Nå er nådens tid i Himalaya

Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

De imponerende fjellmassivene i Himalaya trekker til seg mange eventyrlystne friluftsmennesker. Dette fjellområdet er imidlertid mer enn storslagen natur. I Himalaya-regionen lever 25 millioner mennesker og de aller fleste har ikke fått høre evangeliet. De har riktignok 32 millioner guder å velge mellom - guder som binder menneskene i demonisk frykt. Derfor er ikke spørsmålet for disse menne¬skene om det finnes noen gud. De spør om hvem som er den største og mektigste. Han vil de tro på. 

Asian Outreachs leder, Moa Pangneni fra Nagaland i nord-øst India, nå bosatt i New Delhi, vil at disse menneskene skal få høre evangeliet. Han og medarbeiderne utfordres hver dag av hinduer, buddhister, lamaister, animister - og naturen. Å ta seg fram i dette uveisomme Himalaya-området til et av de 200 stammefolkene, kan være strabasiøst nok. I Nepal lever eksempelvis 70-80 prosent av befolkningen på avsidesliggende steder.
-Når vi sier avsidesliggende, mener vi virkelig avsides. En av arbeiderne våre i Nepal må for eksempel gå i to uker før han kommer til nærmeste bussholdeplass, sier Moa, som mener at nettopp de lokale kristne er de beste evangelistene i disse områdene.

-Jeg og mine medarbeidere får høste det vestlige misjonærer har sådd. Noen av dem har bedt, plantet og vannet i 20 år uten at de har fått oppleve noe gjennombrudd, sier Moa.

Nådens tid
-Jeg tror at noe av hemmeligheten til at evangeliet går fram er at evangelistene og lederne har grepet dette at nå er nådens tid. I tillegg er det vesentlig at vi har anledning til å lære opp nasjonale ledere som har den samme bakgrunn som de menneskene de virker blant. Disse misjonærene er vant med de isolerte og tilbakestående områdene, forklarer Moa.

«Når Gud sier gå, så går de!»
Når Moa Pangnem snakker om sitt ansvarsområde i Himalayaregionen, er det Nepal, Sikkim, Bhutan, Burma og Siliguri/Darjeeling-området nord-øst i India. Asian Outreach støtter og hjelper lokale evangelister og menighetsplantere og lokale menigheter i disse landene. Treningssenteret som Asian Outreach har bygget i Siliguri, er strategisk plassert. Fra senteret i India kan du se inn i Nepal, Sikkim, Bhutan og Bangladesh.
​
-Da vi skulle bygge senteret i Siliguri, ledet Gud oss til en landsby i utkanten av byen, forteller Moa. Både lederen for senteret, pastor Lucky og jeg undret oss litt over hvorfor
 
treningssenteret skulle være i et område som var preget av fyll og rampete ungdom. Vi bygget det som i dag heter Great Comission Institute og dannet en menighet. Vi har ikke gjort noe spesielt for å bedre forholdene på dette stedet, men nå selger de frukt i stedet for brennevin og ungdommene har sluttet med sine herjinger. 

Lederen for Great Comission Institute.

Kristen landsbyskole
I en landsby som ligger en times sykkeltur fra treningssenteret har Asian Outreach støttet byggingen av en skole og en kirke. I sin enkelhet passer husene godt inn i landsbyen. Hver dag sykler tre unge menn fra senteret langs en trafikkert vei og gjennom jungel til landsbyen for å undervise. Skolen gir plass til landsbyens egne barn og barn fra nabolandsbyene. Søkningen til den kristne skolen er større enn det er mulig å ta imot. Hvorfor sender hinduer barna sine til en skole hvor de leser i Bibelen? "Denne skolen er mye bedre enn den offentlige," svarer foreldrene. "Barna som går på denne skolen, gjør det mye bedre, de er lydigere og de arbeider mer.

-Dette er et eksempel på at evangelisering ikke nødvendigvis behøver å være aggressiv, mener Moa.

Velsignelsen fra Great Comission Institute når langt ut over Siliguri når studentene vender hjem etter en måneds undervisningsperiode. De som reiser hjem til landsbyene i Sikkim, Nepal, India eller Bhutan er overgitte kristne. En av studentene fra Bhutan var ble tatt av politiet på grunn av evangeliseringsvirksomhet kort tid før han kom til kurset i november. Han ville likevel tilbake til hjemlandet i Guds tjeneste selv om det kunne koste ham livet. Guds kall var sterkere enn frykten for døden.

-Når Gud sier gå, så går de. Det er typisk for mange av de arbeiderne som står sammen med oss, sier Moa, og tar fram et eksempel.

På vannet
-En av evangelistene i Burma er Massa som i løpet av de siste tyve årene har plantet over 200 menigheter i jungelen. Han vil bruke tre måneder dersom han skulle gå og besøke alle disse menighetene.

For en tid siden var han sammen med 12 pastorer i en landsby i Burma, og Gud talte til Massa så opp, og da så han en engel som sang!

dem at de skulle gå til en ny landsby tre dagsmarsjer unna. Det betydde at de måtte krysse en bred, stri elv. De gikk fordi Gud hadde sagt det. Framme ved elva som det menneskelig var umulig å komme over, ga de ikke opp. De gikk inn i jungelen for å finne noe de kunne lage et slags tau av. Siden Massa var lederen skulle han ta tauet og gå over elva først Han nådde ikke så langt før han ble tatt av strømmen og måtte hales i land. Etter flere mislykkede forsøk, ba de sammen, for Gud hadde bedt dem om å gå, og da måtte de over. Igjen tok Massa tauet og gikk ut i den strie elva. Han kom så langt ut at vannet begynte å nå ham til skuldrene Da hørte han noen som sang: "Jesus Kristus han lever, Han lever i dag. Han vandrer med meg han taler til meg og han leder meg." Massa så opp, og da så han en engel som sang. Han ble så henført at han glemte hvor han var, han glemte de andre pastorene og løftet hendene mot himmelen. Han var ikke riktig klar over selv hvordan det hadde gått til, men han var kommet over til den andre siden av elva. Tauet var trukket over. Nå kunne de andre pastorene gå over, men de stov bare og så på. Massa ropte over til dem at de skulle komme, og en etter en støtte de seg til tauet og dro seg over til Massa på den andre siden. «Vi så et mirakel,» sa en av pastorene. «Vi så at du stod midt ute i elva og løftet hendene, og så ble du løftet opp, og du gikk på vannet over til den andre siden!» 

Massa og pastorenes arbeid ble mektig velsignet da de kom til den nye landsbyen. Dette var en landsby som bare de kunne dra til, fir de arbeider i områder hvor ikke en gang jeg kan få tillatelse til å reise, forteller Moa, som i slutten av januar og begynnelsen av februar kommer til Danmar, Sverige og Norge.

Lederen for arbeidet Asian Outreach driver i Himalaya, Moa Pangnem, foran en landsby i Darjeling.