Helbredelser overbeviser høykastehinduer
Ankit ble kristen i 2014. Vi møtte ham på bibelskolen som vi støtter, hvor vi fikk høre hans vitnesbyrd. Les og gled deg!
«Jeg var religiøst anlagt helt fra barneårene. Jeg pleide å faste allerede som liten gutt, og var veldig tiltrukket av hinduritualene. Familien min er av høykastebakgrunn, så jeg var også oppdradd som hindu. I 2009 ble jeg syk. I fem år levde jeg med konstante, sterke magesmerter. Jeg forsøkte absolutt alle muligheter for å bli frisk. Jeg var på sykehus, hvor de prøvde mange ulike behandlingsmetoder. Jeg gikk til templene for å få hjelp, gjennom hindurituelle ofringer. Jeg gikk til og med til moskeer for om mulig å få hjelp – men til ingen nytte.
Fra leiligheten min kunne jeg se en kirke. En dag jeg satt der, hørte jeg en stemme inni meg som tydelig sa: «Du må gå til kirken, det er bare der du kan få hjelp». Det vokste frem en slags tro i meg på at jeg kunne få hjelp om jeg oppsøkte kirken.
To dager senere gikk jeg dit og snakket med pastorene der. De ba for meg med en gang, og jeg begynte å gå ofte til kirken. Litt senere ble jeg med på en tredagers ungdomskonferanse i Siliguri. Det var da jeg skjønte at jeg måtte akseptere Jesus som min personlige Frelser. Predikanten profeterte over meg at Jesus og hans frelse ikke bare var for meg, men også for min familie. Da jeg hørte dette, bestemte jeg meg for å ta imot.
Tre måneder senere bestemte jeg meg for å bli døpt, men først ville jeg snakke med min far. Det ble veldig vanskelig, for han sa at hvis jeg ble døpt, måtte jeg forlate hjem og familie. Han var rasende på meg og sa at jeg ikke fikk komme inn i hans hus om jeg gjorde dette. Men jeg måtte bare si til ham: ‘Hvis det er din bestemmelse, så er min bestemmelse å bli døpt. Jeg kan ikke forlate Jesus’. Så jeg dro hjemmefra og fikk lov å bo hos en kvinne som skjønte situasjonen min. Jeg ble døpt i Daarjeling. Jeg var jeg fortsatt syk, men jeg merket at jeg var blitt fylt av en åndelig kraft til å kjempe mot min sykdom. Det var ikke som andre sykdommer; det var en intens smerte døgnet rundt og året rundt – helt uutholdelig.
I oktober 2014 deltok jeg på et seminar om Den hellige ånd i Darjeeling. Da ble jeg fylt av Åndens ild; det kjentes som en brann inni brystet mitt. I samme øyeblikk kjente jeg at jeg ble helbredet. Det var slutten på fem år med kontinuerlig smerte.
En dag kom min far til meg og sa at min mor var syk. Jeg gikk med ham hjem og så at hun var blitt mentalt syk og helt sanseløs, så hun kjente meg ikke igjen. Jeg er overbevist om at det var demoner. Jeg kontaktet pastoren min og ba ham komme med meg for å be for mor. Fra begynnelsen av tillot ikke min far oss å be for henne, men til slutt var mor så dårlig at han aksepterte det. Vi gikk dit, og pastoren ba for henne. Hun var helt utilregnelig og trodde jeg var ute etter å drepe henne, så hun reagerte på en sykelig måte. Men etter pastorens forbønn ble hun umiddelbart helbredet. Til denne dag er sykdommen helt borte.
Min far ville fortsatt ikke tro på denne tiden, så jeg fortsatte å bo hos den kristne kvinnen som hadde gitt meg husly. Noen dager senere, mens jeg fastet, hørte jeg en røst ved seks-tiden på ettermiddagen. Stemmen sa: «Din far har falt ned». Men jeg ignorerte ordene.
Neste morgen dro jeg hjem tidlig på morgenen. Da skjønte jeg at stemmen jeg hadde hørt var sann, min far hadde falt ned og brukket to ribben. Jeg dro med ham til doktoren for å få behandling. Han ble isteden boende en måned på et sykehjem. I hele denne perioden var det ikke noen i landsbyen som besøkte ham, så da bestemte jeg meg for å være der sammen med ham. Folk fra menigheten vår kom også og besøkte ham og ba for ham. På grunn av dette skjønte han at det er noe med disse kristne og det de tror på som er helt annerledes.
Enda en måned senere spurte min mor sin mann om hun kunne gå i kirka, og han sa ja. Uka etter kom også min far til menigheten, og de tok begge imot Kristus. Tre måneder senere ble de døpt. Også min yngre bror er blitt frelst, så nå er hele familien troende. Han ble også frelst gjennom et mirakel: Han var blitt syk i Punjab, der han bodde, og jeg fikk telefon fra min far om dette mens jeg var på gudstjeneste. Men jeg sa til pappa: Ikke vær bekymret, vi skal be for ham. Så vi ba for ham mens gudstjenesten ennå pågikk, og min bror ble da umiddelbart frisk fra dengi-feber. Etter dette tok han imot Kristus og ble døpt.
Jeg begynte å forkynne evangeliet til mine naboer, og åtte-ni familier har tatt imot; fem-seks medlemmer i hver familie. Så 40-50 mennesker er blitt frelst i landsbyen min. Men nå er jeg på bibelskole, etter at min pastor anbefalte meg det.»
