"Jeg kommer aldri til å fornekte Jesus!"
Kinesiske Hanna er blitt fengslet og torturert tre ganger, men er ikke redd for at politiet skal dukke opp på nytt. – Jeg har erfart at Gud gir meg styrke når jeg selv er svak. Derfor er jeg ikke redd, sier hun.
Hanna* kjemper med tårene når hun skal fortelle om den første arrestasjonen for syv år siden. Mens politiet prøvde å presse henne til å fornekte troen, klamret barna seg gråtende til henne.
Men når Hanna forteller om grunnen til at politiet kom stormende, smiler hun gjennom tårene.
– En gruppe fra menigheten hadde bedt for et sykehus i to måneder. Etterhvert brøt det ut vekkelse på sykehuset. Mange av pasientene ble helbredet, og enda flere ble kristne.
Sykehusledelsen likte slett ikke det som hendte og ringte sikkerhetspolitiet. Derfor ble kirken omringet denne kvelden, mens menigheten sang og priste Herren. Politiet avbrøt gudstjenesten og sa at folk kunne få gå hjem så snart de hadde signert en uttalelse om at de brøt med den kristne troen. «Dere kan da ikke tro på en utenlandsk religion», argumenterte de.
En etter en skrev folk under. Av de 170 som var samlet i kirken, var det bare åtte som ikke signerte. – De fleste var ferske i troen. De var lite grunnfestet, var redde for politiet og visste ikke hva de gjorde, sier Hanna til deres forsvar. Selv følte hun at presset var uutholdelig. Hun hadde eneansvaret for sønnen og datteren etter at ektemannen døde noen år tidligere. Hva ville skje med barna hvis hun måtte i fengsel? Og hvordan skulle hun klare å forsørge dem i fremtiden? Politiet sa de skulle sørge for at hun mistet jobben dersom hun ikke fornektet Jesus. Likevel var valget enkelt. Hanna kunne ikke skrive under. Hun var overbevist om at den Gud hun trodde på, var den sanne og levende Gud. Hun hadde også tillit til at Gud ville hjelpe. Derfor bad hun en nabokvinne ta barna med hjem til bestemoren. Selv ble hun ført bort i håndjern.
Men når Hanna forteller om grunnen til at politiet kom stormende, smiler hun gjennom tårene.
– En gruppe fra menigheten hadde bedt for et sykehus i to måneder. Etterhvert brøt det ut vekkelse på sykehuset. Mange av pasientene ble helbredet, og enda flere ble kristne.
Sykehusledelsen likte slett ikke det som hendte og ringte sikkerhetspolitiet. Derfor ble kirken omringet denne kvelden, mens menigheten sang og priste Herren. Politiet avbrøt gudstjenesten og sa at folk kunne få gå hjem så snart de hadde signert en uttalelse om at de brøt med den kristne troen. «Dere kan da ikke tro på en utenlandsk religion», argumenterte de.
En etter en skrev folk under. Av de 170 som var samlet i kirken, var det bare åtte som ikke signerte. – De fleste var ferske i troen. De var lite grunnfestet, var redde for politiet og visste ikke hva de gjorde, sier Hanna til deres forsvar. Selv følte hun at presset var uutholdelig. Hun hadde eneansvaret for sønnen og datteren etter at ektemannen døde noen år tidligere. Hva ville skje med barna hvis hun måtte i fengsel? Og hvordan skulle hun klare å forsørge dem i fremtiden? Politiet sa de skulle sørge for at hun mistet jobben dersom hun ikke fornektet Jesus. Likevel var valget enkelt. Hanna kunne ikke skrive under. Hun var overbevist om at den Gud hun trodde på, var den sanne og levende Gud. Hun hadde også tillit til at Gud ville hjelpe. Derfor bad hun en nabokvinne ta barna med hjem til bestemoren. Selv ble hun ført bort i håndjern.
Slått og bundet
På politistasjonen truet de med å slå meg i hjel med en trestokk hvis jeg ikke fornektet troen. Da jeg sparket til stokken, ble de rasende, forteller Hanna. – De bandt hendene mine på ryggen og surret meg fast i et tre. Så slo de meg i hodet og pisket meg med tornegreiner. Tornene rev opp de tynne sommerklærne mine. Det gjorde veldig vondt, sier hun stille, men forteller at det skjedde forunderlige ting. – Politimannen slo så hardt at greina føyk ut av hånden hans og hektet seg fast så høyt oppe i treet at han ikke nådde tak i den. Og da han isteden prøvde å slå med en bambuskost, knakk kosten. – Jeg fortalte politiet at jeg aldri ville fornekte Jesus, at jeg ikke brydde meg om at jeg mistet jobben og at jeg ikke var redd for å dø. Etter dette løslot politiet meg.
Hanna har også opplevd at det kan komme noe godt ut av å sitte i fengsel. Da hun en gang ble arrestert sammen med en stor gruppe kristne, forkynte de frimodig evangeliet i fengselet. Noen av fangene ble provosert. – En mann som var fengslet for mord, truet med å drepe meg om jeg ikke holdt opp, minnes hun. – Men jeg svarte at Gud hadde sendt meg nettopp for å forkynne evangeliet for ham. Da begynte han å gråte. Mens de andre fangene holdt avstand til morderen, viste de kristne ham omsorg. – Vi gav ham av maten og drikken vår i lang tid. Til slutt kom han og sa han ville omvende seg. Samme kveld tok han i mot Jesus. Senere ble flere andre fanger frelst, forteller Hanna og husker en helt spesiell kveld. – Alle de kristne stod i en ring i luftegården. Vi holdt hverandre i hendene og sang lovsanger, mens de nyfrelste stod i midten. To av fengselsbetjentene glemte helt hva som var forventet av dem. De sluttet seg til ringen og klappet begeistret i hendene. Da falt Den Hellige Ånd. Vi kunne kjenne jorden skjelve, forteller Hanna.
* Av hensyn til sikkerheten hennes kan vi ikke bruke det rette navnet til kvinnen i artikkelen. Vi har derfor kalt henne Hanna. Det er likevel vanlig at kinesere velger seg et vestlig navn i tillegg til det kinesiske.
Hanna har også opplevd at det kan komme noe godt ut av å sitte i fengsel. Da hun en gang ble arrestert sammen med en stor gruppe kristne, forkynte de frimodig evangeliet i fengselet. Noen av fangene ble provosert. – En mann som var fengslet for mord, truet med å drepe meg om jeg ikke holdt opp, minnes hun. – Men jeg svarte at Gud hadde sendt meg nettopp for å forkynne evangeliet for ham. Da begynte han å gråte. Mens de andre fangene holdt avstand til morderen, viste de kristne ham omsorg. – Vi gav ham av maten og drikken vår i lang tid. Til slutt kom han og sa han ville omvende seg. Samme kveld tok han i mot Jesus. Senere ble flere andre fanger frelst, forteller Hanna og husker en helt spesiell kveld. – Alle de kristne stod i en ring i luftegården. Vi holdt hverandre i hendene og sang lovsanger, mens de nyfrelste stod i midten. To av fengselsbetjentene glemte helt hva som var forventet av dem. De sluttet seg til ringen og klappet begeistret i hendene. Da falt Den Hellige Ånd. Vi kunne kjenne jorden skjelve, forteller Hanna.
* Av hensyn til sikkerheten hennes kan vi ikke bruke det rette navnet til kvinnen i artikkelen. Vi har derfor kalt henne Hanna. Det er likevel vanlig at kinesere velger seg et vestlig navn i tillegg til det kinesiske.