Gahatraj, som opplevde at moren ble vekket fra de døde
DØDE AV LUNGEKREFT – BLE OPPVEKKET MED NYE LUNGER!
Vi er i Nepal. En kvinne blir kjørt til sykehus med smerter i kroppen. Legen diagnostiserer henne med lungekreft. Behandling blir påbegynt, men sykdommen får overtaket. Kvinnen blir stadig dårligere, og
etter nærmere to år har hun mer eller mindre visnet bort. Legen sier at det ikke er mer de kan gjøre
hun kommer til å dø. Snart.
Denne kvinnen har sju barn. Når de skjønner at det kun er timer igjen, samler de seg alle rundt henne
for å ta avskjed. Ved 23-tiden denne kvelden trekker mor sitt siste sukk. Storfamilien- alle hinduer–samles umiddelbart. De setter i gang med forberedelser til kremering, slik skikken er i denne kulturen.
Blant de mange som kommer for å ta et siste farvel, er det også en liten gruppe kristne som kjenner
familien. På et gitt tidspunkt er det en av disse troende som drister seg til å spørre den avdødes pårørende: «Får vi lov å be til Jesus Kristus for moren deres?» Noen av hinduene blir bestyrtet: «Be for en
som er død? Hva slags påfunn er det?» Men noen av de andre sier som så: «Nå som hun uansett er død, gjør det vel ikke noe om de vil be?»
Det blir gitt grønt lys for bønn i Jesu navn. Og de troende begynner å be. Ikke stille og diskret, ikke
en kort bønn på noen få minutter i et hjørne av rommet. Nei, de gyver på med høylytt påkallelse av
Jesus. De holder på en halv time, en time, halvannen time...
Gahatraj, som fortalte meg dette da vi satt sammen i hans hjem den 20. september i år, er sønn til den døde. Han var der, han så og hørte alt sammen. Etter omkring to timer med intens bønn, gikk Gahatraj bort til sin døde mor for å kysse henne på pannen, som et siste farvel. Da ser han svettedråper på huden hennes. Han legger kinnet inntil– og merker at pannen er varm. Ikke lenge etter slår kvinnen opp øynene. Den sykdomsslitte kroppen er selvsagt svak, men hun lever. Helsepersonell kommer til og gir henne væske intravenøst. Dagen etter er kvinnen tilbake i sitt eget hjem. Gahatraj forteller at han selv og hele storfamilien på 63 hinduer umiddelbart aksepterte Jesus som sin Gud på grunn av det de hadde sett.
To uker etter denne dramatiske hendelsen, drar Gahatrajs mor tilbake til sykehus for en grundig sjekk. Det blir tatt bilder av de indre organer. Når legen kommer tilbake, er han nesten målløs. Bildene viser at lungene er hundre prosent friske. «Dette kan ingen lege få til», si er han. «Dette er et mirakel av Jesus!»
Gahatraj forteller at han lovet Herren noe den natten han skulle ta avskjed med sin mor. Mens han
hørte de kristne ropte og ba, sa han: «Jesus, hvis du gjør dette mirakelet og gir meg min mor tilbake,
lover jeg å tro på deg og arbeide for deg og for de kristne så lenge jeg lever.»
Gahatraj har holdt det løftet. Moren fikk åtte ekstra år før hun endelig flyt tet hjem til Herren. Hele
storfamilien er trofast mot Kristus. Gahatraj selv jobber med å hjelpe de kristne i Nepal i forhold til
myndighetenes mange lover og begrensninger på trosfrihet; som spesielt rammer minoritetene, og i
særdeleshet de kristne.
En direkte årsak til dette er at kristendommen har vokst kolossalt i Nepal de siste årene, noe både myndighetene og hindumiljøene er oppmerksom på. Gahatraj kjenner alle medlemmene i Regjeringen og er en respektert mann også internasjonalt; han blir invitert til mange konferanser i ulike land verden rundt hvor menneskerettighetsspørsmål er tema. Gahatraj sier at politikerne i Nepal er svært imøtekommende og hyggelige når han prater med dem, og de samtykker hjertelig i at det skal være frihet og likhet for folk fra alle religioner– men når det kommer til stykket gjør de ingenting for å bedre forholdene. Bare prat, ingen handling. Mye av dette skyldes hindupresset fra storebror i sør, India. Som leder for «Federation of National Christian Nepal» står Gahatraj i spissen for arbeidet med å støtte alle de kristne i landet. Han holder det løftet han ga Jesus da mor hans på mirakuløs måte fikk livet tilbake.
