Herrens veier er uransakelige!

Av Øystein Åsen

Ngoc og Truc.

Ngoc (28) og ektemannen Truc (også 28) er begge tilknyttet CGC (Children for the Great Commission) i Phnom Penh, som AsiaLink støtter. Hun er leder på Grace Restaurant i sentrum av byen; han underviser i vietnamesisk på den nye skolen som startet i august i år. Det vietnamesiske paret har imidlertid en historie – med hverandre og med Gud – som er ganske spesiell. «Herrens veier er uransakelige» heter det. I sannhet er det tilfelle i forhold til hvordan de to møtte Jesus.

Ngoc – kona – vokste opp i en buddhistisk sammenheng. Faren var riktignok katolikk, men Ngoc bodde mesteparten av barndommen hos besteforeldrene sine, som var buddhister. Hun forteller at mor hennes var en veldig sint kvinne, så de to hadde aldri noe nært forhold. I stedet ble morens søster et forbilde for Ngoc; hun var snill og lett å være i nærheten av.

Da Ngoc var blitt atten, ble hun kjent med – og forelsket i – Truc. Han var en festløve som elsket å gå på bar, drikke og bruke penger. Faren hans var velstående, så Truc hadde mulighet til det. Om Nguc ikke akkurat likte livsstilen hans, var hun veldig glad i ham. Så de holdt sammen frem igjennom. Fire år senere kom far hennes på besøk til Ho Chi Minh City. Både han og kona hadde da tatt imot Jesus i Kambodsja. I typisk asiatisk foreldrestil fortalte faren henne at hun måtte begynne å gå i kirka. Ngoc var imidlertid ikke det minste interessert i det, og bare overhørte farens ord. Når foreldrene hennes prøvde å fortelle om Jesus, skjønte hun lite av det og brydde seg ikke. Faren oppfordret henne til å flytte til Kambodsja, men det ville hun ikke. Ikke før i 2008, da hun fikk vite at far hennes plutselig hadde dødd. Over en lengre periode vekslet hun mellom å bo hos moren i Phnom Penh og å dra til Ho Chi Minh City for å treffe Truc. Men til slutt ble hun så lei av kjærestens rotete livsstil at hun sendte en tekstmelding om at hun aldri mer ville komme tilbake til Vietnam. 

Da Truc fikk denne meldingen, dro han umiddelbart til Kambodsja for å finne henne, og for å spørre mor hennes om han kunne få gifte seg med datteren. Svaret var kort og klart: «Da må du først bli kjent med Jesus!» Truc aksepterte dette, og hans kommende svigermor delte evangeliet med ham. Hun engasjerte ham også til å hjelpe til i den lokale menigheten, blant annet med å kjøre ut evangeliseringsbøker til landsbyer der menigheten hadde utadrettede aksjoner. Truc forteller at drivkraften til å jobbe for menigheten, var at han absolutt ville gifte seg med Ngoc. Men en dag fikk den livsglade Truc erfare den levende Jesus på en måte som gjorde at livet hans fullstendig skiftet retning. Han var på vei til en landsby med masse traktater og bøker, og det begynte å regne. Alle som har vært på disse kanter av kloden, vet at her regner det ofte ikke med måte når det først begynner. Truc tenkte på at regnet ville ødelegge alt han hadde med seg, så han hørte han seg selv si: «Hvis du er sann Gud, som jeg har lest i boken, så vis det ved å stanse regnet». På et øyeblikk så Truc regnbuen, og plutselig stanset bare regnet opp, enda himmelen var kolmørk overalt . Dette overbeviste Truc, og nå ble han en ivrig etterfølger av Jesus.

Nå var svigermors betingelser oppfylt, og dermed ble det bryllup! Men den nybakte kona fikk seg en overraskelse. Hver eneste kveld ville Truc be til Gud, og hun måtte bare finne seg i det. Fordi hun var så lei av alle disse bønnene hans, begynte hun å lese i Bibelen for å få sove – mens han ba. Han spurte henne mange ganger om hun ville be med ham, men det var hun ikke interessert i. Bibelen derimot, hadde hun sans for. Den fungerte utmerket – som sovemedisin.
Truc fortsatte å dyrke livet med Jesus. Han fulgte en enkel oppskrift: Først å prise Jesus for hans kjærlighet, deretter be om tilgivelse for synd, og så legge andre ting frem i bønn. Omsider ga Ngoc litt etter og sa seg villig til å prøve å be; mest fordi hun følte det som en plikt å elske og ære mannen sin. Det gikk slik til at Truc skrev ned på papirlapper noen enkle bønner hun kunne si frem. Smått om senn vokste troen frem i henne, og under et besøk på en konferanse i Indonesia våren 2012 fikk Ngoc et markert gjennombrudd. Som hun sier: «Litt etter litt, som dråper i et beger, har troen vokst frem hos meg.» Hun forteller at hun kan se store forandringer både i mannens liv, og i sitt eget. Han pleide å være en skikkelig rebell før han kom til Kambodsja, så da hun så hvordan han la vekk alle de dårlige vanene sine, skjønte hun at det på en eller annen måte måtte ha noe med Jesus å gjøre.

Både Ngoc og Truc tar nå bibelskole via internett, fordi de ønsker å lære mer om Jesus. Begge er fulltids medarbeidere i CGC. Truc sier at hans visjon er å fullføre oppdraget Gud har gitt ham: Å forkynne evangeliet for alle folkeslag. «Jeg ønsker at jeg med frimodighet skal kunne dele evangeliet med både små og store.» Ngoc ønsker å se at barna i restauranten skal bli selvstendige både åndelig og menneskelig, og at foreldre og familier vil bli forvandlet gjennom barna. Hun vil være et forbilde for dem så de kan dra tilbake til landsbyene sine og være lys der.

---