En annerledes mann
Mahesh Joshi er en ganske uvanlig mann i sitt hjemland. Han er nemlig albino; huden er uten pigmenter. Det er ikke mange i India med dette fenomenet. Så har da også hudfargen fått konsekvenser for livet hans. Her er hans historie i korte trekk.
Mahesh vokste opp i et hinduistisk hjem. Familien var ganske velstående. I barneårene hadde han det greit, men ved 13-årsalderen begynte han å legge merke til at han var annerledes. Folk omtalte tilstanden hans som en forbannelse, forårsaket av en eller annen synd som hans forfedre hadde gjort seg skyldig i. Dette ble et større og større problem både for Manesh og familien. Hjemme var det stadig krangling og bråk. Faren hans banket opp moren flere ganger, og noen ganger ble hun kastet ut på gaten midt på natten. Det var aldri fred å få.
Manesh selv del søkte trøst i alkohol og narkotika, for da glemte han hvilken farge han hadde. Problemene ble imidlertid bare større og større, og han gjorde flere forsøk på å ende sitt liv. Faren hans hadde også en kone til, og hun hadde to sønner som var kristne. Den ene av disse hadde gått på Esra skolen. Denne gutten delte evangeliet med Mahesh, men han var lite villig til å høre. Manesh oppfattet kristendommen som en fremmed religion for mennesker som spiser ku; et dyr som betraktes som hellig av hinduene. Hvis Manesh omga seg med kristne, kunne han risikere å bli utstøtt og behandlet som den laveste klassen, en gruppe som andre ikke en gang får lov å komme i berøring med i India.
Manesh kunne imidlertid ikke unngå å legge merke til at disse menneskene var svært lykkelige, enda de var fattigere enn hans familie. En dag inviterte de ham til et møte, og han gikk med dem. Manesh ble svært overrasket over å se så mange glade mennesker. De hadde noe som han ikke hadde. Senere, da han nok en gang var blitt med på et kristent møte, begynte han bare å gråte. Det skjedde helt uten forvarsel, og han klarte ikke slutte. Da han kikket seg rundt, så han at det var flere som bad for ham. Dagen etter dette ble han en kristen.
Nå ble situasjonen hjemme virkelig alvorlig. På grunn av Manesh sin omvendelse og forbannelsen (den hvite huden) ble moren hans banket opp og torturert. Hun hadde ikke annet valg en å gi sønnen et ultimatum: Forlat troen eller forlat hjemmet. Manesh bad og gråt mye for familien i denne tiden, og Gud kom og hjalp ham. Det endte med at han flyttet hjemmefra.
En dag ble faren hans alvorlig syk; han fikk en lammelse i halve kroppen. Som vanlig gikk faren til heksedoktoren og ofret dyr og penger for å blidgjøre gudene. Situasjonen ble imidlertid bare verre, og faren ble brakt til sykehus. Ikke bare ett, men til fem ulike sykehus. Familien brukte hele sin formue på dette, men det var ingen hjelp å få.
Mahesh prøvde å dele evangeliet med sin far, men han gjorde alt annet enn å vende seg til Gud for hjelp. Til slutt, på sitt dødsleie, lovet han Mahesh at han skulle gå med ham til kirken. Dette skjedde kort tid etter, og der i kirken ble faren både frelst og helbredet. Han lever i dag i beste velgående. Dette har ført til en total forvandling av hele familien, bare med unntak av Mahesh sin eldste bror. Kranglingen i hjemmet har sluttet og man hører stadig sang og lovprisning i stedet. Det er som å ha beveget seg fra helvete til himmel.
Mahesh har fått jobb som medpastor i en menighet, med ansvar for å følge opp nyfrelste. Hudfargen er ikke lenger noe problem; ”jeg tjener Gud uansett” sier han.
Mahesh vokste opp i et hinduistisk hjem. Familien var ganske velstående. I barneårene hadde han det greit, men ved 13-årsalderen begynte han å legge merke til at han var annerledes. Folk omtalte tilstanden hans som en forbannelse, forårsaket av en eller annen synd som hans forfedre hadde gjort seg skyldig i. Dette ble et større og større problem både for Manesh og familien. Hjemme var det stadig krangling og bråk. Faren hans banket opp moren flere ganger, og noen ganger ble hun kastet ut på gaten midt på natten. Det var aldri fred å få.
Manesh selv del søkte trøst i alkohol og narkotika, for da glemte han hvilken farge han hadde. Problemene ble imidlertid bare større og større, og han gjorde flere forsøk på å ende sitt liv. Faren hans hadde også en kone til, og hun hadde to sønner som var kristne. Den ene av disse hadde gått på Esra skolen. Denne gutten delte evangeliet med Mahesh, men han var lite villig til å høre. Manesh oppfattet kristendommen som en fremmed religion for mennesker som spiser ku; et dyr som betraktes som hellig av hinduene. Hvis Manesh omga seg med kristne, kunne han risikere å bli utstøtt og behandlet som den laveste klassen, en gruppe som andre ikke en gang får lov å komme i berøring med i India.
Manesh kunne imidlertid ikke unngå å legge merke til at disse menneskene var svært lykkelige, enda de var fattigere enn hans familie. En dag inviterte de ham til et møte, og han gikk med dem. Manesh ble svært overrasket over å se så mange glade mennesker. De hadde noe som han ikke hadde. Senere, da han nok en gang var blitt med på et kristent møte, begynte han bare å gråte. Det skjedde helt uten forvarsel, og han klarte ikke slutte. Da han kikket seg rundt, så han at det var flere som bad for ham. Dagen etter dette ble han en kristen.
Nå ble situasjonen hjemme virkelig alvorlig. På grunn av Manesh sin omvendelse og forbannelsen (den hvite huden) ble moren hans banket opp og torturert. Hun hadde ikke annet valg en å gi sønnen et ultimatum: Forlat troen eller forlat hjemmet. Manesh bad og gråt mye for familien i denne tiden, og Gud kom og hjalp ham. Det endte med at han flyttet hjemmefra.
En dag ble faren hans alvorlig syk; han fikk en lammelse i halve kroppen. Som vanlig gikk faren til heksedoktoren og ofret dyr og penger for å blidgjøre gudene. Situasjonen ble imidlertid bare verre, og faren ble brakt til sykehus. Ikke bare ett, men til fem ulike sykehus. Familien brukte hele sin formue på dette, men det var ingen hjelp å få.
Mahesh prøvde å dele evangeliet med sin far, men han gjorde alt annet enn å vende seg til Gud for hjelp. Til slutt, på sitt dødsleie, lovet han Mahesh at han skulle gå med ham til kirken. Dette skjedde kort tid etter, og der i kirken ble faren både frelst og helbredet. Han lever i dag i beste velgående. Dette har ført til en total forvandling av hele familien, bare med unntak av Mahesh sin eldste bror. Kranglingen i hjemmet har sluttet og man hører stadig sang og lovprisning i stedet. Det er som å ha beveget seg fra helvete til himmel.
Mahesh har fått jobb som medpastor i en menighet, med ansvar for å følge opp nyfrelste. Hudfargen er ikke lenger noe problem; ”jeg tjener Gud uansett” sier han.