«Jeg var religiøst anlagt helt fra barneårene. Jeg pleide å faste allerede som liten gutt, og var veldig tiltrukket av hinduritualene. Familien min er av høykastebakgrunn, så jeg var også oppdradd som hindu. I 2009 ble jeg syk. I fem år levde jeg med konstante, sterke magesmerter. Jeg forsøkte absolutt alle muligheter for å bli frisk. Jeg var på sykehus, hvor de prøvde mange ulike behandlingsmetoder. Jeg gikk til templene for å få hjelp, gjennom hindurituelle ofringer. Jeg gikk til og med til moskeer for om mulig å få hjelp – men til ingen nytte.
Fra leiligheten min kunne jeg se en kirke. En dag jeg satt der, hørte jeg en stemme inni meg som tydelig sa: «Du må gå til kirken, det er bare der du kan få hjelp». Det vokste frem en slags tro i meg på at jeg kunne få hjelp om jeg oppsøkte kirken.
To dager senere gikk jeg dit og snakket med pastorene der. De ba for meg med en gang, og jeg begynte å gå ofte til kirken. Litt senere ble jeg med på en tredagers ungdomskonferanse i Siliguri. Det var da jeg skjønte at jeg måtte akseptere Jesus som min personlige Frelser. Predikanten profeterte over meg at Jesus og hans frelse ikke bare var for meg, men også for min familie. Da jeg hørte dette, bestemte jeg meg for å ta imot.
Tre måneder senere bestemte jeg meg for å bli døpt, men først ville jeg snakke med min far. Det ble veldig vanskelig, for han sa at hvis jeg ble døpt, måtte jeg forlate hjem og familie. Han var rasende på meg og sa at jeg ikke fikk komme inn i hans hus om jeg gjorde dette. Men jeg måtte bare si til ham: ‘Hvis det er din bestemmelse, så er min bestemmelse å bli døpt. Jeg kan ikke forlate Jesus’. Så jeg dro hjemmefra og fikk lov å bo hos en kvinne som skjønte situasjonen min. Jeg ble døpt i Daarjeling. Jeg var jeg fortsatt syk, men jeg merket at jeg var blitt fylt av en åndelig kraft til å kjempe mot min sykdom. Det var ikke som andre sykdommer; det var en intens smerte døgnet rundt og året rundt – helt uutholdelig.
I oktober 2014 deltok jeg på et seminar om Den hellige ånd i Darjeeling. Da ble jeg fylt av Åndens ild; det kjentes som en brann inni brystet mitt. I samme øyeblikk kjente jeg at jeg ble helbredet. Det var slutten på fem år med kontinuerlig smerte.
En dag kom min far til meg og sa at min mor var syk. Jeg gikk med ham hjem og så at hun var blitt mentalt syk og helt sanseløs, så hun kjente meg ikke igjen. Jeg er overbevist om at det var demoner. Jeg kontaktet pastoren min og ba ham komme med meg for å be for mor. Fra begynnelsen av tillot ikke min far oss å be for henne, men til slutt var mor så dårlig at han aksepterte det. Vi gikk dit, og pastoren ba for henne. Hun var helt utilregnelig og trodde jeg var ute etter å drepe henne, så hun reagerte på en sykelig måte. Men etter pastorens forbønn ble hun umiddelbart helbredet. Til denne dag er sykdommen helt borte.
Min far ville fortsatt ikke tro på denne tiden, så jeg fortsatte å bo hos den kristne kvinnen som hadde gitt meg husly. Noen dager senere, mens jeg fastet, hørte jeg en røst ved seks-tiden på ettermiddagen. Stemmen sa: «Din far har falt ned». Men jeg ignorerte ordene.
Neste morgen dro jeg hjem tidlig på morgenen. Da skjønte jeg at stemmen jeg hadde hørt var sann, min far hadde falt ned og brukket to ribben. Jeg dro med ham til doktoren for å få behandling. Han ble isteden boende en måned på et sykehjem. I hele denne perioden var det ikke noen i landsbyen som besøkte ham, så da bestemte jeg meg for å være der sammen med ham. Folk fra menigheten vår kom også og besøkte ham og ba for ham. På grunn av dette skjønte han at det er noe med disse kristne og det de tror på som er helt annerledes.
Enda en måned senere spurte min mor sin mann om hun kunne gå i kirka, og han sa ja. Uka etter kom også min far til menigheten, og de tok begge imot Kristus. Tre måneder senere ble de døpt. Også min yngre bror er blitt frelst, så nå er hele familien troende. Han ble også frelst gjennom et mirakel: Han var blitt syk i Punjab, der han bodde, og jeg fikk telefon fra min far om dette mens jeg var på gudstjeneste. Men jeg sa til pappa: Ikke vær bekymret, vi skal be for ham. Så vi ba for ham mens gudstjenesten ennå pågikk, og min bror ble da umiddelbart frisk fra dengi-feber. Etter dette tok han imot Kristus og ble døpt.
Jeg begynte å forkynne evangeliet til mine naboer, og åtte-ni familier har tatt imot; fem-seks medlemmer i hver familie. Så 40-50 mennesker er blitt frelst i landsbyen min. Men nå er jeg på bibelskole, etter at min pastor anbefalte meg det.»
- Liker du deg her på bibelskolen?