JO VISST ER DET HÅP!

Leder - av Jørgen Aass

For 14. gang har det vært bønn for Oslo ved starten på året. Oppslutningen om uken er blitt meget god, og unge voksne utgjør en stor andel. Ved avslutningen i Oslo Domkirke var det stuvende fullt. Lovsangen den formiddagen var helt overveldende, ledet av en stor gruppe musikere, mange sangere fra ulike menigheter samt Frelsesarmeens hornorkester. En stor inspirasjon til å stå på videre.
 
Jeg har en del ansvar med å lede forbønnen gjennom uken. Rett før min første økt, spiste jeg en hastig frokost på et hotell i byen. Jeg var faktisk helt alene i spisesalen, inntil en gjest dukket opp som jeg dro kjensel på fra rusomsorgen. Han hadde en lang og tragisk rushistorie, og de aller dårligste prognoser. Men han så meget oppegående ut. Hva hadde skjedd? Hans vitnesbyrd var ekstraordinært: Fire år tidligere hadde han våknet en natt ved at det var noen i rommet der han sov. Han tok på personen for å forvisse seg om at han ikke drømte. Det var Jesus han berørte, og han sa til ham: ”Det er for slike som deg jeg er kommet, nå skal du få hjelp.” Han hadde vært helt nedkjørt og fortvilet, og ropt til Gud om hjelp. Nå ble han øyeblikkelig løst fra amfetamin (”speed”)og fikk lagt rusen bak seg - etter 35 år. I fast jobb var han også kommet.
 
Etter en del år i ”gamet” var det naturlig for meg å spørre: ”Hvem har bedt for deg?” ”Moren min,” svarte han uten å nøle. ”Hun har bedt for meg gjennom alle år.” Jeg tror det var nøkkelen. En mor som aldri hadde gått trett av å be. Svaret kom, i sin tid. Jeg tok med meg historien til Domkirken. Den ble til oppmuntring for mange. Den kan også bli til oppmuntring for oss som ber for Den norske kirke. År etter år er det åndelig sett blitt verre og verre. Er det noe håp? En kirke som har gjort seg avhengig av å tekkes folket. Eller for å si det brutalt: En kirke der folkets gunst er blitt dens dop. Jo visst er det håp! 3. – 9. april er det et særdeles viktig Kirkemøte i Den norske kirke. La oss be om at Herren griper inn! La oss be om at vekkelsens ild tennes i Norge, og at vi får være med å bringe ilden ut der ingen har hørt!