Bimala Budha Magar er førti år gammel. Hun bor i vestre Nepal, hun er uutdannet og arbeider som innhøstingsarbeider på en plantasje. Arbeidstiden er åtte timer om dagen, seks dager i uka. Hovedarbeidsstilling: Bøyd rygg. Lønn: Fire kroner timen.Paragraph. Klikk her for å redigere. ![]() Bimala ble tidlig gift. I Nepal er det vanlig at foreldrenes interesse og vilje betyr mer enn døtrenes ønsker når deg gjelder tidspunkt for bryllup og valg av ektefelle. Mannen hennes var mye borte; som så mange nepalere dro han til nabolandet India for å jobbe og tjene bedre enn hjemme. Men han var hjemme innimellom, og etter et par år ble de to foreldre til ei jente som fikk navnet Sita. To år senere ble en gutt født: Nabin. Selv med en far som måtte jobbe borte fra hjemmet i perioder, burde alt ligge til rette for et lykkelig familieliv, med mor og far og datter og sønn. Men der var et men: Bimalas ektemann ble mobbet av venner og naboer. Grunnen? At han hadde giftet seg med ei kvinne som var så mørk i huden. Det er ikke så sjelden vi hører snakk om «hvite rasister», men rasismen fins i sannhet ikke bare i den vestlige verden. Graden av hudens mørkhet ser ut til å ha et stort fokus overalt. Situasjonen utviklet seg slik at Bimalas mann begynte å hate henne. Han ble lenger borte på jobb enn før, og etter hvert kom det frem at han hadde funnet seg en annen kvinne. Snart ble det også slutt på at han sendte penger for å forsørge familien sin. En ung kvinne satt igjen med to små barn, så fattig at det bokstavelig talt var et spørsmål om å kunne ha mat til å overleve. Bimalas foreldre prøve å hjelpe henne med det de kunne. De ga henne ei geit, og ba henne bruke denne til å skaffe seg inntekt – fra salg av melk, sannsynligvis. Men det strakk ikke til. En dag fikk hun tilbud om vaskejobb på en internatskole et godt stykke unna bostedet deres. Hun dro dit med de to barna sine, men i porten fikk hun beskjed om at «vi kan bare akseptere at du har med deg et barn.» Bimala hadde ikke noe annet valg enn å sende fra seg Sita. Den lille jenta endte opp hos et eldre ektepar som var blitt engasjert av en organisasjon for å ta seg av henne. Bimala jobbet og slet hardt som renholder på denne skolen. Hver gang hun ringte dattera si, var det bare gråt i andre enden av telefonen. Etter en tid ble Sita flyttet til besteforeldrene sine i Rukkum. Her vokste hun opp, og i starten av tenårene ble hun kjent med Jesus gjennom ei tante som var kommet til tro. Bimala selv og hele familien var hinduer, som de fleste i Nepal. Da Sita bestemte seg for å bli en kristen, valgte hun også å endre navnet sitt – fra Sita til Tasii. Grunnen var at «Sita» er navnet på en kjent hindugudinne, noe den unge jenta nå ville ikke assosieres med. Det ble knapt med skolegang på Tasii og broren, Nabin, men de overlevde og vokste til. Etter mange år som renholder på skolen, var Bimalas hender så utslitt at hun ikke klarte mer. Hun fikk seg etter hvert arbeid på plantasjen der hun fortsatt jobber. I 2021 kom Tasii til Kathmandu, og i januar 2022 møtte hun en gruppe fra AsiaLink som var samlet der. Hun fikk tilbud om å bli en del av KingLove-teamet vårt, og har vært det siden den gang. Tasii vitnet for sin mor og oppfordret henne mange ganger til å forlate hindugudene og følge Kristus, men det ville hun ikke. Helt til en dag i 2024 da Davees Rokka, en av de andre nepalske medarbeiderne våre, kom på besøk til henne.
Davees er virkelig en evangelist, og etter mye bønn og lange samtaler, bestemte Bimala seg for å bli et Guds barn. To dager senere ble hun døpt, og i oktober 2024 ble hun også med på AsiaLinks misjonsreise til Kailali i Nepal. Førti år gammel som menneske og et halvt år gammel som disippel av Jesus fikk Bimala sin første opplevelse med en kristen konferanse.
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|