Gudstro i geriljaland

Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asia Nord - en del av Asian Outreach

Alejandro frykter hverken ånder eller soldater lenger

-Hvis vi skal ha tak i lege, må vi krysse seksten elver, så vi ber for folk i stedet, sier pastor Alejandro Rubio (41). Helbredelser i Jesu navn er en selvfølge for ham. Den tid­ligere animisten utfører et delvis livsfarlig evangeliseringsarbeid i et geriljaområde i Filippinene, men er ikke redd for livet sitt.
-Det er jo ikke mitt lenger, sier han.

Forbønn: I Tonggo er det for langt til lege. så man ber for syke i stedet. Her er det ingen som spør om helbredelser ved bønn er mulig. Til høyre pastor Rubio, til venstre en norsk teamdeltager.

Reisen opp i fjellene tar fire-fem timer med jeep. Turen går på veier som er elveleier i regntiden. Den lille landsbyen ligger så høyt at selv nord­boer finner klimaet behagelig. Her i Tonggo, høyt oppe i de skogkledde åsene, bor det 1024 mennesker.
 
Alejandro kjenner antallet på en prikk. Han er borgermester i Tonggo, subanu- landsbyen der han er født og oppvokst. Han skiller seg ut ved den fine fargerike skjorta. Han er en av pastor Elvies trofaste og betrodde medarbeidere. Menigheten i Tonggo heter også Happy Church, som modermednigheten i Ozamiz. «Salvation and Praise Fellowship» - frelses- og tilbedelsesfellesskap - står det over døra til den spinkle kirken. Foreløpig er bare tolv fami­lier på tilsammen 110 mennesker kristne.
 
Seks timer å gå
Alejandro har vært pastor på heltid siden 1990, men ikke her. Tonggo har han overlatt til en yngre landsbybeboer. Selv går han i timesvis til nabolandsbyen hvor han har plantet og leder en menighet.
-Hvor lang tid tar det å komme dit?
-Seks timer. Tre hvis vi går fort.

I frontlinjen
Alejandro er blitt truet av geriljasoldater. De vil ha ham til å slutte med virksomheten. De har lite å hente hos folk som vender seg til Kristus i stedet for Marx. I Alejandros egen landsby har regjeringshæren en kon­trollpost. Vi må skrive oss inn i en bok før vi får passere. Tonggo ligger i frontlinjen på så mange måter. Det er slett ikke ufarlig det Alejandro driver med, men han er ikke redd. Han har vært ute for verre fiender enn sol­dater. Og vunnet.

-Før var jeg animist. Foreldrene mine førte meg inn i det. De sa det var helt nødvendig at jeg tilbad ånder som bor i trær, steiner, dyr og fjell for at vi skulle fa fred fra dem. Vi ofret til dem og tilbad ved fullmåne. Jeg følte at dette var det riktige. Foreldrene mine truet med at jeg snart ville dø hvis jeg ikke deltok. Som en lydig sønn, ble jeg med.
 
Kristen etter helbredelse
For tolv år siden ble Alejandro kristen. Tonggo ligger på toppen av en åsrygg med høye skrenter En mann hadde falt 60 meter ned og skadet seg stygt Alejandro var vitne til ulykken. Da noen kristne ba for den skadde, ble han helbredet. Det ble et sterkt vitnesbyrd for Alejandro som hadde vært stengt for evangeliet før. Nå åpnet han seg. fordi han skjønte at dette dreide seg om den høyeste Gud.
 
-En stemme ringte i ørene mine. «Det finnes bare en sann Herre!» Helbredelsen var et mirakel så stort at det måtte være fra de kristnes Gud. Vi ba jo for folk til ånde­ne også, men så bare helbredelser av små skader. Ikke å undres over al pastor Rubios favorittekst i Bibelen er fortellingen om Nebukadnesar som kastet de tre mennene i ildovnen, men uten at ilden skadet dem.
 
Hatet av foreldrene
Alejandros foreldre la ham for hal etter dette. De truet med a drepe ham hvis han ikke vendte tilbake animismen. Men han visste at det ville stjele den gleden han nå kjente.

Elter mange år har foreldrene fått se sønnens sterke overbevisning og blitt kristne, men det skjedde først for kort tid siden.

-Jeg husker hvor sinte de var. Nå ser jeg frukten av a bli stående fast på det man tror på, sier han.

Angrepet av ånder
-Da jeg ble kristen, kunne jeg passere offerstedene hvor jeg hadde tilbedt før og plutselig kjenne en smerte i magen eller andre steder i kroppen Jeg ble angrepet av ånder Men jeg vet at Jesus er større og jeg holdt fast på det. Etter en tid var det slutt på angrepene Jeg er for sterk i Herren nå til at de kan angripe meg, vitner han.
 
I Vesten er man rask med a kalle slike ting overtro, men for Alejandro er onde ånder en realitet han har erfart. Hans spørsmål er ikke om de finnes, men om det finnes en som er større Alejandro har funnet demonenes over­mann.
 
Jesus er alltid her
-Hvis vi skal ha tak i lege, må vi krysse seksten elver Det lar for lang tid. Pasienten kan være død før vi kom­mer fram, så vi ber for folk i stedet, sier pastor Rubio. - Vi ser mange helbredelser. Det beste er a ha en doktor som er her hele tiden, og det er Jesus, fortsetter han.
 
Ikke mitt liv
Det kan være farefullt både a bo langt fra jordiske leger og å bevege seg i geriljaland Men Alejandro er ikke redd.

-Soldatene kan true meg, men det gjør ikke noe. Det arbeidet jeg driver, er ikke mitt. Livet er heller ikke mitt lenger, det er Herrens. Han har velsignet meg så mye og jeg er hans ydmyke tjener.

Uredd: -Livet mitt er ikke mitt lenger, så jeg er ikke redd for geriljaen, selv om de truer meg, sier pastor Alejandro, som også er borgemester i den lille landsbyen Tonggo.