Ordet misjon fikk nytt innhold

Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

-Dette var et helt annet misjonsarbeid enn det vi vanligvis forbinder med misjon. Disse månedene i Hong Kong har vært med på å gi meg et nytt forhold til misjon, sier Anne Kristin (21). Hun var en av fire på et av pinsevennenes Team Action-team som fra november i fjor til mars i år, har arbeidet med bibeltransport fra Hong Kong til Kina. En transport som foregikk i Asian Outreach' regi.

-Du får et nytt forhold til Gud etter en slik misjonsperiode. Når du går på skole eller er i vanlig jobb har du ikke så mye behov for å spørre Gud om hva og hvordan jeg skal gjøre tingene i dag. Da vi arbeidet med bibeltransport, kunne vi ikke gjøre noe før vi hadde bedt. På den måten får du et nytt, personlig forhold til Gud, sier Else (23).
 
Sterke inntrykk
-Synet på Bibelen blir også forandret, sier Thomas (20), som medgir at de ikke fikk se så mye direkte resultater av bibeltransporten. De fikk imidlertid høre om hvor stor opplevelse det var for kinesere endelig å kunne få en Bibel.
 
-Vi møtte noen pastorer på de lengre turene innover i Kina. Det gjorde sterkt inntrykk å møte de kinesiske kristne som ikke har trosfrihet, slik vi har det. De hadde en sterk tro, selv om de har det vanskelig, sier Anne Kristin.
 
Det var nervepirrende for de fire norske å møte tollerne på den kinesiske grensa første gangen. De var på vei inn i et land hvor Bibelen var erklært uønsket med ti kilo forbudt vare - bibler og studiebibler - i ryggsekken.
 
-Første gangen hadde jeg hjertebank, medgir Thomas. Da fikk han være med en annen leder,
men bare etter noen dager med opplæring og noen få grense passeringer var det de fire fra Norge som skulle lede stadig nye team på mellom fire og ni mennesker - hver med sin bibel-ryggsekk. De fleste gangene kom Biblene dit de skulle, andre ganger ble bagasjen åpnet og Biblene beslaglagt av tollerne.

Ny erfaring av hva misjon er, (f.v.) Thomas , Anne Kristin og Else

-Jeg hadde en pussig opplevelse den gangen jeg kom til grensa samtidig med det canadiske damelandslaget i fotball, forteller Else. De skulle til VM-turningen i Guangzhou. Jeg hadde tilfeldigvis på meg treningsdress og joggesko, og jeg tenkte at det ville bli å enkelt komme seg ubemerket igjennom tollkontrollen. Jeg skilte meg ikke så mye ut, så da det ble min tur la jeg ryggsekken på transportbåndet som førte gjennom røntgenmaskinen, og gikk for å plukke den opp på den andre siden. Da kjente jeg et fast grep om armen min. En av tollfunksjonærene ville se nærmere på innholdet. Han halte opp bøkene, mens landslagsjentene stod og glante, smiler Else.

De fire fikk også oppleve at tollerne slapp dem igjennom, selv om de visste at disse utlendingene kom med bibler. Hensikten var å forfølge bibeltransporten fra grensa og in i Kina til de store oppsamlingsplassene.
 
—Jeg husker at vi en gang ble skygget, forteller Else. De fulgte etter oss hele dagen, slik at vi ikke fikk levert noe. Hadde det ikke vært for at Den Hellige Ånd hadde gjort oss årvåkne, hadde vi ikke oppdaget at noen fulgte etter oss. De er slett ingen amatører som bare daffer etter deg, fastslår Else som forteller om hvordan det kunne være å be før de skulle reise inn til Kina.
 
-Thomas og jeg skulle reise sammen en gang, og vi ba sammen dagen før. Da fikk vi en sterk opplevelse av at dette ville gå kjempebra. Morgenen etter pakket vi hver vår ryggsekk med så mange bibler og studiebibler som vi klarte. Da vi kom til grensa var vi spente på hvordan det ville gå. Grensevaktene og tollerne så nøye på oss og ryggsekkene våre, uten at de sa eller gjorde noe. Etter en kort stund kunne vi passere grensen uten noen problemer. Akkurat den gangen måtte Gud ha blindet øynene deres, forteller Else.
 
Vanligvis reiste de norske ungdommene på dagstur inn til Kina. Ed noen anledninger ble det også noen lengre turer, så som til Peking – også dit med tog. Pustende og pesende damplokomotiv og med trebenker på 2. klasse som eneste komforten i de 52 timene turen varte – så vel om dagen så om natten, det kunne bli litt slitsomt.
​
Like før de kom hjem til Norge fikk de oppleve en litt spesiell reise. De reiste til nord i Kina og videre inn i Mongolia. Der viste de dem kjente Jesusfilmen blant befolkningen i Sør-Gobiørkenen, en grå og trist del av et land som har gjennomgått drastiske forandringer de siste årene. Dette var første gang befolkningen i dette området hadde hørt evangeliet forkynt Siden svært få mongoler kan snakke engelsk ble det lite med samtaler og muligheter til nærkontakt. Evangeliet ble likevel forkynt, Og noe ble plantet i dc som hørte det.
 
De norske ungdommenes møte med Asian Outreach, Kina og Mongolia har satt varige spor. Misjon har fått et innhold som det ikke hadde før Team Action-ungdommene dro ut.