Prisen de betaler

Av Øystein Åsen

Det er noe vi kaller familietradisjoner. I vår del av verden er vel julen den tiden av året da det er mest aktuelt for folk flest. Vi kan se for oss at den som bryter med familiens tradisjon på julaften vil kunne bli sett rart på. I mange familier vil det ikke være særlig populært om noen uteblir fra julemiddagen.
 
Mennesker som lever i land med andre religioner, har naturligvis også sine tradisjoner. Mens Daniel og hans familie fra Nepal besøkte Norge for få uker siden, foregikk en av de viktigste religiøse festivalene i deres hjemland – og selvsagt også i hindudominerte India. Daniel og kona Sunammee fortalte oss hvor vanskelig de kristne har det nettopp i de periodene hvor slike religiøse feiringer foregår. De er selv vokst opp i hindufamilier, så de har selv prøvd dette på kroppen.  I forbindelse med feiringen til ære for Vishnu, en av de viktigste gudene i den hinduistiske tro, blir det slaktet hundretusener av geiter og kyllinger. Blodet av alle disse dyrene blir smurt på gjenstander så vel som hus, med den forestilling at dette vil beskytte eiendelene mot ulykker i det året som ligger foran. Kjøttet blir spist som et ledd i ofringen til de mange gudene.
 
For kristne er det umulig å ta del i slik avgudsdyrkelse. Daniel forteller at de for sin samvittighets skyld ikke kan spise dette offerkjøttet eller være med på blodstenkningen. For den som er kristen i en hindufamilie, betyr det at man må bryte med tradisjonell feiring og familieliv. Det medfører ofte kraftig motstand og press. Det er ikke uvanlig at trusler og vold brukes for å tvinge alle i familien til å delta i feiringene. Særlig de som er alene kristne i sine familier har en svært vanskelig tid. Det kan være vanskelig nok å bryte med en familietradisjon i et liberalt og tolerant samfunn som Norge. Da er det ikke vanskelig å skjønne hvilket press man kan møte i land og kulturer der folk ikke har den samme tradisjon for å respektere enkeltmenneskers frihet. Festivaltidene innebærer en reell fristelse til å forlate kristentroen og vende tilbake til flertallskulturen. Noen blir til og med tvunget til å gjøre dette.

En inder tilber ved et avgudsalter i Darjeeling, byen Sunamme og Daniel kommer fra.

Kan vi gjøre noe for å hjelpe trossøsken som gjennomlever slike tider med prøvelser? Daniel svarer et rungende ja! På samme måte som kristne eller jødiske høytider kommer til fastsatt tid, er det også mulig å skaffe seg kunnskap om når hindufestivalene foregår. Det er det mulig for oss å komme våre kristne søsken til hjelp gjennom bevisst forbønn akkurat i disse periodene. Vi bør aldri undervurdere kraften i menneskers bønn til Gud. Det fins ikke tall på de vitnesbyrd vi har om hvordan mennesker kom seg gjennom de vanskeligste prøvelser nettopp fordi det var noen som sto med i bønn. Som Paulus også skriver: ”Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg” (Rom. 15:30). Det går an å oppdatere seg på når hinduene har sine store offerfester, og det er mulig for oss å nettopp da kjempe ekstra for dem ved å be til Gud. Det handler bare om å gjøre det – så vil Gud svare våre bønner. ”Du skal elske din neste som deg selv” har vi hørt og lest. Det betyr blant annet at vi tenker oss inn i vår nestes situasjon. Om du eller jeg var den eneste kristne i en hindufamilie, hvor stor pris ville vi ikke sette på å vite at noen langt borte sto med oss og våket i forbønn? La oss gjøre det!