En enkel evangelist, førte til over 10 000 frelste!
Da Ånden begynte å manifestere seg blant medlemmer av CMA i 1988, ble det vanskelig for lederskapet. Det endte med at de som ikke ville frasi seg Åndens manifestasjoner – blant annet tungetale – ble ekskludert fra kirken. De utstøtte etablerte så husmenigheter, og livet i husmenighetene er kjennetegnet av sterk misjonsiver, utholdenhet under prøvelser og stor vektlegging av dette å lytte til hva Den Hellig Ånd taler til menigheten og hver enkelt. Både Hung og Tham forteller at de selv var skeptiske til dåpen i Den Hellige Ånd, men at Ånden selv til slutt overmannet dem. Ikke minst gjorde det dypt inntrykk på dem å se den kjærligheten, gleden og kraften som kom over disse brødrene og søstrene som var blitt berørt av den karismatiske bølgen.
I dag er forholdet mellom CMA og husmenighetene vesentlig mindre anspent, særlig blant de yngre pastorene, og det fins flere kristenledere som opererer i begge leire. Som vi også kjenner til i Norge, er det store personlige og lokale forskjeller på åpenheten for Åndens dimensjon.
Tilbake til vekkelsen i Vietnam de siste årene. Det som satte fart i veksten, var Åndens initiativ overfor de hellige. Tent av denne ilden, startet mennesker et omfattende evangeliseringsarbeid, blant annet mot unådde stammer i Nord- og sentralvietnams fjellområder. Tham forteller følgende:
En av våre evangelister – broder Thom – kom til en fjerntliggende landsby, ca. 120 km fra Saigon og nær Kambodsjas grense. Stammen kalles ”Stieng”, og i denne landsbyen med ca. 150 innbyggere var det bare fire kristne. Thom forkynte evangeliet for innbyggerne, og spurte så om de ville ta imot. Svaret han fikk, var at de ikke kunne ta i mot evangeliet før en bestemt person hadde gjort det. Thom spurte så hvem denne personen var, og de førte ham da til ei hytte i utkanten av landsbyen. Han stakk hodet inn i denne hytten, og fikk se ei dame i 60-årene som satt og svingte i ei hengekøye. Straks denne kvinnen fikk se evangelisten, satte hun i et høyt skrik og kom imot ham som en vill tiger. Hun kastet seg mot misjonæren og ville klore og slåss mot ham. Thom ba Gud om beskyttelse under Jesu blod, og på grunn av dette greide ikke kvinnen å komme nær ham. Det hele pågikk i nærmere en time, det var som om Thom var omgitt av et beskyttende gardin, forteller søster Tham. Så plutselig hørte Thom at Ånden talte til ham: ”Se opp!” Han kikket da opp, og så kvinnen stå der og alle landsbyboerne sto halvvegs på spranget; fulle av frykt, men samtidig nysgjerrige på hva som kom til å skje. Drevet av Ånden sa Thom da til alle som var der: ”Nå kan ingen lenger være her inne som ikke vil be til Gud. Alle som er redde, og alle som ikke vil be til Gud, må bare gå ut!” Kraften i evangelistens ord gjorde at en del av de skuelystne forsvant, mens andre ble værende. Til sin overraskelse fikk han så se at kvinnen begynte å bøye seg fremover med hendene samlet, som i bønn. Thom talte da disse tre ordene til henne: ”I Jesu navn!” – og hun sank umiddelbart sammen på gulvet. Evangelisten kastet ut demonene av henne, og da hun kom til seg selv igjen, var hun helt normal. Ikke aggressiv, heller ikke full av voldsomme krefter slik hun tidligere hadde vært. Som en vennlig eldre dame satte hun seg opp, og tok straks imot evangeliet. Dette var første gang folk i området så en heksedoktor bøye seg for en evangelist, derfor bekjente de alle som én at himmelens Gud er Gud!
Slike kraftkonfrontasjoner er helt normale. Denne trollkvinnen eller heksa, hadde fullstendig dominans ikke bare på dette stedet, men også i flere omliggende landsbyer. Etter at hun hadde tatt i mot evangeliet, ville alle i landsbyen ha Thom til å be for seg. Evangelisten fikk da visdom til å annonsere en konkurranse. Han sa: ”De som først får kastet ut av huset sitt alle gjenstander som har med fedredyrkelse og onde ånder å gjøre, skal jeg først komme og be for!” Hele landsbyen kom i full røre; folk løp av sted og bar ut alle avgudsgjenstandene og plasserte dem på utsiden av husene. Da Thom kom rundt for å be for dem, lå de allerede på kne – unge som gamle – og bare ventet på å bli bedt for og velsignet. I tolv timer, fra lunchtid og til midnatt, holdt Thom på med forbønn og brenning av avgudsutstyr.
Men historien stopper ikke der. For den nyomvendte trollkvinnen sa: ”Jeg har også mange tilhengere i andre landsbyer her omkring – nå må vi gå til dem!” I den sene nattetimen, etter at bønnearbeidet i landsbyen omsider var ferdig, dro hele flokken av sted gjennom rismarkene, ledet av den tidligere heksen. Hun gikk foran med en fakkel, bak henne gikk evangelisten og så fulgte alle de andre etter. Unge og gamle, barn og voksne, alle måtte være med på dette. De var verken sultne eller trøtte, til tross for det som hadde pågått i så mange timer. Kraften var over dem, og slik gikk de fra sted til sted, hvor denne kvinnen hadde innflytelse, og forkynte evangeliet. Den nyomvendte kvinnen vekket opp sine tilhengere midt på natten og fortalte dem om Himmelguden, og at de måtte tro på ham. Nesten 10 000 er kommet til tro i dette området. Disse sprer nå evangeliet til Kambodsja.
