Fotsoldatenes liv i  Vietnam
​Å være en Fotsoldat i frontlinjen er det få av oss her i Norden som forstår hva innebærer. For de fleste av våre Fotsoldater består hverdagen av mye hardt arbeid under kummerlige forhold, men også mange lysglimt av Guds herlighet og velsignelse. Jeg bringer her noen små utdrag fra noen rapporter som våre Fotsoldater har skrevet, for å gi et lite innblikk i den virkelighet de lever i. Å velge ut representative rapporter er ikke enkelt fordi AsiaLink støtter nærmere 50 Fotsoldater i Vietnam.. Disse små utdrag er helt tilfeldig valgt, og gir et lite innblikk i det som skjer.
 
Søster Thao – 46 år – gift, 3 barn. Hun er menighetsleder for 2 husmenigheter i Phu Tho-provinsen i Nord Vietnam. Til sammen er det 115 kristne i disse to menighetene. Hun skriver:
”Vi har 2 møtesteder. Et for vietnamesere og et for Muong-stammen. Muong-stammens møtested er 55 km fra stedet jeg bor. Muong-folket er lette å nå fordi de tar imot evangeliet, men reisingen er strabasiøs. Før kunne jeg ikke reise ofte, fordi jeg ikke hadde økonomi til det, men etter at dere begynte å støtte meg har 6 landsbyer og 2 byer blitt nådd. Jeg tror dette skyldes forbønn og deres støtte gjennom økonomi. Jeg håper dere vil fortsette å be for min tjeneste til Muong-folket, slik at de kan høre de gode nyheter.”
 
Søster Oanh – 45 år – gift, 3 barn. Menighetsleder for 2 husmenigheter i Phu Tho-provinsen. Til sammen er de 80 medlemmer. Hun skriver:
”Området her er stort, med vietnamesere, Dao og Muong stammen. De har lav intellektuell standard, og er bundet av tradisjon. I tillegg blir de forfulgt av myndighetene, men Guds arbeid går fremover. En menighet møtes i min landsby, og den andre møtes i en landsby som er 60 km unna. Gud åpenbarer sin kraft blant folkene som bor her. Et eksempel: Fru Thuy har hatt reumatisme i 2 år. Da jeg besøkte henne første gangen var situasjonen alvorlig. Hun kunne ikke bevege seg. Jeg delte evangeliet med henne, og hun tok imot Jesus. Jeg bad for henne, og lærte henne hvordan hun kunne be på egen hånd. Neste morgen da hun våknet kunne hun gå. Hun er fortsatt ikke helt frisk, men Gud har åpenbart sin kraft i livet hennes.”
 
Broder Giang – 49 år – gift, 4 barn. Han er sekretær og kasserer for 25 menigheter, med 284 familier totalt 1542 kristne i Ha Giang-provinsen. Han skriver:
”Jeg håper dere vil fortsette å be for tjenesten min. Jeg må reise veldig mye og veldig langt. Menighetene er spredt over 2 provinser i 6 distrikter. Derfor trenger jeg forbønn.” 
Kommentar: Pga. lav utdannelse i lokalbefolkningen velger ofte husmenighetene ut folk med utdannelse og kunnskap til å styre økonomien.
 