Vi er i Nepal. En kvinne blir kjørt til sykehus med smerter i kroppen. Legen diagnostiserer henne med lungekreft. Behandling blir påbegynt, men sykdommen får overtaket. Kvinnen blir stadig dårligere, og
etter nærmere to år har hun mer eller mindre visnet bort. Legen sier at det ikke er mer de kan gjøre
hun kommer til å dø. Snart.
Denne kvinnen har sju barn. Når de skjønner at det kun er timer igjen, samler de seg alle rundt henne
for å ta avskjed. Ved 23-tiden denne kvelden trekker mor sitt siste sukk. Storfamilien- alle hinduer–samles umiddelbart. De setter i gang med forberedelser til kremering, slik skikken er i denne kulturen.
Blant de mange som kommer for å ta et siste farvel, er det også en liten gruppe kristne som kjenner
familien. På et gitt tidspunkt er det en av disse troende som drister seg til å spørre den avdødes pårørende: «Får vi lov å be til Jesus Kristus for moren deres?» Noen av hinduene blir bestyrtet: «Be for en
som er død? Hva slags påfunn er det?» Men noen av de andre sier som så: «Nå som hun uansett er død, gjør det vel ikke noe om de vil be?»
Det blir gitt grønt lys for bønn i Jesu navn. Og de troende begynner å be. Ikke stille og diskret, ikke
en kort bønn på noen få minutter i et hjørne av rommet. Nei, de gyver på med høylytt påkallelse av
Jesus. De holder på en halv time, en time, halvannen time...
Gahatraj, som fortalte meg dette da vi satt sammen i hans hjem den 20. september i år, er sønn til den døde. Han var der, han så og hørte alt sammen. Etter omkring to timer med intens bønn, gikk Gahatraj bort til sin døde mor for å kysse henne på pannen, som et siste farvel. Da ser han svettedråper på huden hennes. Han legger kinnet inntil– og merker at pannen er varm. Ikke lenge etter slår kvinnen opp øynene. Den sykdomsslitte kroppen er selvsagt svak, men hun lever. Helsepersonell kommer til og gir henne væske intravenøst. Dagen etter er kvinnen tilbake i sitt eget hjem. Gahatraj forteller at han selv og hele storfamilien på 63 hinduer umiddelbart aksepterte Jesus som sin Gud på grunn av det de hadde sett.
To uker etter denne dramatiske hendelsen, drar Gahatrajs mor tilbake til sykehus for en grundig sjekk. Det blir tatt bilder av de indre organer. Når legen kommer tilbake, er han nesten målløs. Bildene viser at lungene er hundre prosent friske. «Dette kan ingen lege få til», si er han. «Dette er et mirakel av Jesus!»
Gahatraj forteller at han lovet Herren noe den natten han skulle ta avskjed med sin mor. Mens han
hørte de kristne ropte og ba, sa han: «Jesus, hvis du gjør dette mirakelet og gir meg min mor tilbake,
lover jeg å tro på deg og arbeide for deg og for de kristne så lenge jeg lever.»
Gahatraj har holdt det løftet. Moren fikk åtte ekstra år før hun endelig flyt tet hjem til Herren. Hele
storfamilien er trofast mot Kristus. Gahatraj selv jobber med å hjelpe de kristne i Nepal i forhold til
myndighetenes mange lover og begrensninger på trosfrihet; som spesielt rammer minoritetene, og i
særdeleshet de kristne.
En direkte årsak til dette er at kristendommen har vokst kolossalt i Nepal de siste årene, noe både myndighetene og hindumiljøene er oppmerksom på. Gahatraj kjenner alle medlemmene i Regjeringen og er en respektert mann også internasjonalt; han blir invitert til mange konferanser i ulike land verden rundt hvor menneskerettighetsspørsmål er tema. Gahatraj sier at politikerne i Nepal er svært imøtekommende og hyggelige når han prater med dem, og de samtykker hjertelig i at det skal være frihet og likhet for folk fra alle religioner– men når det kommer til stykket gjør de ingenting for å bedre forholdene. Bare prat, ingen handling. Mye av dette skyldes hindupresset fra storebror i sør, India. Som leder for «Federation of National Christian Nepal» står Gahatraj i spissen for arbeidet med å støtte alle de kristne i landet. Han holder det løftet han ga Jesus da mor hans på mirakuløs måte fikk livet tilbake.