Møtet med Pappa Far gjorde livet nytt

AsiaLink Kina, oversatt av Øystein Åsen

Kinesiske Gina vokste opp i et hjem der ord som «Gud» og «tro» var ukjente. Som jente opplevde hun at verden holdt på å gå i grus da hun hørte foreldrene krangle og snakke om å gå fra hverandre. Særlig ille var det å høre moren si til hennes far at han fikk ta seg av datteren. Jenta følte seg forkastet og forlatt, for moren var den viktigste i livet hennes, den hun elsket mest. Farskjærlighet visste hun ikke hva var.

​Gina forteller:
«Fordi jeg aldri fikk noen smak av min fars kjærlighet, begynte jeg å vende øyne og hjerte mot gutter. I løpet av mine tre år på ungdomsskolen led jeg av hemmelig forelskelse for en gutt. Jeg var helt fortapt i ham. Da han begynte på videregående, følte jeg at hele universet mitt brøt sammen. Hjertet mitt var knust og alt annet ble meningsløst og tomt. Dette, sammen med stress for å klare avsluttende eksamen, fikk meg til å tenke på å avslutte livet. To ganger kuttet jeg meg i armen. Mange kvelder var puta mi våt av tårer, og jeg spurte meg selv: Hvem lever jeg for? Hva slags håp kan jeg vente på for å kunne bli værende her på jorden?»

En dag ble Gina introdusert for et internasjonalt salgsnettverk. Her møtte hun kristne som inviterte henne med på gudstjeneste. Gina beskriver det slik:
«På en utrolig måte ble jeg truffet av Jesus sitt bud om «å elske hverandre» og ordene om «å ikke være bekymret for morgendagen». Jeg ble helt sjokkert av denne undervisningen – alvorlig talt, hvem andre i verden vil si at vi skal elske våre fiender? Det gikk opp for meg at Jesus måtte være noe mer enn bare en stor lærer og en vis mann. Når jeg så fikk høre at han døde på korset for å demonstrere Guds usynlige kjærlighet, ble jeg helt overveldet. Det kjentes som en sterk lysstråle skinte på meg; jeg som pleide å famle i mørke uten tro på at det fantes noen sann kjærlighet. Jeg hadde bare en vag drøm om at noen kunne dukke opp og gi meg håp, og nå – her var han! Jesus var den jeg hadde lett etter! Så da pastoren ga en invitasjon om å komme frem for å akseptere Jesus, da gikk jeg. Eller kanskje jeg heller bør si at en eller annen underlig kraft skjøv meg frem, for jeg var egentlig veldig sky. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor tårene mine bare rant mens de ba, men sikkert er det at det kjentes som en svalende strøm av salve bare ble tømt ut over hele meg. Hjertet holdt på å sprenges av glede!»

En tid senere hadde Gina en spesiell drøm. Hun drømte at hun hørte en mektig røst som ropte til henne: «Datter, datter!» Gjennom denne opplevelsen ble Gud, Herren Jesu Kristi Far, hennes kjære Pappa.

«Siden da har jeg gjort det til min vane å kalle ham Pappa Far enten jeg savner ham, ønsker at han skal være nær meg gjennom en søvnløs natt eller trenger at han gir meg styrke og fred. Helt siden den dagen jeg slapp Jesus inn i livet mitt, har jeg løpt rundt og fortalt mennesker om disse fantastiske nyhetene. Mange ganger har jeg spurt ham om hjelp, og han trekker seg aldri tilbake og sier «nei» eller «beklager».

Gina fikk høre om Mor Teresa. Boken «Vandre i kjærlighet» berørte henne sterkt. Det samme gjorde filmen «The Passion of the Christ» (Kristi lidelse).

«Mens jeg så denne filmen på rommet mitt, bare gråt og gråt jeg. Hadde jeg ikke fått se hvor mye Jesus hadde lidd for meg, ville jeg kanskje fortsatt å leve livet mitt uten denne dimensjonen som handler om ‘å ta opp sitt kors og følge ham’.  Da filmen var ferdig, gikk jeg ut av rommet mitt. Både kropp og sjel skalv mens jeg knelte ned på plenen, så opp mot himmelen og sa: ‘Jesus, hvorfor gjorde du alt dette? Jeg fortjener det ikke – at du betalte for min sjel med ditt eget liv. Din smerte er bare for mye å bære!’ Den trøst, fred og jubel Jesus fylte meg med den dagen, kan ikke beskrives med ord.»

Gina forteller at ordene fra Matteus 10:5-10 talte sterkt til henne. Her instruerer Jesus sine disipler til å gå ut og forkynne at ‘Himmelriket er nær’; til å helbrede de syke og drive ut demoner. For intet har de fått det; for intet skal de gi det.

