"Hvordan kan vi holde opp?"

Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

Slik svarer de omreisende evangelistene i Kina på hvorfor de ofte trosser forfølgelse og restriksjoner for å forkynne evangeliet. Siden begynnelsen av 8O-tallet har Kinas husmenigheter trenet opp et stort antall misjonærer og omreisende evangelister gjennom et kortids treningsprogram. Derfra er de blitt sendt ut, ofte to og to, for å evangelisere og plante me­nigheter på steder hvor det ikke fantes kristne før.

"Hvor fagre er på fellene hans føtter som kommer med gledesbud..." (Jesaia 52,7) Disse ordene fra profeten Jesaja beskriver virke­ligheten i Kina i dag. Hver dag krysser tusenvis av anonyme og uredde Guds tjenere fjell og elver for å bringe de gode nyhetene til sine landsmenn.

Kinas millioner av barn trenger å få høre gle-desbud om Jesus, barnas beste venn!

Husmenighetene, en misjonsbevegelse:
To unge kvinnelige evangelister begynte for noen få år siden å virke i to provinser i det nord­lige Kina. I løpet av de to første årene startet de opp 31 menigheter i dette området. I tillegg organiserte de flere seminarer for å trene opp nye arbeidere. Disse to unge jentene, som nå er i begynnelsen av 20-årene har nå til sammen star­tet over 50 menigheter!
De siste årene har Gud på en spesiell måte reist opp en ny generasjon med omreisende evangelister og predikanter. De er ingen ensartet gruppe, men varier både i alder og bakgrunn. De har en krevende tjeneste idet de hele tiden reiser fra sted til sted og høster inn sjeler. En bonde som også reiste som evangelist uttrykte det slik: «Det er luksus å sette seg ned. En milliard kine­sere! Hvordan kan vi sove godt når det er så mange som går fortapt?»
Fylt med en indre glede og styrke går og sykler disse evangelistene i timevis til avsides­liggende landsbyer, tråkker seg gjennom meter- høy snø eller farlige gjørmeområder, sover i "senger" infisert av lus og annet utøy. Bli med meg og se nærmere på en slik arbeider og hans tjeneste.

Josef i Manchuria, nordøstre Kina
21 år gamle Josef bor nær den russiske gren­sen i de nordøstre hjørnet av Kina. For seks år siden var det ikke en eneste kristen i dette områ­det. En omreisende evangelist kom hit med evangeliet, og Josefs foreldre ble omvendt. Bare noen få år etter at han tok imot Jesus begynte han å forkynne evangeliet selv. Bare 18 år gam­mel ble han arrestert for å drive med "illega religiøs aktivitet". I fem dager ble han holdt fengslet og gjennomgikk grov tortur. I dag er han fremdeles preget av dette fengselsoppholdet, han har bl.a. flere indre skader. Likevel fortsetter Josef og hans partner å forkynne og undervise de over 3000 kristne som nå finnes i denne regionen.
 
De kalde og isete vintermånedene er den beste tiden å nå folket på. Bøndene er ferdige med innhøstningen, og våren er fremdeles langt unna. Dermed har dc mye fritid. Denne dagen forkynner Josef og hans partner for ca. femti mennesker klemt sammen i et lite hus. Det er kristne og deres ikke-kristne naboer. De kristne har vært troende i to til tre år, men de vet lite om Bibelen. Josef og vennen hans preker hver sin tur fordi møtet varer lenge. De kristne på lands­bygda elsker lange møter! De kan høre evange­liet forkynt i timevis uten å bli trette. Flesteparten av de som er på møtet denne dagen må stå det er ikke nok stoler. Etter ti timer slutter møtet med et felles måltid. Josef blir på denne plassen i flere dager med møter og samtaler. Så drar han av gårde til neste landsby hvor andre kristne ven­ter ham...
 
Når jeg møtte Josef nå sist vinter var helsen svært dårlig til å være en mann på hans alder Bare han gikk opp en trapp fikk han tung pust og måtte hvile. De eldre kristne ba ham mange ganger om å ta tid til hvile slik at han kunne komme seg helt igjen etter skadene han fikk i fengslet. Josef var enig, men før jeg dro fra ham sa han med sorg i stemmen: "Hvordan skal jeg kunne stoppe å forkynne, alt vi har å gjøre er å gi folk evangeliet og så kommer de til troen!"