Gjensyn med pionerer i Darjeling og Nepal.

Av Erik Jensen

AsiaLink klarer på grunn av støtten fra trofaste givere å hjelpe til i frontlinjen for evangeliets fremmarsj. I denne artikkelen vil du få møte igjen noen av dem vi har skrevet om i tidligere artikler og bli oppdatert på hvordan de har det nå om dagen.
 
Andreo Mohora
Jeg presenterte Andreo i  Rapport fra Asia 1-2012. Han hadde i fjorten år vært en trofast etterfølger av en av Indias mest kjente guruer – Sai Baba (1926-2011). Etter alvorlig sykdom og en mengde mislykkede forsøk på helbredelse hos Sai Baba, fikk han høre om noen kristne som trodde på Jesus. Jesus kunne helbrede, ble det sagt, og i sin desperate situasjon reiste han til disse kristne. Der ble han bedt for og helbredet. Andreo gikk på Ezra skolen til Daniel Ghalay høsten 2010, og da jeg møtte ham i november 2011 var han i gang med pionerarbeid i en teplantasje utenfor byen Darjeeling. Under reisen jeg hadde dit i desember 2013, besøkte jeg og teamet mitt igjen Andreo og hadde møte i menigheten hans.
Arbeidet skjer i et område som ikke hadde kirke tidligere. Selv om det fins kirker noen mil unna, var det ingen i denne teplantasjen. Andreo brukte alle sine sparepenger, mens Daniel og Sunammee solgte noe land. Sammen har de på denne måten klart å reise et enkelt bygg på tomten til Andreo og kona. Da vi var der på møte, var det fullt hus og mye glede å spore. Andreo kunne med begeistring fortelle om de ulike fasene i byggingen og utviklingen av menigheten.  

Andreo foran kirka han er pastor for

Babita Rai
Denne jenta var bare 15 år gammel da vi presenterte henne i Rapport fra Asia 1-2010. Hun var en frimodig evangelist, som brukte dans for å samle mennesker. Når hun hadde en liten tilhørerskare, begynte hun og vennene å be for syke, for deretter å forkynne evangeliet. Babita holder fortsatt på med dette, ved siden av studier. De siste årene har hun gått på college.
Hvordan er det på skolen?  – Det er utfordrende på ulike måter, svarer hun. – Jeg blir spurt om å synge sekulære sanger eller ha danser. Dette er vanskelig for meg fordi det er knyttet opp til indisk tradisjon. Skolen gir stadige begrensninger i det å utøve sin tro. Skolen legger også opp utflukter og presentasjoner på søndager fordi de vet at dette koliderer med møtetiden for de kristne.
Hva med studentene? – De mobber meg ganske ofte og øver drikkepress når vi er i sleskaper eller sammen hos noen. Det er 164 studenter i klassen, og omkring 15 som er kristne, men de er ikke slik som meg. De er mer underholdningskristne. De kommer hvis vi har arrangementer eller slikt, men er ikke i brann for Herren.  
Babita blir ferdig på skolen i mars 2014. Hun ønsker da å studere videre, men med dårlig økonomi ser det vanskelig ut. – Det blir nok mer å satse på tjeneste for Gud. Mer involvering i søndagsskole, men jeg vil også rundt å preke igjen. Jeg savner det å møte mennesker og forkynne i landsbyene.
Nå underviser Babita for øvrig på søndagsskole i menigheten til Timothy i Bhutan, og også i andre menigheter som er knyttet til hans kirke. – Vær så snill å be for meg når det gjelder studier, familie, fremtidig ektemann og tjeneste, avslutter hun.

Babita begynte som evangelist da hun var femten år

Pemal Sherpa
Vi omtalte Pemal Sherpa på baksiden av Rapport fra Asia 4-2010. Da var det en norsk famile som hadde påtatt seg ansvaret for å underholde ham. Her kommer en fersk historie om hvordan oppdraget lykkes fordi det er noen som trofast støtter disse forkynnerne.

Phemal er nå 32 år gammel. Han ble frisk da han var ca. 20 år; noen husker kanskje historien om hvordan han ble helbredet etter forbønn. Phemal gikk på Ezraskolen i 2010. Jeg møtte ham og hans medarbeider Jeremia Rai da jeg besøkte Ezraskolen i Bijanbari, nær Darjeling. I en periode måtte Daniel drive treningen der. Pemal og Jeremia hadde da spasert i seks timer for å komme på undervisning de dagene vi skulle være der på skolen.
 
Pemal har siden 2006 vært pastor i landsbyen Longordang, som har ca. 700 husstander. Han begynte i en del av tettstedet som lå litt på utsiden og som kun hadde 32 husstander. Nå har 30 av disse tatt imot evangeliet. De fleste av dem er fra Rai-stammen, en gruppe som betegnes som unådd.  En del tilhører Sherpa-stammen, som er en annen unådd gruppe. Pemal holder nå på å trene en pastor til å ta over denne forsamlingen. Han har nemlig sett seg ut et nytt mål: Tettstedet Sherpagong har ca. 100 husstander og er i luftlinje bare noen kilometer unna. Problemet er at man ikke kommer dit med bil. Spaserturen i ulent terreng tar et par timer. Sherpa skaffet seg et lite hus der, og oppdaget snart at fem av hans nærmeste naboer var dypt involvert i åndetilbedelse og heksekraft, noe som er vanlig i disse traktene. En dag var det en Rai-familie som spurte om han kunne be for deres sønn. Da han kom til hjemmet med teamet sitt, var det tydelig at gutten var demonbesatt. De begynte å be noen timer, og dro så hjem for å ta seg av sine daglige plikter. Hver dag gikk de til familien for å be for gutten noen timer. Den niende dagen kom utfrielsen. Da kom også frelsen. Det var ikke vanskelig for familien å velge Jesus etter å ha sett hva han kunne gjøre med sønnen deres. Nå ber Pemal for gjennombrudd i dette området, og vi kan gjerne stå sammen med ham! 

Pemal Sherpa er pastor og evangelist blant unådde stammer