Hele landsbyen er forandret på grunn av Jesus!
Angel er en ung jente fra Sikkimstammen i India. Hun var en del av en buddhistisk familie. Sikkim er et sted hvor størsteparten av befolkningen er buddhister. Hun forteller sitt vitnesbyrd:
I 2008 tok jeg imot Jesus som min personlige frelser. Jeg, som datter av en Buddhistisk overprest i min landsby var over hode ikke tillatt å konvertere til noen annen religion enn Buddhismen. Etter et år fikk alle i landsbyen, inkludert min far vite at jeg hadde skiftet tro. Jeg hadde så lyst til å gå i en kirke, og det samme ønsket min søster. Det var min søster som fortalte meg om Jesus, så jeg ble en kristen. Jeg pleide alltid å si til min far at jeg skulle dra til byen for å se etter noen småjobber, men egentlig var jeg på kristent møte. Da min far og resten av landsbyen fikk vite at vi pleide å gå i kirken fikk jeg og søsknene mine hele landsbyen imot oss, og vi ble ofre for en sosial boikott. Vi gjennomgikk mye tortur i løpet av den tiden, ofte ville de piske oss, og de brukte et forferdelig språk mot oss. Alt dette var på grunn av vår tro på Jesus, men selv om de torturerte oss mye var jeg aldri redd, for jeg kjente at Gud var med meg med sin fred, og jeg var aldri fristet til å gi slipp på troen på Gud. For meg betydde det ingenting om vi fikk være i landsbyen eller ei. Foreldrene mine gikk gjennom mye problemer på grunn av meg, men mitt ønske var bare at de også skulle komme til tro på Jesus, og at vi alle kunne leve fredelig sammen. Vi måtte til slutt reise fra landsbyen, for vi kunne ikke være der lengere på grunn av vår tro, men jeg har alltid bedt for familien min at de skal bli frelst.
I 2010 fikk jeg bønnesvar, da min yngre bror tok imot Jesus. Etter dette begynte mange av søskenbarna mine også å gi livene sine til Jesus. Det var overaskende for landsbylederen å se så mange som konverterte til kristen tro, og de bestemte at ingen som hadde tatt imot Jesus fikk lov å bli værende i landsbyen. Mange ble stilt i veldig vanskelige situasjoner, fordi de ikke kunne være med familien sin lenger, men Gud la til rette så vi fikk en hytte vi kunne bo i.
Mange år gikk, og vi ble stadig sikrere i vår tro på Jesus. Vi fortsatte å be, så flere og flere i landsbyen ble frelst. Vi ga aldri opp håpet og troen. Resultatet er at nå har så mange blitt kristne i landsbyen, at de ikke lengre kan holde oss borte, og vi kan bo sammen med familiene våre igjen.
Gud forlot meg aldri alene. Han har gitt meg muligheten til å jobbe i tjeneste for Ham, og nå jobber jeg ved Guds nåde som en del av staben i et stort nettverk i India. Hun ber pent om forbønn for seg selv, og for de i landsbyen som fremdeles ikke tror.
I 2008 tok jeg imot Jesus som min personlige frelser. Jeg, som datter av en Buddhistisk overprest i min landsby var over hode ikke tillatt å konvertere til noen annen religion enn Buddhismen. Etter et år fikk alle i landsbyen, inkludert min far vite at jeg hadde skiftet tro. Jeg hadde så lyst til å gå i en kirke, og det samme ønsket min søster. Det var min søster som fortalte meg om Jesus, så jeg ble en kristen. Jeg pleide alltid å si til min far at jeg skulle dra til byen for å se etter noen småjobber, men egentlig var jeg på kristent møte. Da min far og resten av landsbyen fikk vite at vi pleide å gå i kirken fikk jeg og søsknene mine hele landsbyen imot oss, og vi ble ofre for en sosial boikott. Vi gjennomgikk mye tortur i løpet av den tiden, ofte ville de piske oss, og de brukte et forferdelig språk mot oss. Alt dette var på grunn av vår tro på Jesus, men selv om de torturerte oss mye var jeg aldri redd, for jeg kjente at Gud var med meg med sin fred, og jeg var aldri fristet til å gi slipp på troen på Gud. For meg betydde det ingenting om vi fikk være i landsbyen eller ei. Foreldrene mine gikk gjennom mye problemer på grunn av meg, men mitt ønske var bare at de også skulle komme til tro på Jesus, og at vi alle kunne leve fredelig sammen. Vi måtte til slutt reise fra landsbyen, for vi kunne ikke være der lengere på grunn av vår tro, men jeg har alltid bedt for familien min at de skal bli frelst.
I 2010 fikk jeg bønnesvar, da min yngre bror tok imot Jesus. Etter dette begynte mange av søskenbarna mine også å gi livene sine til Jesus. Det var overaskende for landsbylederen å se så mange som konverterte til kristen tro, og de bestemte at ingen som hadde tatt imot Jesus fikk lov å bli værende i landsbyen. Mange ble stilt i veldig vanskelige situasjoner, fordi de ikke kunne være med familien sin lenger, men Gud la til rette så vi fikk en hytte vi kunne bo i.
Mange år gikk, og vi ble stadig sikrere i vår tro på Jesus. Vi fortsatte å be, så flere og flere i landsbyen ble frelst. Vi ga aldri opp håpet og troen. Resultatet er at nå har så mange blitt kristne i landsbyen, at de ikke lengre kan holde oss borte, og vi kan bo sammen med familiene våre igjen.
Gud forlot meg aldri alene. Han har gitt meg muligheten til å jobbe i tjeneste for Ham, og nå jobber jeg ved Guds nåde som en del av staben i et stort nettverk i India. Hun ber pent om forbønn for seg selv, og for de i landsbyen som fremdeles ikke tror.