"Stammen forgifter intrengere!"

Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach.

Dette fikk Abel Custodio høre da han første gang prøvde å oppsøke en stam­me på øya Palawan. Siden 1990 har han drevet pionerarbeid blant stammefolkene på denne øya. Abel sier: -Når du ser på alle øyene og vet om alle stammefolkene på Filippinene, vil du kanskje si at det er umulig å nå dem. Men Gud har sagt at det er mulig!

En Tagbuanalandsby: En del av menigheten samlet foran landsbykirken.

Dette er ikke tomme ord fra filippineren Abel Custodio. Han har som mål å nå stammene som ikke har hørt evangeliet og ikke har noen menighet på øya Palawan. Han begynte med å spørre seg fram til disse stammefolkene. Nå er de første kristne vunnet i to av øyas seks stammer.
​
Abel var alt i gang med oppgaven da han kom i kontakt med Asian Outreach og ble invitert til Great Commission Institute (GCI). På norsk ville navnet bli misjonsbefalingens skole. En GCI er en opplæring av asiatiske ledere. En del av kurset består i å legge en strategi-plan for et bestemt prosjekt. Abel la planer for hvordan han kunne plante menigheter og trene ledere og evangelister blant de unådde stammene på Palawan. Den første stammen Abel hadde som mål var tagbuana-stammen.

-I desember i 1988 reiste jeg på ferie til Palawan, forteller Abel. Det var et fascinerende turistmål. Øyene og naturen tiltrakk meg. En av dagene reiste jeg med bil fra den største byen på øya, Puerto Princessa, og ut mot kysten. Der møtte jeg stammefolkene som kom ned fra fjellene, tagbuanaene. Jeg oppdaget at jeg følte noe spesielt for disse folkene. Mens jeg satt på flyet hjem, kunne jeg ikke få disse menneskene ut av tankene. De hadde gjort slik inntrykk på meg at jeg spurte: "Herre, hva vil du med dette?" Når jeg hadde andaktsstund la Gud dette folket på hjerte mitt, og jeg begynte å be for dem. Jeg bestemte meg for å si til Gud at jeg var villig til å dele evangeliet med tagbuanaene, sier Abel Custodio, som begynte på GCI noen måneder senere i mai 1989. Etter GCI gikk Abel løs på oppgaven.

-Første gangen jeg reiste for å møte tagbuanaene var jeg redd. I byen gikk det rykte om at disse stammene forgiftet andre mennesker som forsøkte å trenge seg inn. Jeg reiste samme vei som jeg hadde gjort da jeg var på ferie. En mann med båt tok meg neste etappe og jeg gikk i land og overnattet på stranda. Dagen etter begynte jeg å gå opp i fjellene, jeg spurte meg fram, og etter fem timer kom jeg til en landsby med tagbuanere. En av dem kunne snakke tagalog, så jeg fikk fortalt dem at jeg ville besøke dem og være venner med dem. En måned senere reiste jeg tilbake med medisiner og klær. Etter fire besøk hadde

jeg fått et forhold til disse menneskene, og de ville betale meg for det jeg hadde gitt til dem. Jeg svarte dem at det de hadde fått var gaver fra Gud som var glad i dem.

Det ble vendepunktet i den landsbyen. Menigheten var etablert på slutten av 1990, flere måneder tidligere enn jeg hadde satt som mål. Jeg husker at Herren talte til meg om at hver stamme jeg besøkte skulle Jesu navn bli proklamert. Det har skjedd. Mitt mål er å plante en menighet i hver stamme på Palawan og lære opp ledere som kan lære opp de kristne i sin egen stamme og også gå videre til andre stammer. Dette vil skje, for dette er ikke min, men Guds plan, sier Abel som i høst begynner byggingen av et senter hvor ledere fra landsbyene kan komme og få opplæring. Det vil gjøre arbeidet mye lettere og mer effektivt framfor å drive opplæring i hver landsby.

-Høsten er stor, men arbeiderne få. Derfor skal vi trene arbeidere så vi kan få en stor høst, fastslår Abel Custodio.