"Det var noen voksne der som brydde seg"
Rey Gaviola er 16 år gammel og en av åtte søsken. Ikke så uvanlig på Filippinene, det. Rey har både mor og far, men forholdene hjemme er ikke bra. Faren er motorsykkeldrosjesjåfør. Han drikker mye etter jobb, og er da til tider aggressiv. Når faren er edru, har han og Rey det fint sammen; 16-åringen kjenner seg nært knyttet til pappaen sin.
Mor i huset har ingen jobb og sliter også med nerveproblemer på grunn av situasjonen. Familien bor i slummen; huset står på påler med en stige opp – og det består av ett rom. Maten kokes på åpen ild under huset. Ettersom taket ikke er tett, kan det være veldig vanskelig når regnet setter inn.
For tre år siden kom Rey i kontakt med AsiaLinks skoleprogram og ekteparet Gulbrandsen som administrerer denne virksomheten. Unn og Geir Gulbrandsen reiser regelmessig til Ozamiz, byen hvor skoleprogrammet drives. De forteller at det har skjedd store forandringer med gutten på disse tre årene. Da Unn og Geir var på Filippinene tidligere i vinter, gjorde de et intervju med Rey som vi med glede gjengir.
Mor i huset har ingen jobb og sliter også med nerveproblemer på grunn av situasjonen. Familien bor i slummen; huset står på påler med en stige opp – og det består av ett rom. Maten kokes på åpen ild under huset. Ettersom taket ikke er tett, kan det være veldig vanskelig når regnet setter inn.
For tre år siden kom Rey i kontakt med AsiaLinks skoleprogram og ekteparet Gulbrandsen som administrerer denne virksomheten. Unn og Geir Gulbrandsen reiser regelmessig til Ozamiz, byen hvor skoleprogrammet drives. De forteller at det har skjedd store forandringer med gutten på disse tre årene. Da Unn og Geir var på Filippinene tidligere i vinter, gjorde de et intervju med Rey som vi med glede gjengir.
Bilde fra matutdeling til gatebarna.
Far er ofte full når han kommer hjem. Men når han ikke er full, har vi mange fine stunder sammen. Mamma har masse bekymringer. Jeg husker at da jeg var liten, kunne hun gå gatelangs og være helt fraværende. Det har vært mye krangling hjemme hos oss mens jeg vokste opp.
Jeg startet i første klasse da jeg var ni år gammel. Derfor går jeg nå bare i sjette klasse, selv om jeg er blitt seksten år.
Da jeg var elleve år gammel. En kamerat tok meg med og viste hvordan vi skulle gjøre det. Jeg husker jeg var veldig redd første gangen, men etter hvert ble jeg mer og mer modig.
Ja, jeg husker en gang kameraten min skjøt kyllinger men sprettert. Min jobb var å fange dem og putte dem opp i ryggsekken, før vi måtte legge på sprang. Men denne gangen var det noen vakter som oppdaget oss. De klarte å få tak i oss og startet å forhøre oss om hva vi drev med.
Det var Robert, kameraten min, som tok meg med til et sted vi kunne få mat. Jeg var tretten år gammel da. Samtidig fikk vi høre om Jesus. Vi merket at det var noen voksne der som brydde seg om oss og hvordan vi hadde det. I tillegg fikk vi maten gratis. Etter å ha vært der noen måneder tok jeg imot Jesus og startet et nytt liv.
Jesus hjalp meg til å slutte å stjele, så nå forsøker jeg å tjene penger på ærlig vis. For vel et år siden var jeg så heldig å få en sponsor i Norge som støtter meg med skolegang. Nå får jeg dekket alle skoleutgiftene og den økonomiske byrden er mye mindre. Jeg har blitt flinkere på skolen og har sluttet å skulke. For et halvt års tid siden flyttet jeg inn på Flerbrukshuset. Her har jeg det trygt og godt, samtidig som jeg nesten daglig har kontakt med familien.
De kom og spurte Jojo om hva som har skjedd med meg, for de syntes jeg hadde blitt helt forandret. Nå har mor også tatt i mot Jesus og begynt i bibelgruppe. Flere av søsknene mine er også med på gudstjeneste.
Nå ser fremtida mye lysere ut. Jeg ønsker å fullføre skolen og nå har jeg tro på at jeg klarer det. Drømmen min er å bli bilmekaniker. |