06.05 Av Øystein Åsen
Fra heroin til Herren Jesus Kristus
Tiwan og Katawut er et ektepar som bor og arbeider i Bangkok, Thailand. Sammen er de pastorpar i en menighet som bære navnet «Den første kjærlighets kirke», etablert i 2015. De er, begge to, levende og vandrende mirakler. Jeg møtte dem på flyplassen i Bangkok rett før avreise hjem til Norge i februar 2020. Vi satt på en enkel kafe der på Suvarnabhumi Airport, med lyder og lukter og folk overalt – men da de to begynte å fortelle, kan jeg si at Guds herlighet fylte både rommet der vi satt og mitt hjerte. Jeg deler Katawuts historie nå, og senere skal dere få kona Tiwans vitnesbyrd.
(Vi har brukt et illustrasjonsbilde av sikkerhetsmessige årsaker)
(Vi har brukt et illustrasjonsbilde av sikkerhetsmessige årsaker)
Jeg ble født i en buddhistisk familie. Min far var en veldig sterk buddhist og levde av å selge religiøse gjenstander. Vi var veldig rike, men familien min var ikke lykkelig. Min far hadde mange kvinner. Vi visste at det var galt, for også i buddhismen er det en lov at man ikke skal ha flere kvinner eller drive hor. Jeg følte det var veldig dårlig og feil. Familien min sendte meg på internatskole da jeg var bare seks år gammel, selv om vi bodde veldig nær skolen. Dette var en kristen skole drevet av amerikanske misjonærer, så skolen var bra. Problemet var at siden jeg bodde så nær skolen og likevel måtte bo på internat, føltes det som at familien min bare ønsket at jeg skulle ut av huset – derfor hadde jeg det ikke noe greit. Alle de andre elevene kom langt bortefra.
Jeg hadde et stort hull i hjertet mitt fordi jeg ikke kjente kjærlighet fra mamma og pappa. Da jeg kom hjem fra skolen, så jeg min far slå mamma og jeg hørte mye krangling. Jeg hadde ikke lyst til å være hjemme fordi det var så mye spetakkel. Etter hvert opplevde jeg å få kjærlighet fra noen venner jeg ble kjent med, men det var ikke gode venner. De ga meg først sigaretter, og etter hvert begynte jeg med marihuana og amfetamin. Som 15-åring ble jeg sparket ut av skolen, og som 16-åring begynte jeg på heroin. Fra starten av spurte jeg foreldrene mine om penger og sa at jeg trengte det til forskjellige ting, men etter hvert ble det så kostbart at jeg måtte begynne å stjele. Jeg stjal ting hjemme, og som 17-åring var jeg allerede blitt en narkolanger som solgte til andre. Mine foreldres business kollapset også, og min far forlot min mor til fordel for en annen kvinne. Mamma startet et vaskeri og hun tjente bare littegrann.
Jeg ble tatt av politiet for narkotikabruk. De ga meg en ny sjanse, men de testet meg regelmessig og jeg kunne ikke klare å slutte. Jeg brukte heroinsprøyte og trengte 5-10 doser pr. dag. Én dose kostet den gangen 10 dollar. Jeg stjal masse over alt og gjorde mye ondt. Mor gråt masse og bønnfalt meg om å slutte, men jeg klarte det ikke. Totalt ble jeg tatt av politiet rundt tjue ganger, første gang da jeg var 21. Jeg ble satt i arresten, men unnslapp fengsel. Hver gang jeg ble arrestert, ringte jeg mamma, og hver gang kom hun og hjalp meg med penger til kausjon så jeg slapp ut. Den siste gangen sa hun at hun ikke ville høre fra meg mer. Da begynte jeg å be til Gud. Jeg var helt fortvilet og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde masse smerter i kroppen og et håpløst liv, så jeg ville ut av det. «Hvis du virkelig er Gud, så hjelp meg ut av dette. Jeg vil ha et normalt liv og en god familie, men jeg klarer det ikke», sa jeg. Jeg begynte å be på toalettet i fengselet, for jeg var flau over å be, men jeg var så fortvilet at jeg tenkte bare Jesus kunne hjelpe meg. Jeg ba hele natten og bare ropte på Jesus. Og pris skje Gud, han svarte på min bønn. Da jeg møtte i retten neste dag, var det ingen der for å hjelpe meg. Jeg ble spurt om jeg ville bli satt fri mot kausjon, og da jeg akkurat skulle til å svare at «jeg har ingen som kan hjelpe meg», gikk plutselig døra opp og min mor og mitt søskenbarn kom inn. De hjalp meg enda en gang. Suget i meg var så sterkt at jeg måtte få med meg mor for å få kjøpt heroin. Den kommende søndagen gikk jeg til ei kirke. Noen der kom og klemte meg og sa «Jesus kan hjelpe deg og jeg vil også hjelpe deg». Jeg hadde aldri opplevd å få en klem, så det var helt utrolig. Jeg følte meg så skitten, mens kirka var så ren. Jeg begynte å tilbe Gud sammen med dem, mens tårene strømmet. Fra den dagen av og til nå har jeg aldri rørt narkotika mer. Et år senere kalte Gud meg til å tjene ham. Så jeg sluttet på universitetet og begynte på bibelskole samtidig som jeg startet med fengselsarbeid. I fire år gikk jeg på bibelseminar og jobbet samtidig deltid med fengselsarbeid. Etter 14 år med dette arbeidet ble jeg kalt til å starte menighet sammen med min kone og familie. Vi spurte Gud hva han ville vi skulle gjøre, for vi ville ikke bare gjøre noe etter eget hode. Gud svarte oss at vi skulle begynne full tid med menighet, fengselsarbeid og hjelp til hjemløse – og det er hva vi holder på med her i Bangkok.
