Bjørnejegeren som møtte sin overmann
La meg advare deg med en gang: Vitnesbyrdet du nå er i ferd med å lese kommer til å få deg til å stusse. I møte med bjørnejegeren gjorde jeg det også, og jeg sjekket på alle mulige måter for å få bekreftet det jeg hørte. Vitnesbyrdet holder imidlertid vann, som man sier.
For omkring åtte år siden var Josva – vår hovedkontakt i Myanmar – ute og forkynte. Han møtte en mann som på den tiden var hardbarket på alle måter. Koaung, som han het, hadde utført militærtjeneste for hæren i landet og hadde vært utsatt for tre bombeangrep. I det ene angrepet mistet han synet på det ene øyet; i det andre angrepet mistet hørselen på det ene øret. Videre hadde han ved en anledning blitt skutt tre ganger i beinet, mens mange andre kuler som hadde truffet ryggsekken hans. Flere av dem hadde gått rett inn i en bibel han hadde liggende i sekken. Koaung hadde ikke noen interesse i denne Bibelen, men den lå bare der i sekken hans. En gang hadde han vært ganske rik, men han hadde brukt opp pengene på gambling og alkohol. Nå var han bosatt i jungelen og levde av jakt. Da Josva nevnte Jesus for Koaung, fikk han bare hånlige svar tilbake. Hvilken kraft hadde denne Jesus og hvordan skulle Jesus kunne hjelpe denne hardføre mannen? Josva fortalte ulike vitnesbyrd om hvordan Jesus hadde hjulpet mennesker i vanskelige situasjoner. «Det er kraft i Jesu navn» oppsummerte han.
Dét skulle bjørnejegeren Koaung snart få erfare. Koaung benytter en spesiell jaktmetode, han jakter med tausnarer. Både store og små dyr fanger han med snarene sine. Han har fanget elefanter (han forteller at han da bruker litt tykkere tau), tigre, bjørner, hjorter, villgris og mer til. Forløpet er slik at når Koaung kommer til snaren, er dyret i live. Det er da kampen begynner. Han bruker nemlig ikke skytevåpen. Utfallet er derfor ikke alltid gitt. Ved denne anledningen du nå får høre om, har han fanget en bjørn i sin snare. Bjørnen er godt over to meter høy og veier 120-150 kilo. Koaung går til angrep og klarer å ta livet av bjørnen i snaren, men det han ikke ser er at denne bjørnen har to venner som ligger på lur. Begge bjørnene går til angrep på Koaung. Tre ganger biter de han i hodet så det knaser, begge ørene hans løsner og hele skalpen hans blir revet løs. Han har bite- og kloremerker over hele kroppen. Han kjenner at kreftene forsvinner og at han er i ferd med å miste bevisstheten. Akkurat når han tror at bjørnene skal sette inn det siste angrepet, roper han av det han har igjen av krefter: JESUS!
Dermed stikker bjørnene av. Koaung kan ikke fatte det, han er så medtatt at han med nød og neppe får karret seg ut av jungelen og blir hjulpet av noen han kommer i kontakt med. På sykehuset får han beskjed om at de må få sydd på skalpen hans, men de har ingen tro på at dette skal lykkes. Likeså er det med ørene. De blir bare midlertidig satt på plass sammen med skalpen for å opereres neste dag. Når legene kommer neste morgen, er både ørene og skalpen på plass som de skal. Han blir likevel på sykehuset i nesten to måneder. Legene sier at det er et mirakel at han overlevde. Josva er innom sykehuset og besøker ham. Han vitner om Jesus, men Koaung er like hard.
Det går et år og vel så det. Koaung er igjen på jakt. Han sitter for å gjøre ferdig en snare da han merker en bevegelse ved siden av seg. En gedigen kongekobra løfter seg med hele sin kraft. Når slangen løfter hodet for å hugge er den nesten to meter høy. Den var tykk som en trestamme og hissig som bare det. Koaung har ingen våpen, men får kastet seg mellom noen trær for å unngå angrepet. Han holder de to tynne trærne sammen og gjør seg klar til kamp. Dette er en kamp han neppe vil overleve. I det slangen på nytt kaster seg frem, roper Koaung JESUS av all kraft. Slangen stikker av. Koaung skynder seg nå ned til landsbyen for å finne Josva. Nå må han bli døpt, og det med en gang. Dette navnet Jesus har nå reddet han fra den visse død to ganger. Koaung må gi livet sitt til Jesus, og det nå. Han finner Josva som akkurat da er på vei bort fra landsbyen, men klarer å få fatt i ham. "Jeg må bli døpt til Jesus nå med en gang" sier han bestemt. De finner vann, stiger nedi og Koaung blir døpt og gir sitt liv til Jesus. Dette er nå fire år siden. Vi sitter i hytta hans mens denne dramatiske historien blir fortalt. Her ser vi snarene han fortsatt bruker til jakt, og her er hodeskallen fra bjørnen han tok livet av den dagen da han selv var nær ved å miste livet.
