Onkel Chan Pak

Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

Så lenge jeg har krefter vil jeg jobbe, og ikke gå på sosialen! Det gnistret i øynene til den 64 år gamle Chan Pak. Da han var yngre arbeidet han som kokk. Nå hadde han bodd 20 år på taket til bygningen hvor Asian Outreach Hong Kong holder til.
Våre medarbeidere hadde forsøkt å bli ven­ner med ham mange ganger.

- Ikke snakk til meg om Jesus! Får jeg nok mat om jeg tror på Jesus? Chan Pak var blitt en bitter og hard mann. I likhet med tusenvis av andre eldre har Chan daglig vandret gatelangs i Kowloon. Mange forlatte og ensomme, uten familie og overlatt til seg selv. Siden de fleste er for gamle eller for syke til å arbeide går de rundt i gatene og småparkene hvor de drikker og gambler. De har ikke noe annet tilholdssted enn gata eller på toppen av hustak i den gamle byde­len. Der bor de i små bur-lignende kasser hvor det bare så vidt er plass til dem selv og noen få eiendeler. Disse burene er stablet oppå hverand­re, ofte er det tre i høyden.
​
Etter at hovedkvarteret til AO Hong Kong ble flyttet til dette området ble det naturlig å nå ut til de eldre menneskene som bodde i området. Denne bydelen er preget av kriminalitet, prosti­tusjon og hjemløse folk.

Slik bor mange fattige, eldre menn i pengebyen Hong Kong

En av våre medarbeidere som selv har vært avhengig av stoff, Michael, fikk hjerte for den gamle og stolte mannen. Han fortsatte å besøke ham, og fortalte historier om Jesus og ba for plagene hans. En dag betrodde Chan Pak seg til sin nye venn: «Dere kristne er annerledes. Dere bryr dere virkelig om gamle menneskene. Jeg forstår ikke hvorfor dere kommer og besøker meg?» Michael forklarte hvorfor vi trenger Je­sus. Chan Pak tok imot Jesus den dagen, og man kunne tydelig se at det hadde skjedd noe med denne mannen. Det bitre og harde sinne ble mer og mer mykt. I dag er det et stort smil som preger Chan Pak's ansikt!​

Chan Pak tilbereder et festmåltid!

Den bydelen som AO Hong Kong jobber i er full av mennesker som Chan Pak som lever i den ytterste fattigdom. Dette er baksiden av medaljen i byen hvor man tilber penger.
Det tar mye tid og tålmodighet og nå ut til disse «onklene» som de kalles. Alle årene med ensomhet og vanskeligheter har gjort dem stae, avvisende og veldig negative. I tillegg har de fått mange dårlige vaner. Men gjennom prak­tisk kjærlighet er våre medarbeidere fast bestemt på å nå disse eldre med evangeliet. Det er et ut­all av muligheter å vise kjærlighet på overfor disse innesluttede mennene.
For et halvt år siden fikk AO Hong Kong tak i et senter hvor de kan invitere «onklene» til forskjellige aktiviteter. Ingen av disse eldre menn kunne noen gang finne på å gå til en vanlig kirke. Der vil de føle seg helt utenfor. Det ville bare forsterke den underlegne følelsen som er mer enn sterk nok fra før. På dette senteret vil de kunne ha sine egne samlinger, og her vil de også kunne få praktisk hjelp og veiledning til å leve det nye livet i Kristus.
​
De fleste av «onklene» har ikke noe håp for framtida og ingen venner som bryr seg om dem. Det eneste de har er et lite bur hvor de sover, spiser og har sine få eiendeler. Jesus er håpet, vennen og hvilestedet de trenger. La oss huske de som tjenestegjør blant disse menneskene i bønn.