Kina nå?

Av Øystein Åsen

"Hvordan er situasjonen for de kristne i Kina nå?" Det er et spørsmål vi i AsiaLink får ofte. Det er like vanskelig å gi et kort og godt svar hver gang. Kina er så formidabelt stort at uansett hvordan man svarer, så vil det kunne være sant et eller annet sted. Da jeg besøkte hovedstaden i en av de 34 provinsene for en tid tilbake, fikk jeg meg en ny og overraskende opplevelse.

Mitt personlige inntrykk er at situasjonen generelt er blitt lettere i løpet av den tiårsperioden jeg har reist til Kina. Jeg husker de første gangene; hvordan vi måtte luske oss ut av hotellet før klokken seks om morgenen - mens det ennå var mørkt - og komme oss inn i en ventende bil med mørke vinduer. Da vi ankom bestemmelsesstedet, ble bilen gjerne parkert tett inntil en mur med en portåpning. Vi utlendinger ble bedt om å sitte i bilen til kineserne hadde sjekket at kysten var klar; deretter ble vi rushet inn gjennom døren. Hvite ansikter burde ikke bli observert av noen.

Det er flere år siden jeg opplevde en så høy forsiktighetsgrad, men min erfaring er altså sterkt begrenset. Vanligvis tas det fortsatt hensyn; de fleste kontaktene våre er tydelig ubekvemme med å la utenlandske gjester spasere fritt rundt. Desto mer overraskende var det da jeg besøkte en "gruppe" kristne en søndag i mars i år. Lederen hentet oss på hotellet i fullt dagslys og tok oss med til en restaurant for å spise kinesisk lunsj. Ikke så rart, ettersom stadig flere utlendinger kommer til Kina. Men da vi kom til møtestedet, ble jeg forbauset. Vi tok heisen opp til sjette etasje, fortsatte innover en korridor og plutselig så jeg et stort kors på veggen ved ei dør. Bak denne døren var det et fullt rigget møtelokale, med talerstol, kors, instrumenter og plakater som annonserte menighetens møter. Jeg spurte forsiktig via tolken min om jeg kunne ta bilder - noe vi vanligvis ikke kan når vi har møter i Kina. Ja, her kan du bare ta bilder, svarte Jing. Kunne jeg også ta ansiktsbilde av ham som leder? Ja, ingen problem.

Så forteller altså denne Jing at husmenigheten som samles her, opererer i full åpenhet. Myndighetene vet at de har møter; de vet at de er en uregistrert gruppe og - til alt overmål - får de tillatelse til å ha gatemøter ute, hvor de forkynner evangeliet og inviterer til frelse! Spesielt rundt juletider har de slike utadrettede møter, og ifølge Jing er det minst 500 mennesker som kommer for å høre på hvert møte. Møtene varer fra en til to timer, med sang, drama og forkynnelse. Til slutt blir folk invitert til å komme frem for å ta i mot Kristus. Vanligvis er det ca. ti prosent som responderer, forteller Jing. Altså et femtitalls mennesker. Når jeg spør hvor mange av disse som begynner å gå i menigheten, svarer han at det er rundt to prosent; altså ti av dem som responderer på frelsesinnbydelsen. Derfor trenger vi hjelp til oppfølging, forklarer Jing. Vi må finne bedre strategier til å ta vare på dem som kommer for å ta imot.

Midt i denne velsignelsen av frihet, opplever Jings menigheter - han er leder for flere forsamlinger i et lokalt nettverk - andre utfordringer. En sektbevegelse som går under navnet "Eastern Lightning" (Østens Lys) tok med seg to av Jings tre hovedmedledere i fjor. Denne gruppen forfekter det de kaller ny åpenbaring; som angivelig skal ha blitt gitt til en bønnekvinne mens hun var i Israel. Gruppen nekter folk å bruke navnet Jesus, de pålegger de troende å følge bud fra Moseloven og den nevnte kvinnen skal, ifølge henne selv, ha vært rykket opp i himmelen hvor hun mottok den fulle innsikten om hvordan Johannes Åpenbaring skal forstås. Dette sektangrepet skjedde så sent som i fjor, og omtrent halvparten av medlemmene i Jings nettverk slo følge med de to lederne som brøt ut.

Lidelse og herlighet. Begge deler, sammen og samtidig. Sånn var livet her på jorden for Jesus Kristus; sånn vil et liv i sann etterfølgelse av ham være. Vi mennesker trakter naturlig etter det problemfrie og fullkomne, fordi vi er skapt for fullkommenhet av den Fullkomne. Men betingelsene våre i den verden som Bibelen sier "ligger i det onde", vil alltid være både tap og seier. Og seier gjennom tap! I Kina som i Norge. 

Bilder fra denne artikkelen er utelatt da situasjonen stadig endrer seg, og av hensyns til sikkerhet.