Mitt navn er frøken B. Magar og jeg kommer fra midtre del av vest-Nepal. Jeg er født og oppvokst i en hinduistisk, animalistisk familie der folk tilba mange forskjellige skapninger, og også mange forskjellige guder og gudinner. Landsbyen min ligger i et område som er påvirket av kommunismen, og da jeg vokste opp var det kun kommunistiske verdier vi hørte om. Jeg studerte på videregående da jeg plutselig en dag opplevde noe jeg aldri hadde opplevd før, det var som om munnen min ble forseglet. Jeg skulle ha eksamen i geografi den dagen, så jeg prøvde hardt å åpne munnen, men det var ikke mulig. Da jeg kom hjem, skrev jeg ifølge min mor på en lapp at munnen min var stengt så jeg ikke kunne snakke. Etter dette mistet jeg helt bevisstheten, og jeg vet ikke hva mer som skjedde med meg.
Foreldrene mine tilkalte noen heksedoktorer, som ofret både høner og haner, men tilstanden min ble bare verre. Jeg ble så sinnssyk at jeg begynte å løpe ut i skogen. Moren min og noen slektninger måtte komme å hente meg tilbake igjen. Etter en tid tok foreldrene mine meg til sykehuset. Der kunne de heller ikke finne noe i kroppen min, men de ga meg noen medisiner og holdt meg boende på sykehuset i en måned, mens tilstanden min bare ble verre og verre. Foreldrene mine så etter andre løsninger, og siden de ikke kunne få hjelp verken av de hinduistiske heksedoktorene eller legene på sykehuset tok de meg med til et Buddhisttempel. Buddhistmunkene der gjorde alt de kunne for å helbrede meg, og de gav en masse avguder til moren min som hun fikk beskjed om å tilbe, og det gjorde hun. Hun vasket alle disse avgudene og idolene hver morgen, men det hjalp heller ikke. Foreldrene mine hadde nå brukt veldig mye penger på grunn av heksedoktorene, buddhistmunkene og sykehusbesøket.
Jeg var døden nær; til slutt sa en slektning av meg, som var kristen til foreldrene mine at de måtte ta meg med til en kirke, og de sa at om de trodde på Jesus Kristus og en kristen ba for meg så ville jeg bli bra. Neste morgen tok foreldrene mine meg med til en kirke. Da foreldrene mine fortalte hvilken situasjon vi var i ba han for meg sammen med alle de troende der. Samme kvelden, for første gang på mange dager kunne jeg sove godt. Etter en tid kom vi tilbake til hjemmet vårt, og der var det plantet en menighet nær vår landsby, så foreldrene mine tok meg med dit. Da pastoren begynte å be for meg manifesterte det seg demoner som begynte å prate med pastoren. Etter noen timer med bønn sa demonene «okei, vi skal forlate henne». Rett etter dette falt jeg sammen på gulvet. Da jeg våknet opp igjen var jeg på bedringens vei, men det tok tre måneder for meg å komme helt til meg selv igjen, og å få munnen min til å fungere normalt. Jeg begynte å gå i kirken, men jeg hadde noen problemer med halsen som plaget meg, så pastoren ba for meg. Etter han hadde bedt begynte jeg å hoste og brekke meg. En liten hårball kom opp av halsen min, noe som mange tror var en forbannelse fra djevelen.
Alt jeg vet er at for tre måneder siden gikk jeg sinnsforvirret rundt i skogen, og folk sa om meg «hun kommer aldri til å bli frisk; hun kommer til å dø snart». Men Gud helbredet meg, og nå jobber jeg for Herren gjennom å forkynne evangeliet, dele mitt vitnesbyrd, og be for syke. Fra den dagen hvor jeg hostet opp en hårball har jeg ikke hatt noen problemer eller plager. På grunn av dette som skjedde tok foreldrene mine og noen slektninger imot Jesus Kristus som sin personlige frelser og Herre. Når jeg delte vitnesbyrdet mitt var det elleve personer som tok imot Jesus, og nå er der en kirke med mange troende i landsbyen min hvor det før ikke var noen kirke. Prisskje Gud! Nå går jeg på bibeltrening, all ære til Gud.
Foreldrene mine tilkalte noen heksedoktorer, som ofret både høner og haner, men tilstanden min ble bare verre. Jeg ble så sinnssyk at jeg begynte å løpe ut i skogen. Moren min og noen slektninger måtte komme å hente meg tilbake igjen. Etter en tid tok foreldrene mine meg til sykehuset. Der kunne de heller ikke finne noe i kroppen min, men de ga meg noen medisiner og holdt meg boende på sykehuset i en måned, mens tilstanden min bare ble verre og verre. Foreldrene mine så etter andre løsninger, og siden de ikke kunne få hjelp verken av de hinduistiske heksedoktorene eller legene på sykehuset tok de meg med til et Buddhisttempel. Buddhistmunkene der gjorde alt de kunne for å helbrede meg, og de gav en masse avguder til moren min som hun fikk beskjed om å tilbe, og det gjorde hun. Hun vasket alle disse avgudene og idolene hver morgen, men det hjalp heller ikke. Foreldrene mine hadde nå brukt veldig mye penger på grunn av heksedoktorene, buddhistmunkene og sykehusbesøket.
Jeg var døden nær; til slutt sa en slektning av meg, som var kristen til foreldrene mine at de måtte ta meg med til en kirke, og de sa at om de trodde på Jesus Kristus og en kristen ba for meg så ville jeg bli bra. Neste morgen tok foreldrene mine meg med til en kirke. Da foreldrene mine fortalte hvilken situasjon vi var i ba han for meg sammen med alle de troende der. Samme kvelden, for første gang på mange dager kunne jeg sove godt. Etter en tid kom vi tilbake til hjemmet vårt, og der var det plantet en menighet nær vår landsby, så foreldrene mine tok meg med dit. Da pastoren begynte å be for meg manifesterte det seg demoner som begynte å prate med pastoren. Etter noen timer med bønn sa demonene «okei, vi skal forlate henne». Rett etter dette falt jeg sammen på gulvet. Da jeg våknet opp igjen var jeg på bedringens vei, men det tok tre måneder for meg å komme helt til meg selv igjen, og å få munnen min til å fungere normalt. Jeg begynte å gå i kirken, men jeg hadde noen problemer med halsen som plaget meg, så pastoren ba for meg. Etter han hadde bedt begynte jeg å hoste og brekke meg. En liten hårball kom opp av halsen min, noe som mange tror var en forbannelse fra djevelen.
Alt jeg vet er at for tre måneder siden gikk jeg sinnsforvirret rundt i skogen, og folk sa om meg «hun kommer aldri til å bli frisk; hun kommer til å dø snart». Men Gud helbredet meg, og nå jobber jeg for Herren gjennom å forkynne evangeliet, dele mitt vitnesbyrd, og be for syke. Fra den dagen hvor jeg hostet opp en hårball har jeg ikke hatt noen problemer eller plager. På grunn av dette som skjedde tok foreldrene mine og noen slektninger imot Jesus Kristus som sin personlige frelser og Herre. Når jeg delte vitnesbyrdet mitt var det elleve personer som tok imot Jesus, og nå er der en kirke med mange troende i landsbyen min hvor det før ikke var noen kirke. Prisskje Gud! Nå går jeg på bibeltrening, all ære til Gud.