JUBELUKE MED STERKE IMPULSER FRA ASIA

Av Idun Straum

Helt i starten av det nye året 2014 arrangerte menighetene i Arendalsområdet en bønn- og festuke. Dette var verken ordinære bønnemøter eller vanlige gudstjenester, men samlinger for alle menigheter i området og for alle generasjoner. De fleste steder er det nokså vanlig at folk kommer inn på et møte, finner noen kjente, snakker litt med dem og så sitter på stolen sin til programmet er ferdig – og dèt er det. Tenk deg en situasjon der du i stedet kommer inn i kirka og opplever at de du møter ber for og velsigner deg! Barn ber for voksne. Eldre ber for ungdommer. Lovsangen har ikke fokus på forsangere foran på podiet, men ute i salen blant folket. Alle gir av seg selv. Det var slik vi hadde det denne uka.

Mye av inspirasjonen til dette kommer fra to kilder: Guds ord og impulser fra Asia. I Arendal har det vært arrangert både DOVE-trening for søndagsskolelærere og barnearbeidere, og Nasireerkurs. Nasireertreningen fokuserer mye på dette at ulike generasjoner gir hjertet sitt til hverandre, slik det står i Malaki 4,6: «Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene.» Det kan være utfordrende å ta det vi leser i Bibelen og det vi hører forkynt ut i vårt levde liv, for da må vi gå utenfor vår komfortsone. Men når vi først gjør det, opplever vi Guds kjærlighet til andre og et sterkt fellesskap.

DOVE-kurset, som kommer fra Kina, underviser om at barn kan også betjene, og dette praktiserte vi i bønn- og festuka. Det var flere som tok med seg de yngre barna slik at de sammen kunne be for andre. Barna la hendene på de voksne. Noen leste høyt fra bønnekort vi hadde, noen ba etter de eldre og andre igjen ba egne bønner. Det var svært lett å spørre folk om vi kunne be for dem, fordi alle var åpne og likte godt at barna ville be. Flere voksne kom også og spurte om barna ville be for dem. Selvfølgelig var det litt skummelt og uvant for de yngste – men de var stolte over at de kunne være med på noe de tidligere bare hadde sett voksne og pastorer gjøre. Jeg hadde en flott opplevelse av å være med på dette, og barnas bønner var kraftfulle. Èn kunne fortelle at hun var blitt helbredet fra smerte da de ba for henne, en annen fikk et sterkt møte med Guds ord da tre barn ga kort med bibelvers til ham – ordene talte rett inn i livet hans.

Jerome Ocampo, som har utviklet Nasireerkurset, har i mange år forkynt om ordene fra Malaki, der det står om fedrenes og barnas hjerter som blir vendt til hverandre. Da han var i Norge fikk vi høre undervisningen, og nå har vi fått oppleve det! En ungdom forteller at han kom på møte den andre kvelden mest av plikt, men at det han opplevde var så fint at han valgte å gå på alle de gjenværende møtene. Han fikk oppleve gleden ved å være sammen med Guds familie og å betjene andre med sine enkle bønner. I tillegg ble han selv bedt for av nærmere ti personer bare i løpet av en kveld. Dette var ikke et program der alt var planlagt på forhånd, med masse utstyr og effekter, men en samværsform som folk opplevde levende, pulserende, enhetlig og enkel. Selv noen som hadde vært skeptisk til hele opplegget, ble så begeistret for møtene. Dette var jo levende Jesus-liv!
 
Det skjer noe spesielt når vi tar undervisning fra Guds ord ut i våre liv. Vi får besøk av talere fra hele verden med mye god forkynnelse, men hvis det ikke kommer lengre enn til notisbøkene våre, gir det ingen frukt. Vi fikk oppleve at alle kan kjenne hvor godt det er når hele Jesus kropp, ulike menigheter og generasjoner, kommer sammen og fokuset endres fra «jeg, meg og mitt», til å bli «oss, vi og vårt.» Da er det Jesu levende liv som virker i oss.

Øystein ved flygelet under lovsangen.

Nattverdfeiring i Froland Misjonskirke, der barn, unge og voksne var sammen om å dele ut brød og vin.