Brytekamp i bønn, og djevelen måtte gå
Den 23. november (2014) var siste dag for denne høstens evangelistskole-studenter i Nepal. Vi møtte dem i Kathmandu bare en uke tidligere, og jeg fikk mulighet til å intervjue en av dem – Mr. Dilak. Han har en meget ekstraordinær historie som er verd å dele, men først vil jeg dele «siste nytt». Denne mannen er av høykastebakgrunn, og da han tok i mot Kristus i 2011, ble han forkastet og forvist både av landsbyboerne og av kona si. Etter endt opphold på skolen skulle han altså vende hjem til en ektefelle som ikke ville vite av ham. Vi kan jo prøve å sette oss inn i hvordan det må fortone seg å ha ei kone som hater deg fordi du er blitt en kristen. Vel, her er siste nytt om hva som hendte; Dilak forteller:
|
«Like etter avslutningen på evangelistskole, dro jeg tilbake til hjemmet mitt. Men kona mi tillot meg ikke å komme inn i huset, så jeg oppholdt meg ute i tretten døgn. Kona mi sa om og om igjen at hvis jeg bare ville fornekte Jesus, skulle hun slippe meg inn med en gang. Jeg prøvde mange ganger å komme inn gjennom døra, men hun slo meg og dyttet meg ut. Så begynte jeg å faste et par dager der ute i jungelen, hvor jeg holdt til. Da jeg var ferdig med å faste, gikk jeg hjem igjen og tok meg inn i huset. Hun begynte å sloss, men jeg bare tidde stille. Folk fra hele landsbyen samlet seg der ved hjemmet vårt, og alle støttet kona mi. Da ringte jeg til pastoren i menigheten jeg tilhører, som bor fire timer unna. Selv om han er fra lavkastefamilie, kom han og prøvde å snakke med kona mi. Hun bare nektet å høre og begynte å lage problemer. Pastoren og jeg bestemte oss for å be hele natten, så vi gjorde det fra klokka ni på kvelden helt til klokka elleve neste formiddag. Mens vi ba, begynte kona mi å si: «Jeg vil være her, ikke send meg bort!» Det var djevelen som manifesterte seg i henne. Hun foldet hendene sine og bønnfalt oss: «Vær så snill, ikke send meg ut!» Da morgenen kom, sa hun «Jeg skal gå, jeg skal gå, jeg skal gå», og deretter falt hun sanseløs på gulvet og ble liggende omkring en time. Da hun så reiste seg opp, var hun frisk og normal og snakket helt annerledes. Pastoren ledet henne i synderens bønn om frelse, og hun tok imot Jesus Kristus som sin personlige Frelser. I mange år har jeg hatt store problemer med kona mi, men denne dagen skjønte jeg at det ikke var hun som skapte problemene, men djevelen som hadde tatt rom i henne. Det var derfor jeg ikke fikk lov å komme inn i huset da jeg kom hjem fra evangelistskolen. Men nå er ikke min kones liv dominert av djevelen lenger, og heller ikke hjemmet vårt. I hele landsbyen vår fins det ikke noen andre troende, men vi skal begynne med vår familie. Vær vennlig å huske oss i bønnene deres.»
|