Store lille Norvert

Av Øystein Åsen

Norvert sammen med Øystein Åsen fra AsiaLink, august 2013.

Norvert Quiño er åtte år gammel. Han er nummer fire i en søskenflokk på seks. Bildet til høyre viser hjemmet deres, noen kilometer utenfor Ozamiz sentrum. Selv etter lokal målestokk her i området, er dette fattigslig. Like fullt er det blitt en vesentlig forbedring. Familiens tidligere hus var nemlig laget med vegger av plastsekker, og var så skakt at det holdt på å velte.

Dette nye huset ble bygd med hjelp fra Norge i 2008, til en total byggesum av 30 000 pesos, som tilsvarer drøyt fire tusen norske kroner. Da var snekkerlønna inkludert. Bestemor bor også i dette huset, sammen med kjernefamilien på åtte. Størrelsen på huset? Vår medarbeider Jojo sier at det er firkantet, og antyder vegglengden til fire eller kanskje fire og en halv meter. Så i underkant av tjue kvadrat.

Norvert har bare én søster, den eldste i flokken. Hun var tidligere med i AsiaLinks skoleprogram, men sluttet på skolen fordi hun etablerte familie i tidlig alder, allerede som sekstenåring. Den eldste broren til Norvert er fortsatt med i skoleprogrammet, og går nå på ungdomsskole. Så er det en gutt til, han som er hakket eldre enn Norvert. De to skulle normalt gå sammen til skolen, men fordi denne storebroren ikke liker skole, pleide han å bruke første og beste anledning til å stikke av og dra hjem igjen. Siden Norvert er så ung og liten, og skoleveien er lang og farlig, ble det da i praksis umulig for ham å komme seg på skole. Moren har to mindreårige sønner å ta seg av, så hun kan ikke gå sammen med ham, og pappa er på jobb, langt unna. Han er bare hjemme 4–5 dager i løpet av en måned. Som konstruksjonsarbeider tjener faren 190 pesos for dagen – altså knappe 30 kroner. Av dette må han bruke ti kroner til å kjøpe seg mat, så overskuddet etter en full dags tungt arbeid er en tjuekroning.

Da Jojo og Helen Alvarez – som administrerer skoleprogrammet her – besøkte familien Quiño i starten av mai i år, spurte moren om Norvert kunne få lov å bo i Flerbrukshuset, slik at han kunne få mulighet til å gå på skole. Norvert er nemlig en kvikk liten gutt, som gjerne vil lære. Han har allerede sponsor i Norge, men bosted, lang skolevei og brorens manglende interesse for å lære gjorde det umulig for ham. Jojo forteller at Norvert smilte da han hørte moren stille dette spørsmålet. Han ville gjerne flytte til Flerbrukshuset. Svaret fra Jojo og Helen var positivt, og i starten av juni flyttet Norvert inn der. Fra før av bor det en drøy håndfull eldre barn og ungdommer i dette hjemmet – som en familie. Fra Flerbrukshuset er det bare noen titalls meter til nærmeste barneskole, hvor Norvert nå går i tredje klasse.

---

Her er Norverts hjem. Dette er det nybygde huset til familien, som består av mor, far og seks barn pluss bestemor.

Norvert er liten av vekst. Selv til åtteåring å være, er han spinkel og kortvokst. Kanskje ikke så rart, for verken moren eller faren rager særlig høyt i landskapet. Men om han er liten av vekst, er han ressurssterk på mange måter. Jojo forteller at Norvert er veldig smart; han har lett for å organisere ting og skjønner beskjeder han får. Ved selvsyn fikk jeg se hvor ivrig han var til å rydde og ordne i Flerbrukshuset. Mens mange av de eldre barna satt og pratet eller gjorde ingenting, var Norvert i full gang med å stable stoler etter endt kveldssamling. Han er også glad i og flink til å stå der. Når jeg spør ham hvilket fag han liker best, svarer han «engelsk».

Jeg vil gjerne rette en inderlig takk til Norverts sponsor – og til alle sponsorene til barna vi har i skoleprogrammet i Ozamiz. Vi ser ved selvsyn, og vi hører fra menneskene her nede, hvilken enorm betydning det har at et barn får hjelp på denne måten. Uten sponsorstøtte ville Norvert umulig ha kunnet gå på skole. Det skjønner nok alle hvis man tenker over at en familie på åtte mennesker skal leve på tjue kroner dagen. Da fins det ikke rom for penger til skoleuniform eller bøker.
Skulle du kjenne lyst til og ha mulighet for å bli fadder til en av disse vanskeligstilte og fattige, har vi flere som venter på sponsor. Blant annet trenger vi fadder til Flora, som nå er på college. AsiaLinks skoleprogram har som mål å hjelpe flest mulig helt frem til de er ferdige med nettopp college, da det er den viktigste forutsetningen for at ungdommene skal kunne komme seg videre i livet – skaffe seg utdanning og en jobb som gir fremtid.
​
Ta gjerne kontakt på telefon 372 36000 eller [email protected] hvis du vil vite mer om sponsorprogrammet.

Flora mistet pappa for fem år siden, og er foreløpig uten sponsor til å fullføre to år på college. Hvis noen vil hjelpe henne, er det bare å ta kontakt med AsiaLink.