​GATEMØTE I SUAWAN

Av Øystein Åsen - Fokus på Filippinene

Det er tirsdag ettermiddag, vi er på vei til en landsby som heter Barangay Suawan, i Mindanao på Filippinene. Jeg er sammen med Jay og Monica Condez, AsiaLinks faste partnere her. Denne kvelden skal vi ha det de kaller «crusade» – et åpent evangeliserende møte hvor AsiaLink og en rekke menigheter i området står sammen om å forkynne navnet Jesus og invitere mennesker til frelse.

Når vi kommer frem, litt etter klokka fem, begynner det allerede å skumre her. Like overfor idrettsplassen hvor møtet skal være, ligger en kirke. Vi blir tatt med inn dit, for å møte lokale pastorer og ledere som skal være med å be for og veilede mennesker som søker frem til forbønn. En ung kvinne ordner med noen praktiske ting fremme i kirkerommet, jeg tenker at hun kanskje er en kirketjener eller bare en medhjelper. Helt til Monica forteller meg at dette er Windelyn Van. Hun er 24 år gammel og pastor i menigheten som samles her. Windelyn er yngst av fem søsken, og far hennes er også pastor. Hun forteller at han har bedt til Gud i alle år om at minst en av barna hans må bli pastor, slik som han. Nå har han fått bønnesvar – med minstejenta.

Etter en stund der i kirka, med praktisk informasjon om hvordan ting skal gjøres, går vi ut og krysser gata til møteområdet. Mange har allerede vært her i flere timer for å forberede. Plattform, lydutstyr, instrumenter, stoler og mere til. Noen har også hatt i oppgave å klargjøre hundrevis av enkle middagsmåltider; bestående av ris og en liten kyllingbit. For folk her er ikke det noen liten gave. Mange her er fattige.
Når klokka runder seks, begynner sang og musikk på plattformen. En varm, vakker stemme, akkompagnert av myk og godt balansert musikk, fyller området. Det er Christine Banggan som synger; hun kommer fra en stamme her i området som heter Obo-Manuvu. Christine er både sanger og lovsanglseder, og selv om ikke jeg forstår ordene, forstår jeg det nærværet av himmel som hun har med seg.

Vi har tidligere presentert pastor Efren Mande her i bladet. Han er her i kveld for å tolke når jeg taler. Etter at jeg har presentert meg, introduserer jeg budskapet slik: «I dag har vi et nydelig tema: Helbredelse av våre hjerter og våre hjem! Jeg tror dere alle vil forstå det jeg skal dele. For vi har alle et hjerte. Ikke bare det fysiske hjertet som pumper blod, men når vi sier hjerte, mener vi det vi tenker og det vi har inni oss. Vi har også alle et hjem. Spørsmålet blir: Hva er det som fyller våre hjerter? Og hva er det som fyller våre hjem? Vi har valgt en tekst fra Lukas kapittel 15. Der finner vi fortellingen om en familie. En veldig kjent historie. Vanligvis kaller vi dette for fortellingen om den bortkomne sønnen, og ofte snakker vi bare om denne sønnen som drar bort fra sin far. Men denne historien handler også om et hjem. Om en familie. I alle familier skjer det forskjellige ting.»

Jeg tar disse spørsmålene videre i en dialog med forsamlingen: Hva fyller våre hjerter? Hva fyller våre hjem? Svarene på de to spørsmålene vil være forskjellige for oss alle, men en ting kan jeg forsikre alle som er til stede her: Jesus både kan og vil fylle hvert eneste hjerte og hvert eneste hjem – med sin kjærlighet. Vi må bare invitere ham og slippe ham til.

Etter talen går vi direkte til invitasjon. Folk stormer ikke frem, men litt etter litt løsner det. De lokale pastorene kommer frem for å ta imot mennesker, be for dem og følge opp slik det trengs. Jeg har ikke noe tall på hvor mange som kom for å bli frelst, eller for å for forbønn for sykdommer og problemer. Det er ikke viktig; ofte er denne tellingen vår en avsporing. Gud vet om alt og har god kontroll. Vi skal forkynne evangeliet, nøde mennesker til å vende om og tro og legge til rette for det. Resten må vi overgi til Den hellige ånd og det enkelte menneske.
​
Når forbønn og betjening er ferdig, er det tid for å servere mat. De 800 porsjonene som er gjort klar forsvinner lett inn i munner og mager. Når vi i AsiaLinks team setter kursen mot Davao rundt halv elleve på kvelden, toner sangen og musikken fortsatt ut her i Suawan. Vi har fått være med å dele ut Guds kjærlighet og levende håp. Mitt indre er så mett på Guds godhet. Hjertet er så fylt av takknemlighet. Til Gud. Og til alle i AsiaLink-familien som gjør dette mulig.  ​
Paragraph. Klikk her for å redigere.