Ny åndsutgytelse i Kina

Av Erik Jensen

Dr. James ber for en stor gruppe kinesere som vil ha mer av Den hellige Ånd. Før han rekker å be, er det som om noe treffer flere av dem; de faller i gulvet og blir liggende i møte med denne kraften. Noen ler så tårene triller; hos andre er det tårer og gråt. Flere ligger med et fredfylt, salig smil om munnen. Nå er det ikke er mer plass på gulvet, latteren og gråten stiger. Jeg kikker bort på han som har ansvar for dette møtet, og kan tydelig se at han er urolig. Jeg smyger meg bort sammen med en tolk og spør om han er engstelig for det som skjer. «Nei da,» sier han, «dette er vi vant til, men siden dette er et hotell er jeg urolig for hva de andre gjestene tenker om lydnivået». Ganske raskt tar vi en runde for å hjelpe opp leende og gråtende kinesere. Det er et flott syn. At de har hatt et møte med Herren er ikke vanskelig å se. James stiller noen spørsmål til noen tilfeldige for å få vite hva de opplever. Flere har blitt helbredet, noen er blit fylt med Den hellige Ånd, andre opplever en frihet som de ikke hadde før, atter andre klarer ikke å finne ord uten at gråten tar dem.

Etter møtet setter vi oss sammen med noen ledere og spør hva de tenker om dette. De forklarer at Kina har hatt flere utgytelser av Den hellige Ånd. Den siste var i august 2010, og begynte i Hubei provinsen. «Dette trengte vi virkelig nå» sa de, «for Kina har opplevd at gløden har gått nedover siden 1996. Arbeidere var slitne, ledere var utkjørt etter år med vekkelse og forfølgelse, så det var på mange måter naturlig. Forandringene i Kina har også satt sine spor i menighetene, men nå er det brann igjen».

Jeg spør om de kan dele mer om det som skjedde i Hubei 2010, og de forteller at de skulle ha et fem dagers seminar med utgangspunkt i en bok som handlet om lovprisning og tilbedelse i Den hellige Ånd. «På den tredje dagen braket det løs og mange ble spontant fylt med latter, andre med gråt. De danset i Ånden og sang i Ånden. Noen rullet på gulvet som barn; det var visst nok ganske friskt». Dette er ikke ukjent for de som har lest fra vekkelseshistorien om åndsutgytelsen i tidligere tider.

Videre forteller de: «Flere av de ulike nettverkslederne møttes i etterkant for å drøfte hva dette var og hvordan man skulle forholde seg til det. De ble enighe om at ut fra frukten å dømme, var dette av Herren. De kopierte straks opp flere eksemplarer av lovprisningsboka for å distribuere til flere nettverk. Det gikk ikke lenge før rapportene strømmet inn om at ilden var tent.»

Jeg lurer på hva slags frukt man kunne se fra disse møtene, og de svarer:
«To ting var helt tydelige på alle møtene: Personlig fornyelse gjennom renselse og ny styrke. Mange opplevde både indre og ytre helbredelse. Det andre var at mange av sangene og dansene var inspirert av kulturen til Kinas minoriteter, uten at noen av disse gruppene var representert. Det interessante var at flere syke begynte å danse disse dansene, og de regelrett danset seg friske. Dette førte til et kall til minoritetsgrupper, noe som er spesielt og unikt for denne utgytelsen. Gjennom sangene og dansene talte Gud tydelig og konkret til mennesker om hvor de skulle reise i forbindelse med «Tilbake til Jerusalem»-visjonen. Denne visjonen har så godt som alle nettverkene i Kina omfavnet for lengst, men nå ble den konkretisert med navn på land og byer hvor den enkelte skulle reise. Vi merket oss dette da vi samtalte med flere. Vi fikk mange spørsmål vedrørende informasjon eller kontakter vi måtte ha i de ulike landene.» ​

Som AsiaLink mann gleder jeg meg spesielt over at alle var interessert i områder med unådde folkeslag. Jeg sier bare: «Pass på, verden! Kineserne kommer - i hopetall!»

(Bilder tilhørende artikkel er utelatt fra nett  av sikkerhetshensyn).