Menighetsplanting i geriljaområdet

Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach.

-Pastor Elvie Go kom hit til Tonggo-landsbyen og talte om Gud. Mens jeg hørte på henne ble jeg overbe­vist. Hun sa at de som vandrer i mørket har ingen plass i himmelen, og jeg visste at jeg gikk i mørket. En måned senere bestemte jeg meg for å ta imot Jesus.

Det er Max Suminday som forteller oss dette. Han var 18 år den gangen. I dag elleve år senere er han pastor for menigheten i Tonggo, en landsby som ligger oppe i fjellene over to timer med bil fra Ozamiz på Mindanao på Filippinene. Pastor Elvie, som er grunnleggeren av Happy Church reiste denne veien flere ganger for å forkynne evangeliet i Tonggo-landsbyen hvor man den gangen ikke hadde hørt evangeliet. Forkynnelsen har båret frukt. En menighet ble plantet. Pastor Elvie reiser fortsatt til menigheten som nå teller 158, slik hun besøker de andre menighetene som er plantet ut fra Happy Church. Ikke nok med det, men menigheten i Tonggo har selv plantet en ny menighet i Dalingap. Max og hans medarbeidere må gå de ti kilometerne til denne landsbyen hvor det nå er en menighet på 70.

De aller fleste i Tonggo og Dalingap—landsbyene lever under fattigdomsgrensen. Dc fleste høster frukt som de selger. Hver dag er en kamp for å overleve.
 
-Målet vårt er å vinne alle de 170 hjemmene i Tonggo for Herren, sier Max Suminday.
Elvie og hennes medarbeidere i Happy Church følger opp denne målsettingen ved å samle Max og lederne for de andre menighetene til bibelundervisning en gang i måneden i Ozamiz. I tillegg hjelper de Tonggo-landsbyens fattige med ris og klær. For fattigdommen er et problem på Filippinene.

Kommunistgeriljaen New Peoples Army (NPA) utnytter situasjonen for å vinne tilhengere. De ser ikke med vennlige øyne på at folk blir kristne.

-De vil ikke tro på Jesus. NPAs Gud er våpen. Det er bare våpen som kan frelse geriljatilhengeme og dømme andre, sier Max Suminday, som

selv har vært med i geriljaen. Da han ble pastor i 1985, visste hans tidligere kamerater at de ikke ville få mer støtte fra Max. Geriljaens ledere bestemte at Max skulle drepes. De forsøkte to ganger med en måneds mellomrom, og begge gangene ba Max og de andre kristne om et mirakel, og geriljaens folk var ikke i stand til å gjøre det de skulle. De stod som lamslått, og de klarte ikke en gang å se på Max. Begge gangene dro de med uforrettet sak. En uke senere kom de for tredje gang:

-Mens jeg stod og talte under gudstjenesten, kom 26 bevæpnede menn og omringet kirken. Jeg så ut gjennom gluggene i kirkeveggen og oppdaget at de stod med fingeren på avtrekkeren klare til å massakrere hele menigheten. Jeg fortsatte å tale enda sterkere og høyere, samtidig som jeg ba om at Gud måtte gjøre et mirakel. Jeg vet ikke hva som skjedde med dem, men de forsvant. Senere fikk jeg vite at de hadde myrdet en mann i en annen landsby, men de var ikke i stand til å drepe noen av dekristne den dagen, sier Max. Men hvorfor ble han ikke redd og forsøkte å flykte for drapsmennene?
​
-Jeg har overgitt hele mitt liv til Herren, sier Max Suminday.

Tre ganger forsøkte geriljaen å ta livet av ham. I dag er tidligere geriljasoldat Max Suminday fotsoldat for Jesus.