Jeg hadde et stort hull i hjertet mitt fordi jeg ikke kjente kjærlighet fra mamma og pappa. Da jeg kom hjem fra skolen, så jeg min far slå mamma og jeg hørte mye krangling. Jeg hadde ikke lyst til å være hjemme fordi det var så mye spetakkel. Etter hvert opplevde jeg å få kjærlighet fra noen venner jeg ble kjent med, men det var ikke gode venner. De ga meg først sigaretter, og etter hvert begynte jeg med marihuana og amfetamin. Som 15-åring ble jeg sparket ut av skolen, og som 16-åring begynte jeg på heroin. Fra starten av spurte jeg foreldrene mine om penger og sa at jeg trengte det til forskjellige ting, men etter hvert ble det så kostbart at jeg måtte begynne å stjele. Jeg stjal ting hjemme, og som 17-åring var jeg allerede blitt en narkolanger som solgte til andre. Mine foreldres business kollapset også, og min far forlot min mor til fordel for en annen kvinne. Mamma startet et vaskeri og hun tjente bare littegrann.
Jeg ble tatt av politiet for narkotikabruk. De ga meg en ny sjanse, men de testet meg regelmessig og jeg kunne ikke klare å slutte. Jeg brukte heroinsprøyte og trengte 5-10 doser pr. dag. Én dose kostet den gangen 10 dollar. Jeg stjal masse over alt og gjorde mye ondt. Mor gråt masse og bønnfalt meg om å slutte, men jeg klarte det ikke. Totalt ble jeg tatt av politiet rundt tjue ganger, første gang da jeg var 21. Jeg ble satt i arresten, men unnslapp fengsel. Hver gang jeg ble arrestert, ringte jeg mamma, og hver gang kom hun og hjalp meg med penger til kausjon så jeg slapp ut. Den siste gangen sa hun at hun ikke ville høre fra meg mer. Da begynte jeg å be til Gud. Jeg var helt fortvilet og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde masse smerter i kroppen og et håpløst liv, så jeg ville ut av det. «Hvis du virkelig er Gud, så hjelp meg ut av dette. Jeg vil ha et normalt liv og en god familie, men jeg klarer det ikke», sa jeg. Jeg begynte å be på toalettet i fengselet, for jeg var flau over å be, men jeg var så fortvilet at jeg tenkte bare Jesus kunne hjelpe meg. Jeg ba hele natten og bare ropte på Jesus. Og pris skje Gud, han svarte på min bønn. Da jeg møtte i retten neste dag, var det ingen der for å hjelpe meg. Jeg ble spurt om jeg ville bli satt fri mot kausjon, og da jeg akkurat skulle til å svare at «jeg har ingen som kan hjelpe meg», gikk plutselig døra opp og min mor og mitt søskenbarn kom inn. De hjalp meg enda en gang. Suget i meg var så sterkt at jeg måtte få med meg mor for å få kjøpt heroin. Den kommende søndagen gikk jeg til ei kirke. Noen der kom og klemte meg og sa «Jesus kan hjelpe deg og jeg vil også hjelpe deg». Jeg hadde aldri opplevd å få en klem, så det var helt utrolig. Jeg følte meg så skitten, mens kirka var så ren. Jeg begynte å tilbe Gud sammen med dem, mens tårene strømmet. Fra den dagen av og til nå har jeg aldri rørt narkotika mer. Et år senere kalte Gud meg til å tjene ham. Så jeg sluttet på universitetet og begynte på bibelskole samtidig som jeg startet med fengselsarbeid. I fire år gikk jeg på bibelseminar og jobbet samtidig deltid med fengselsarbeid. Etter 14 år med dette arbeidet ble jeg kalt til å starte menighet sammen med min kone og familie. Vi spurte Gud hva han ville vi skulle gjøre, for vi ville ikke bare gjøre noe etter eget hode. Gud svarte oss at vi skulle begynne full tid med menighet, fengselsarbeid og hjelp til hjemløse – og det er hva vi holder på med her i Bangkok.