Misjonen tilbake til menigheten

Arkiv - Fra den gangen vi kalte oss Asia Nord, en del av Asian Outreach

■ Innhøstingen i Asia er ingen vekkelse, men en misjonseksplosjon, er det sagt. Mange har forventninger om Jesu gjenkomst, for snart kan alle folke­slag ha hørt evangeliet og det må skje før Jesus kan komme, sier Bibelen.

■ Den sier også at Jesus kommer for å hente sin brud som er menigheten. Gud viser oss stadig mer av seg selv og sine sanneter. Fra reformasjonen til den karismatiske for­nyelse på 70-tallet og fram til i dag har Gud hele tiden restaurert sine sannheter hos sitt folk for at menigheten skal vokse opp til manns modenhet (Ef. 4:13). En av de sannheter jeg tror Gud er i ferd med å gjenreise, er betydningen av lokalmenigheten. Hvis vi tror at Jesus snart kommer igjen for å hente sin brud, virker dette logisk. Misjon i Bibelen, slik jeg ser det, foregår ved at det plantes nye menigheter. Omreisende team reiser rundt og hjelper de nye menighetene og eksisterende. Men teamene er sendt ut fra lokale menigheter.

■ I Norge foregår misjon ofte ut fra selvstendige organisasjoner utenfor menighetene. Asian Outreach er også en slik struktur. Disse har tatt det ene feltet misjon ut fra helheten i menigheten. La det være sagt: Misjonsorganisasjonene har gjort og gjør et betydelig arbeid. Likevel tror jeg Gud ønsker å vise oss noe mer.

Organisasjonene kalles menighetens forlengede arm. Men en kropp med en forlenget arm er vel - humoristisk sagt - nokså vanskapt?
​
Andre sier at vi ikke hadde hatt misjon uten misjonsorganisasjonene, for menighetene har sviktet kallet. Men kanskje er det heller slik at misjonsorganisasjonene har «røvet» misjonen fra menighetene og at de med misjonskall har «sviktet» menigheten?

«En kropp med en forlenget arm er vel nok­så vanskapt?»
​

■ Når foreldre får et barn, forstår de at de har ansvar for det. Det bør ikke overlates til en annen familie. Mente Gud det motsatte om misjon? Hvem er mer kompetent til å plante eller styrke menigheter på misjonsmarken enn de som har plantet eller arbeidet i menigheter hjemme? Asian Outreach har en strategi som går ut på å utbre Guds rike gjennom menighetsplanting. Vi i Asia Nord vil være et serviceorgan for nordiske menigheter, gjerne så de kan drive misjon direkte fra forsamlingen. De kan plante kirker, men bør snarest mulig overlate dem til lokale ledere eller sende støtteteam. Jeg tror det er en styr­ke i å føre misjonen tilbake til menigheten. Kanskje ønsker Gud å vise oss noe nytt om forholdet misjonsorganisasjon/lokalmenighet? Dette krever ydmykhet fra begge sider. Organisasjonene kan dels bli nødt til å avstå fra sitt selvsten­dige liv og la menighetene få økt kontroll. Menighetene må anerkjenne den erfaring, visdom og kunnskap som finnes i organisasjonene.
​
■ Det sies at motstanden mot det nye Gud gjør alltid er størst blant barna av den forrige vekkelsen. Er det ikke betegnende at mange barn av den karisma­tiske fornyelsen, som brenner for misjon, ofte befinner seg i tverrkirkelige strukturer og ikke har gitt seg til en lokal menighet? Hvordan vil de reagere på budskapet om å knytte seg til en lokal menighet og drive misjon derfra? Vil de si nei slik de selv opplevde at mange avviste dem da de kom med bud­skapet om Den Hellige Ånd? La oss åpent søke Gud for å finne ut om han har nye ting å lære oss, selv om vi kanskje må korrigere vår kurs.