Ingen trodde Ngoc kunne bli normal

Av Øystein Åsen - Fokus på Vietnam

​Når jeg intervjuer Ngoc (29) via Zoom, med Phuong Anh som tolk, sitter hun på huk i det enkle hjemmet sitt og holder på med et eller annet som ser ut til å være matlaging. Men nei: Ngoc holder på å lage bål så hun kan koke vann. Hun trenger det både til å drikke  og til å kunne ta seg en dusj, siden det er kaldt der hun bor – i Ha Giang Provinsens fjellområder i Nord-Vietnam. Ngoc er gift med Toan, og de har ei datter sammen, seks år gamle Sara.

Ngocs foreldre var opprinnelig fedredyrkere, som er normalt i dette området. Før hun kom til verden, hadde foreldrene mistet fire barn! De hadde dødd etter bare noen få dagers liv, alle fire. Ngoc levde opp, men hun var – som hun selv sier det – et unormalt barn med betydelige fysiske handicap. Mor og far prøvde alt for å hjelpe henne, men etter flere år kunne hun fortsatt ikke gå eller snakke, så de holdt på å gi opp.

Mens de lette etter en spåkone eller noen som kunne hjelpe henne, kom far hennes i kontakt med noen fra Hmong-stammen som var blitt kristne. De fortalte ham om Jesus, og han tok imot evangeliet med en gang. Han dro tilbake til landsbyen sin og fortalte hva han hadde opplevd, og det endte med at tjue familier i denne landsbyen tok imot evangeliet. I hvert hjem i denne landsbyen har innbyggerne et eget tempel hvor de tilber fedreåndene, men nå rev de ned og brant opp disse templene og etablerte en kirke i hjemmet til Ngocs familie. Dette var i 1998, og den gang opplevde de kristne sterk forfølgelse fra myndighetene, derfor måtte de møtes for å tilbe Gud fra klokka 03 til 04 på natta.

​Ngoc var da fem år gammel, hun kunne som nevnt verken gå eller snakke, og hun var plaget med skremmende drømmer om at et spøkelse var ute etter henne. Etter at familien tok imot evangeliet, begynte et stort mirakel å skje med Ngoc. I løpet av en periode på omkring tre måneder, forsvant de onde drømmene og bildene. Hun begynte gradvis både å kunne prate og gå, uten noen annen behandling enn forbønn. Før dette hadde familien lett etter alle typer hjelp, uten nytte. Som sju-åring kunne Ngoc gå på skole som et normalt barn. I dag er hun en sterk, hardt-arbeidende kvinne, kone og mor, som bærer med seg et sterkt vitnesbyrd om kraften i Jesu navn.
Folk i Khuổi Chuồng, landsbyen hennes, var så overrasket. De hadde alle sagt og tenkt at Ngoc aldri kunne bli frisk eller få et normalt liv, men nå så de med egne øyne. Nå er alle i hele landsbyen kristne, omkring 70 familier.
Ngoc bor sammen med svigerforeldrene sine. De holder til i et veldig fruktbart og vakkert område, omgitt av skog og grønne enger, slik bildene hun har sendt oss også viser. De dyrker peanøtter, de har bøffel til arbeidsdyr, de har griser og noen kyllinger.  De får vann fra fjellet, rent nok til at de kan drikke det direkte. Lyset og livet er kommet til landsbyen Khuổi Chuồng!