Koaungs kone kommenterer at livet med ektemannen ble så mye bedre etter han ble døpt. Han er fortsatt den dyktigste jegeren i området. «Folk kommer og bestiller det de ønsker og Herren hjelper meg» sier Koaung med et smil.
For omkring åtte år siden var Josva – vår hovedkontakt i Myanmar – ute og forkynte. Han møtte en mann som på den tiden var hardbarket på alle måter. Koaung, som han het, hadde utført militærtjeneste for hæren i landet og hadde vært utsatt for tre bombeangrep. I det ene angrepet mistet han synet på det ene øyet; i det andre angrepet mistet hørselen på det ene øret. Videre hadde han ved en anledning blitt skutt tre ganger i beinet, mens mange andre kuler som hadde truffet ryggsekken hans. Flere av dem hadde gått rett inn i en bibel han hadde liggende i sekken. Koaung hadde ikke noen interesse i denne Bibelen, men den lå bare der i sekken hans. En gang hadde han vært ganske rik, men han hadde brukt opp pengene på gambling og alkohol. Nå var han bosatt i jungelen og levde av jakt. Da Josva nevnte Jesus for Koaung, fikk han bare hånlige svar tilbake. Hvilken kraft hadde denne Jesus og hvordan skulle Jesus kunne hjelpe denne hardføre mannen? Josva fortalte ulike vitnesbyrd om hvordan Jesus hadde hjulpet mennesker i vanskelige situasjoner. «Det er kraft i Jesu navn» oppsummerte han.
Dét skulle bjørnejegeren Koaung snart få erfare. Koaung benytter en spesiell jaktmetode, han jakter med tausnarer. Både store og små dyr fanger han med snarene sine. Han har fanget elefanter (han forteller at han da bruker litt tykkere tau), tigre, bjørner, hjorter, villgris og mer til. Forløpet er slik at når Koaung kommer til snaren, er dyret i live. Det er da kampen begynner. Han bruker nemlig ikke skytevåpen. Utfallet er derfor ikke alltid gitt. Ved denne anledningen du nå får høre om, har han fanget en bjørn i sin snare. Bjørnen er godt over to meter høy og veier 120-150 kilo. Koaung går til angrep og klarer å ta livet av bjørnen i snaren, men det han ikke ser er at denne bjørnen har to venner som ligger på lur. Begge bjørnene går til angrep på Koaung. Tre ganger biter de han i hodet så det knaser, begge ørene hans løsner og hele skalpen hans blir revet løs. Han har bite- og kloremerker over hele kroppen. Han kjenner at kreftene forsvinner og at han er i ferd med å miste bevisstheten. Akkurat når han tror at bjørnene skal sette inn det siste angrepet, roper han av det han har igjen av krefter: JESUS!
Dermed stikker bjørnene av. Koaung kan ikke fatte det, han er så medtatt at han med nød og neppe får karret seg ut av jungelen og blir hjulpet av noen han kommer i kontakt med. På sykehuset får han beskjed om at de må få sydd på skalpen hans, men de har ingen tro på at dette skal lykkes. Likeså er det med ørene. De blir bare midlertidig satt på plass sammen med skalpen for å opereres neste dag. Når legene kommer neste morgen, er både ørene og skalpen på plass som de skal. Han blir likevel på sykehuset i nesten to måneder. Legene sier at det er et mirakel at han overlevde. Josva er innom sykehuset og besøker ham. Han vitner om Jesus, men Koaung er like hard.
Det går et år og vel så det. Koaung er igjen på jakt. Han sitter for å gjøre ferdig en snare da han merker en bevegelse ved siden av seg. En gedigen kongekobra løfter seg med hele sin kraft. Når slangen løfter hodet for å hugge er den nesten to meter høy. Den var tykk som en trestamme og hissig som bare det. Koaung har ingen våpen, men får kastet seg mellom noen trær for å unngå angrepet. Han holder de to tynne trærne sammen og gjør seg klar til kamp. Dette er en kamp han neppe vil overleve. I det slangen på nytt kaster seg frem, roper Koaung JESUS av all kraft. Slangen stikker av. Koaung skynder seg nå ned til landsbyen for å finne Josva. Nå må han bli døpt, og det med en gang. Dette navnet Jesus har nå reddet han fra den visse død to ganger. Koaung må gi livet sitt til Jesus, og det nå. Han finner Josva som akkurat da er på vei bort fra landsbyen, men klarer å få fatt i ham. "Jeg må bli døpt til Jesus nå med en gang" sier han bestemt. De finner vann, stiger nedi og Koaung blir døpt og gir sitt liv til Jesus. Dette er nå fire år siden. Vi sitter i hytta hans mens denne dramatiske historien blir fortalt. Her ser vi snarene han fortsatt bruker til jakt, og her er hodeskallen fra bjørnen han tok livet av den dagen da han selv var nær ved å miste livet.
Koaungs kone kommenterer at livet med ektemannen ble så mye bedre etter han ble døpt. Han er fortsatt den dyktigste jegeren i området. «Folk kommer og bestiller det de ønsker og Herren hjelper meg» sier Koaung med et smil.