Broder Vinh – 42 år – gift, 3 barn. Menighetsleder for 2 husmenigheter i Phu Tho-provinsen. Til sammen 94 medlemmer. Han skriver:
”Hver måned reiser broder Dinh og jeg til Tan Son kommune, hvor vi besøker kristne fra Muong-stammen i 5 landsbyer. Nylig var det en sterk forfølgelse der, og de troende ble redde, var frafalne, og turte ikke komme til menigheten. Før jeg reiste delte jeg dette i min andre menighet som er for vietnamesere. Mens vi fastet og bad fikk jeg et ord fra Gud: ”Hvis Gud åpner, kan ikke noe menneske stenge”. Broder Dinh og jeg reiste og møtte de lokale styresmakter som hadde forfulgt de kristne for å snakke med dem om de troendes rettigheter. Så besøkte vi alle de troende, og alle sammen har kommet tilbake til menigheten igjen, til tross for at myndighetene fortsatt kommer med trusler. Jeg vet at arbeidet her i Muong stammen vil vokse fordi dere ber for oss og hjelper oss. Det er fortsatt mange som ikke har hørt, og i hjertet mitt er det en brann etter å være med å høste inn mange sjeler til Guds rike”.
 Her er et bilde fra en Gudstjeneste i Vietnam. Vi kan ikke legge ut bilde av de nevnte         fotsoldatene i artikkelen  for deres egen sikkerhet.
Søster Lieu – 43 år – gift, 5 barn. Hun tilhører Muong-stammen og ble kristen for 5 år siden. Hun skriver:
”Først vil jeg takke for at jeg kunne få bibelundervisning. Da jeg kom tilbake til landsbyen min delte jeg evangeliet med 80 personer, og det var 45 som tok imot Jesus. Jeg ble også innkalt til myndighetene, men de kan ikke hindre meg i å dele evangeliet. Vi har også sett Guds helbredende kraft. Jeg arbeider nå sammen med søster Thao i 5 landsbyer i området her. All ære til Guds navn. Jeg vil fortsett å spre ut navnet Jesus Kristus til folket mitt.”
 
Søster Thuy – 36 år – gift, 4 barn. Tilhører Thai-stammen, og bor i Thanh Hoa provinsen hvor hun er evangelist i menigheten. Hun skriver:
”Dette er noe av det jeg har gjort de siste 2 månedene: Først vil jeg takke for at Gud har kalt meg til å dele evangeliet. Jeg har forstått dette mer og mer, og er blitt sterkere og tryggere. Jeg har delt evangeliet med 3 personer, og en av dem tok imot Jesus. Jeg har brukt tid å undervise katekisme for nyfrelste. Jeg takker Gud for dere og ber at Gud skal velsigne dere, slik at vi sammen kan være med å bygge guds rike”.
 
Broder Dinh – 38 år – gift, 3 barn. Tilhører Muong-stammen, og bor i Phu Tho-provinsen. Han skriver:
”Jeg arbeider sammen med pastor Vinh, og tar meg av de troende i 4 landsbyer, med til sammen 47 kristne. Takk Gud for at pastor Vinh kom til min landsby, selv om den ligger langt unna alfarvei. Jeg er takknemmelig for å tjene Gud i denne tid med forfølgelser. Myndighetene besøkte alle troende og truet dem, og de ble redde og turte ikke komme til menigheten. Men takket være forbønn gikk pastor Vinh og jeg fra dør til dør til alle de troende, og etter 2 uker kom de tilbake til gudstjenesten.  Gud er mektig. Halleluja!” 
 
Broder Son – 48 år – gift, 3 barn. Tilhører Dao-stammen og bor i Phu Tho-provinsen. Han arbeider som evangelist.
”Jeg bruker mesteparten av tiden til å nå de ufrelste. Det er nå 27 Dao og Muong stammefolk som har tatt imot evangeliet, og samles i X D-landsbyen. Jeg arbeider sammen med pastor Oanh og tar meg av denne gruppen. Gud har forandret dem, fra folk som var bundet i dårlige vaner til mennesker som har Guds standard i livet. Det er imidlertid så mange mennesker som enda ikke er frelst. Vi trenger din forbønn.”
 
Det er helt umulig å beskrive hverdagen for Fotsoldatene i Vietnam på en måte som vi kan forstå. Dessuten er hverdagen forskjellig fra person til person. Ikke alle av våre Fotsoldater arbeider på heltid, og de fleste får kun litt økonomisk støtte til reising, i tillegg til at de får anledning til jevnlig bibelundervisning. Undervisning er nødvendig, da ingen disse ikke er flasket opp med bibelen, og de fleste har heller ikke noen høyere utdannelse. Men Gud bruker enkle mennesker, med store hjerter. Stadig nåes nye områder med evangeliet. Fotsoldatene i Nord Vietnam lever helt i frontlinjene, og går til steder der ingen noensinne har vært med evangeliet tidligere. Og midt i denne åndskampen kan vi her i Norden også få være med som aktive deltagere – gjennom vår forbønn, og med økonomisk støtte.