I dag er forholdet mellom CMA og husmenighetene vesentlig mindre anspent, særlig blant de yngre pastorene, og det fins flere kristenledere som opererer i begge leire. Som vi også kjenner til i Norge, er det store personlige og lokale forskjeller på åpenheten for Åndens dimensjon.
Tilbake til vekkelsen i Vietnam de siste årene. Det som satte fart i veksten, var Åndens initiativ overfor de hellige. Tent av denne ilden, startet mennesker et omfattende evangeliseringsarbeid, blant annet mot unådde stammer i Nord- og sentralvietnams fjellområder. Tham forteller følgende:
En av våre evangelister – broder Thom – kom til en fjerntliggende landsby, ca. 120 km fra Saigon og nær Kambodsjas grense. Stammen kalles ”Stieng”, og i denne landsbyen med ca. 150 innbyggere var det bare fire kristne. Thom forkynte evangeliet for innbyggerne, og spurte så om de ville ta imot. Svaret han fikk, var at de ikke kunne ta i mot evangeliet før en bestemt person hadde gjort det. Thom spurte så hvem denne personen var, og de førte ham da til ei hytte i utkanten av landsbyen. Han stakk hodet inn i denne hytten, og fikk se ei dame i 60-årene som satt og svingte i ei hengekøye. Straks denne kvinnen fikk se evangelisten, satte hun i et høyt skrik og kom imot ham som en vill tiger. Hun kastet seg mot misjonæren og ville klore og slåss mot ham. Thom ba Gud om beskyttelse under Jesu blod, og på grunn av dette greide ikke kvinnen å komme nær ham. Det hele pågikk i nærmere en time, det var som om Thom var omgitt av et beskyttende gardin, forteller søster Tham. Så plutselig hørte Thom at Ånden talte til ham: ”Se opp!” Han kikket da opp, og så kvinnen stå der og alle landsbyboerne sto halvvegs på spranget; fulle av frykt, men samtidig nysgjerrige på hva som kom til å skje. Drevet av Ånden sa Thom da til alle som var der: ”Nå kan ingen lenger være her inne som ikke vil be til Gud. Alle som er redde, og alle som ikke vil be til Gud, må bare gå ut!” Kraften i evangelistens ord gjorde at en del av de skuelystne forsvant, mens andre ble værende. Til sin overraskelse fikk han så se at kvinnen begynte å bøye seg fremover med hendene samlet, som i bønn. Thom talte da disse tre ordene til henne: ”I Jesu navn!” – og hun sank umiddelbart sammen på gulvet. Evangelisten kastet ut demonene av henne, og da hun kom til seg selv igjen, var hun helt normal. Ikke aggressiv, heller ikke full av voldsomme krefter slik hun tidligere hadde vært. Som en vennlig eldre dame satte hun seg opp, og tok straks imot evangeliet. Dette var første gang folk i området så en heksedoktor bøye seg for en evangelist, derfor bekjente de alle som én at himmelens Gud er Gud!
Slike kraftkonfrontasjoner er helt normale. Denne trollkvinnen eller heksa, hadde fullstendig dominans ikke bare på dette stedet, men også i flere omliggende landsbyer. Etter at hun hadde tatt i mot evangeliet, ville alle i landsbyen ha Thom til å be for seg. Evangelisten fikk da visdom til å annonsere en konkurranse. Han sa: ”De som først får kastet ut av huset sitt alle gjenstander som har med fedredyrkelse og onde ånder å gjøre, skal jeg først komme og be for!” Hele landsbyen kom i full røre; folk løp av sted og bar ut alle avgudsgjenstandene og plasserte dem på utsiden av husene. Da Thom kom rundt for å be for dem, lå de allerede på kne – unge som gamle – og bare ventet på å bli bedt for og velsignet. I tolv timer, fra lunchtid og til midnatt, holdt Thom på med forbønn og brenning av avgudsutstyr.
Men historien stopper ikke der. For den nyomvendte trollkvinnen sa: ”Jeg har også mange tilhengere i andre landsbyer her omkring – nå må vi gå til dem!” I den sene nattetimen, etter at bønnearbeidet i landsbyen omsider var ferdig, dro hele flokken av sted gjennom rismarkene, ledet av den tidligere heksen. Hun gikk foran med en fakkel, bak henne gikk evangelisten og så fulgte alle de andre etter. Unge og gamle, barn og voksne, alle måtte være med på dette. De var verken sultne eller trøtte, til tross for det som hadde pågått i så mange timer. Kraften var over dem, og slik gikk de fra sted til sted, hvor denne kvinnen hadde innflytelse, og forkynte evangeliet. Den nyomvendte kvinnen vekket opp sine tilhengere midt på natten og fortalte dem om Himmelguden, og at de måtte tro på ham. Nesten 10 000 er kommet til tro i dette området. Disse sprer nå evangeliet til Kambodsja.