"Om dere så dreper meg…"

Av Øystein Åsen - Fokus på Vietnam

Ly Van Quan var en meget kjent og populær trollmann på hjemstedet sitt. Han hadde sitt eget tempel med alt utstyret som skulle til for å utføre magiske handlinger og håndtere åndene. ​

​Men for en del år tilbake skjedde det ting som for alltid forandret livet, ikke bare for ham, men for mange. Vi lar Ly fortelle selv.

«I 1998 bestemte jeg meg for å selge oksen og bøffelen jeg hadde, fordi det var så få i min familie at vi egentlig ikke maktet å ta hånd om dyrene. Jeg fikk 10 millioner dong for dem (3000 kroner).  Ei drøy uke etter dette kom det to eldre menn på besøk til meg. De kjente til meg, og hadde nok hørt at jeg hadde solgt dyrene mine. Nå kom de for å fortelle om en god mulighet til å investere penger som kunne gi god avkastning. De ville ha meg med til området hvor en annen stamme bor, Tay-stammen. Det gikk nemlig rykter om at Tayene hadde funnet masse mynter som de mente amerikanerne hadde gravd ned under krigen, og at disse kunne tas med til byen og selges for mange penger."

 "Jeg ble med de to mennene, og underveis fortalte de meg at sist de hadde vært i Tayområdet, ville ingen av folkene der be til åndene mer. De ville bare be til himmelens Gud. Jeg går ut fra at de ville informere meg om dette siden de visste at jeg var trollmann."

---

" Ingen av folkene der ville be til åndene mer. De ville bare be til himmelens Gud."

"Da vi kom til Tayområdet, fant vi ikke denne mannen som skulle selge oss mynter. Men vi traff folk i familien hans, og de sa at dette med myntene ikke var sant. Vi dro derfor tilbake, og underveis stanset vi i og spiste hos en familie som fortalte masse om Gud. Der og da bestemte jeg meg for å tro på Jesus Kristus, og jeg inviterte disse menneskene til å komme til hjemstedet mitt for å rive ned åndetempelet jeg hadde laget."

"Disse menneskene som hadde fortalt oss om Gud, var imidlertid redde for å komme hjem til meg – redde for myndighetene. Flere ganger lovet de å komme og hjelpe, men ingen av dem kom. Til slutt tok jeg saken i egne hender. Jeg samlet alt av avgudsgjenstander i en stor sekk, tok den på ryggen og bar den 100 kilometer inn i skogen, før jeg brente den. Jeg visste ikke bedre, så jeg måtte bare gjøre det på en måte. Jeg ville være på den sikre siden."

"To dager etter fikk hele landsbyen vite hva jeg hadde gjort. Halvparten av dem sa at de også ville kvitte seg med sine avguder, men de ville vente til etter 15. juli samme år, fordi det er en viktig dato for dem i forhold til deres overtro. Bare tre dager etter dette kom imidlertid politiet til landsbyen. De hadde fått vite hva som hadde skjedd, og nå fikk folk klar beskjed: De av dere som velger å følge eksempelet til Ly, vil bli kastet i fengsel. Dette skremte alle i landsbyen, så ingen av dem ville ta imot Jesus likevel."

"Jeg samlet alt av avgudsgjenstander i en stor sekk, tok den på ryggen 
og bar den 100 kilometer inn i skogen, før jeg brente den."

​"Myndighetene var nå ute etter meg hele tiden. For at jeg skulle kunne lære mer om troen, måtte jeg oppsøke en kristen som bodde i en landsby 24 kilometer unna. Det var 5-6 timers gange dit, og jeg måtte alltid gå om natta. Tidligere hadde jeg vært livredd for mørke, men nå gikk jeg hele natta uten frykt. En gang hver uke tok jeg denne turen for å få opplæring i Bibelen."
"Da jeg hadde besøkt denne kristne lederen ni ganger, bestemte jeg meg for å begynne å vitne om Jesus i andre landsbyer. Jeg ble arrestert og fengslet fem ganger. Første gangen ble jeg holdt innestengt i ni døgn. Andre gangen var det bare to dager, men da ble jeg bundet til et tre midt i parken til skrekk og advarsel for alle innbyggerne: "Blir dere kristne, så gjør vi sånn med dere". Etter å ha stått bundet der hele dagen, ble jeg kommandert til å gå til fots tretti kilometer til et fengsel. Tredje gangen satt jeg inne sytten døgn, fjerde gangen seks dager og siste gangen bare en halv dag – det var i 2002. Noen ganger tvang de meg til å jobbe, og 45 ganger ble jeg slått og sparket."
​
"Siste gang av totalt åtte som han ble innkalt til politiet, ble han spurt om han ville fortsette å tro på Jesus. I så fall lovet de ham enda mer forfølgelse. «Jeg svarte dem at jeg var glad for å bli spurt – for tidligere hadde jeg ikke hatt noen mulighet til å fortelle. Så ga jeg dem mitt svar: «Om dere så dreper meg, vil jeg på ingen måte slutte å tro på Jesus.» Jeg ble da bedt om å signere et dokument, og etter dette er jeg ikke mer blitt innkalt til politiet. Selv når jeg drar ut med evangeliet, rører ikke politiet meg. De bare sier stygge ting om meg i hjemlandsbyen min, men når jeg er ute og evangeliserer får jeg være i fred. Bortsett fra en gang jeg kom til en landsby; da sto tretten menn med stokker sto klare til å jule meg opp – så da måtte jeg rømme til et annet sted."

"Etter dette er jeg ikke mer blitt innkalt til politiet. 
Selv når jeg drar ut med evangeliet, rører ikke politiet meg."

For tre måneder siden dro Ly for å holde trening på et sted, i en menighet han har kontakt med. Distriktspolitiet kontaktet da det lokale politikontoret på dette stedet og ga beskjed om at de ville komme og arrestere Ly. Det sentrale politiet hadde imidlertid uflaks, for den lokale politimannen de traff på da de ringte, var en kristen. Han varslet Ly, så like før politiet ankom, var Ly forduftet. Nå er denne frimodige evangelisten på bibelskolen for å få mer trening. Etter det skal han tilbake til tjenesten – men han vet virkelig ikke hva han skal velge, pastor eller evangelist. ​

«Jeg vil både dele evangeliet og jeg vil ha omsorg for medlemmene» sier 56-åringen med et stort smil.
​