfor blir jeg ikke da frisk når jeg ber om det?
«Selv om det er en del opplegg på en slik tur,
var det godt å få bruke tid i bønn og ordet»
Jeg hadde flere spørsmål. Ett av disse sukket jeg til Jesus da jeg sto i sanden nede ved havet som rakk så langt jeg kunne se: «Jesus! Alle barna leker og bader i vannet nå. Jeg kan ikke være en god leder og ta del, fordi jeg ikke vet hva som feiler meg. Kunne jeg ikke i det minste blitt syk i Norge i stedet, hvor jeg kunne språket og hadde fastlegen rett på andre siden av veien? Da ville jeg vært litt tryggere». I det jeg hadde sagt ordene, kunne jeg kjenne en mild og kjærlig stemme som talte til meg: «Linnea, det er ingen plass i denne verden som kan gjøre deg tryggere enn i min favn». På ny fikk jeg erfare og kjenne at det som står i Johannes evangelium 14:27, er sant: «Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt».
Linnea fikk være med å omfavne barn og ungdommer og fikk merke deres smerte.
|
To vietnamesiske jenter holder Linnea i hånden.
|
Som jeg innledet med, var det utrolig godt å kunne få gi Jesu kjærlighet til de små. Samtidig ble det veldig tydelig for meg at det ikke bare var teamet som gav, men de yngre viste og lærte oss så mye! Hjertet mitt ble beveget da jeg fikk se barnas vidunderlige tillit til Jesus - da de lovpriste han sto de alle med løftede hender og flere av dem bøyde knær. Ofte har jeg hørt vitnesbyrd fra mennesker som har hatt det tøft i livet. Da har mange snudd ryggen til Gud og gitt han skylda, men senere kommet tilbake til han. I Vietnam hadde barna vi møtte virkelig kjent smerte i livet. Likevel var deres inderlige kjærlighet til Jesus så ren og ekte - det var utrolig vakkert å se!
Mange av barna var kjempefornøyde dagen lang - de gikk bare rundt og strålte. Samtidig hadde barna som nevnt gjennomgått mye tøft i sine unge liv. Under begge leirene fikk vi oppleve at både barna og ungdommene omfavnet oss. Da barna gjorde dette, og gråt, kunne jeg kjenne en del av hvilken inderlig smerte de hadde båret på. Under leiren fikk vi være med å be for dem, og flere fikk kjenne Jesu trøst og legedom for det som hadde skjedd. Det var vidunderlig å få se mennesker som hadde vært undertrykket få legge all smerte og skam ved korsets fot, og få bli virkelig fri i Kristus.
Frukten jeg tidligere hadde vært redd for at jeg ikke skulle få se, sto nå i full blomst: liv ble gjenopprettet og helbredet ved Guds kraft. Dette gav meg et større perspektiv. Vi mennesker har lett for å tenke at hvis Gud skal gjøre noe, skal det skje på det og det viset, og i den og den rekkefølgen. Men kanskje har Jesus en annen løsning enn det vi tenker. Selv hadde jeg ikke sett for meg å være syk på misjonsturen. Likevel fikk jeg styrke til å være med på opplegget på barneleirene, midt i det jeg sto i. Det at jeg var syk, gjorde at jeg fikk bli enda bedre rotfestet i Guds løfter. Senere slapp sykdomsmakten taket i Jesu navn. I tillegg fikk jeg se hvilket enormt under Gud gjorde i barnas liv!
Ovenfor er det blitt fokusert en del på sykdom under turen. Dette for å vise hvilken mektig Gud vi har til å helbrede og til å vende alt det vonde til noe godt for den som elsker han! Slik jeg har prøvd å formidle, var turen både opplevelses– og lærerik! Morsomt var det å oppleve ulike kulturforskjeller, og bli kjent med så mange flotte mennesker - både i teamet og på leirene. Selv om det er en del opplegg på en slik tur, var det godt å få bruke tid i bønn og ordet. Det gjorde at Jesus kunne forme oss, og åpenbare enda flere «skatter» og sannheter for oss. Jeg anbefaler på det varmeste å være med på en slik tur!
Mange av barna var kjempefornøyde dagen lang - de gikk bare rundt og strålte. Samtidig hadde barna som nevnt gjennomgått mye tøft i sine unge liv. Under begge leirene fikk vi oppleve at både barna og ungdommene omfavnet oss. Da barna gjorde dette, og gråt, kunne jeg kjenne en del av hvilken inderlig smerte de hadde båret på. Under leiren fikk vi være med å be for dem, og flere fikk kjenne Jesu trøst og legedom for det som hadde skjedd. Det var vidunderlig å få se mennesker som hadde vært undertrykket få legge all smerte og skam ved korsets fot, og få bli virkelig fri i Kristus.
Frukten jeg tidligere hadde vært redd for at jeg ikke skulle få se, sto nå i full blomst: liv ble gjenopprettet og helbredet ved Guds kraft. Dette gav meg et større perspektiv. Vi mennesker har lett for å tenke at hvis Gud skal gjøre noe, skal det skje på det og det viset, og i den og den rekkefølgen. Men kanskje har Jesus en annen løsning enn det vi tenker. Selv hadde jeg ikke sett for meg å være syk på misjonsturen. Likevel fikk jeg styrke til å være med på opplegget på barneleirene, midt i det jeg sto i. Det at jeg var syk, gjorde at jeg fikk bli enda bedre rotfestet i Guds løfter. Senere slapp sykdomsmakten taket i Jesu navn. I tillegg fikk jeg se hvilket enormt under Gud gjorde i barnas liv!
Ovenfor er det blitt fokusert en del på sykdom under turen. Dette for å vise hvilken mektig Gud vi har til å helbrede og til å vende alt det vonde til noe godt for den som elsker han! Slik jeg har prøvd å formidle, var turen både opplevelses– og lærerik! Morsomt var det å oppleve ulike kulturforskjeller, og bli kjent med så mange flotte mennesker - både i teamet og på leirene. Selv om det er en del opplegg på en slik tur, var det godt å få bruke tid i bønn og ordet. Det gjorde at Jesus kunne forme oss, og åpenbare enda flere «skatter» og sannheter for oss. Jeg anbefaler på det varmeste å være med på en slik tur!