STEDFORTREDENDE DØD

Leder - Av Jan Åge

Jesus døde for deg! Dette er et utsagn du sikkert har hørt mange ganger. Men hva innebærer det egentlig? En del av nyere teologi har avskrevet soning som et viktig kristent begrep. Tanken om at Gud skulle behøve et uskyldig offer for å tilgi menneskets synd oppfattes som nærmest bestialsk og gammeldags. Som en svensk prestestudent uttrykte seg: «Ikke snakk om Jesu blod, jeg blir kvalm av det».

Denne tenkningen, som også kalles for subjektiv forsoning, er gjerne kjent fra middelalderteologen Peter Abelard (d.1142). Teorien har senere fått et sterkt fotfeste i den såkalte liberale teologi. Abelard tok et kraftig oppgjør med tanken om at Gud skulle behøve Jesu død som et soningsoffer for å tilgi synd. Gud holdt ingenting imot mennesket. Tvert imot, han ønsket å opprette kontakt med dem. Men på grunn av menneskets mistenksomhet og vantro ble denne opprettelsen av kontakt vanskelig. Gud valgte derfor å sende sin sønn som menneske og dø på et kors, ikke for å sone synden, men for å vise Guds kjærlighet til mennesket. Gjennom denne død ønsker Gud å vekke opp vår gjenkjærlighet. Det er denne gjenkjærlighet som gjør oss til Guds rettferdiggjorte og tilgitte barn.
​
Fine ord, men de strider imot skriften. Bibelen forteller oss at en uskyldig måtte dø for de skyldige. Johannes døperen utbrøt: «Se, der Guds lam som bærer verdens synd», mens apostelen Johannes skrev at «Jesus Kristus, den rettferdige, er en soning for våre synder, ja ikke bare for våre, men for hele verdens». Han påstod i samme brev at når vi lever i lyset, renser Jesu blod oss fra all synd. Peter skriver at vi ble «frikjøpt med Kristi uforgjengelige og dyrebare blod».  I kampen mot synd duger hverken Jif eller Blenda. Nei, Jesu blod er det eneste vaskemiddel som har kraft til å fjerne synd.                             Et blodfritt evangelium blir gjerne fattig og kraftløst. La oss forkynne Jesu blods rensende og frigjørende kraft til alle jordens ender!