«Livet mitt var svært stresset da disse ordene traff mine ører og mitt hjerte. Stresset kom av at foreldrene mine prøvde å holde meg tilbake ved å snakke om hvor mye bedre jeg ville ha det med et komfortabelt, fredelig og stabilt liv. Før jeg møtte Jesus ville nok det ha vært attraktivt, men nå var jeg radikalt forandret gjennom Hans kraft. Jeg ville ikke leve som før. Jesus hadde satt meg fri! Ja, han hadde forløst meg fra synd og slaveri på en måte som overgikk min fatteevne. Så lenge jeg vet at det ennå er talløse sjeler som lider, som er skadet og som hungrer etter kjærlighet kan jeg umulig snu ansiktet vekk og overse dem.»

Den kinesiske evangelisten sier hun vet med sikkerhet at Jesus har pålagt henne å gjøre det samme som den nytestamentlige menighet gjorde: Å dra ut og forkynne evangeliet uten å ta med seg noen eiendeler.

«Jeg bestemte meg for å rømme hjemmefra, uten datamaskinen min, uten vinterklær eller andre ting. Alt jeg tok med meg var en ryggsekk med Bibelen, noen tynne klær og 300 RMB (tilsvarende 300 kroner). Jeg informerte ikke foreldrene mine, for i så fall ville de ha holdt meg tilbake med makt. Det var trist å dra hjemmefra slik, men Jesus er verd alt og han er over alle.»

  Gina fortsetter:
«Skjønnheten med en slik vandring ligger i dette at hva som helst kan skje. For meg er dette nesten som et eventyr, en livsrisiko, en suveren mulighet til å møte min mektige Frelser. Jeg har i dypet av mitt indre trodd – og jeg tror alltid – at Han vil ta vare på meg. Om jeg så måtte sulte i hjel eller bli drept av terrorister, ville jeg være mye lykkeligere enn om jeg er i live, for jeg vet at samme stund som mine øyne lukkes, vil jeg se min Kjærlighets ansikt, som jeg har ventet på så lenge.»

Hvor skulle hun dra? Hvem skulle hun preke for? Det hadde Gina ingen anelse om. Hun visste bare at Jesus hadde bedt henne å gå, og at hvert menneske på denne jorden er dyrebart i hans øyne.

«Etter at jeg hadde bedt, fikk jeg umiddelbart en ide fra Ånden. Jeg kan melde meg som frivillig medarbeider på gjestehus, for et gjestehus er et utmerket sted å møte mennesker og kunne dele troen min. Jeg har lært leksa om hvordan man skal holde seg jublende glad: Bare grip enhver anledning til å snakke om Jesu kjærlighet, enten du venter på toget, gir noen mynter til en tigger i gata eller prater med en turist. Så jeg startet med ungdomsherberger i Wuhan og dro hele veien til en liten by kalt Xinping. I måned etter måned så jeg hvordan Guds nåde alltid var der for meg; han forlot meg ikke sulten, uten sted å sove eller skjelvende i kulden. Han rakte ut sin arm og rørte ved dem jeg møtte på min vei; han la sin kjærlighet i deres hjerter og gjennom dem tok han hånd om meg på alle måter. Jeg lærte hvordan Han gjorde ting: Hvis jeg hadde behov – for eksempel for mat, varme klær eller et gjestehus der jeg kunne spre Guds såkorn – etter å ha bedt troens bønn dukket det alltid opp noen som ville gi meg det jeg trengte. Selv om jeg hadde lite med meg, var Jesus selv alltid min største tilfredsstillelse. Han er så trofast og omsorgsfull, langt mer enn jeg kunne forvente!»

        Gina forteller at Salomos Høysang er det teksten om kjærlighet som hun liker aller best.
«Når jeg leser dialogen mellom mann og kvinne, blir jeg naturlig trukket inn bildet der min Konge-elsker og jeg vandrer sammen i en hemmelig hage, hvor ‘blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land’ Dyppet i disse romantiske versene vil min sjel og ånd snart bli mettet. Jeg kan rope høyt til universets sentrum: Jeg har funnet gledens kilde!»

Avsluttende ord til Far: «Kjære Pappa, takk så mye for at du har gitt meg Jesus, din dyrebare sønn, som min livsledsager. For meg er Han den beste Gave og Velsignelse. Må din Ånd oppildne meg så jeg kaster mine armer omkring ham og holder ham tett, så våre hjerter banker i takt hver eneste dag! Hjelp meg, din kjære datter, å tømme ut all kjærlighet jeg har i meg for din Sønn.

Av sikkerhetshensyn deler vi ikke bilder fra denne artikkelen på nett.