Fattige og foreldreløse får hjelp!

Av Svein Tore

Det å vokse opp uten foreldre kan være vanskelig. Følelsen av å være alene og måtte klare seg selv er noe ingen vet noe om før man har prøvd det. Å være foreldreløs i et land som ikke har noen sosiale ordninger, slik vi er vant med i vår del av verden, kan være enda vanskeligere. Det er ingen dans på roser. Heldigvis finnes det håp, også for noen av disse. AsiaLink har hjelpeprosjekter i flere land hvor vi fokuserer på de aller fattigste i samfunnet, de som står bakerst i køen for utviklingsmuligheter. Å gi barn skolegang innebærer en unik mulighet til å komme seg ut av fattigdommen. I tillegg forteller vi at de ikke er alene – det er noen som virkelig bryr seg om dem. Derfor har AsiaLink fadderordninger for barn, både på Filippinene, i Kambodsja og i Vietnam. Her er en presentasjon av tre slike barn i Vietnam.

H’Van ble født i 1997, og går nå i 10. klasse. Hun bor sammen med mor og fire brødre. Faren døde i 2011. Han arbeidet for myndighetene på et kontor i landsbyen hennes. I 2009 fikk han en tarminfeksjon. Han ble operert to ganger, men ble ikke frisk. Pastoren i menigheten møtte ham og bad for ham, og han ble momentant helbredet. Han tok imot Jesus som sin frelser, og ledet også resten av familien til Gud. Imidlertid ble han syk igjen året etterpå – denne gangen på sinnet. Han følte at det ikke var noe vits i å leve, og tok sitt eget liv. Foreldrene til mannen, H’Vans besteforeldre, mente at det var på grunn av hans tro at han ble syk, og legger nå press på resten av familien for at de skal kompensere for sønnens død (det er skikk i Vietnam at barna steller sine foreldre når disse blir gamle). Den katolske kirken i landsbyen reagerte også voldsomt mot familien da de ble evangelisk kristne, og stengte dem ute fra samfunnet. Heldigvis – sier H’Van – er moren sterk, og har oppmuntret datteren til å fortsette utdannelsen. Brødrene hennes ser ingen vits i å gå på skole. Det er nemlig uvanlig i disse fjellområdene at barn får skolegang; de må begynne å arbeide på markene fra de er små for å tjene til livets opphold. H’Van føler seg derfor privilegert som får mulighet til dette, men hun har ett stort bønnebehov: Skolen ligger 17 km fra landsbyen hennes, og det er bratt terreng å gå i. Hun ber om forbønn for at hun skal kunne finne et hus nær skolen hvor hun kan overnatte i ukedagene, så hun ikke trenger å gå fram og tilbake hver dag. «Jeg elsker barn, og nå er jeg søndagsskolelærer i menigheten. Min drøm er å bli lærer, og jeg tror at Gud vil høre min bønn og gi meg det jeg drømmer om» sier H’Van.

---

H’Hat er 16 år og går i 8. klasse. Hennes drøm er også å bli lærer. Faren hennes omkom i en trafikkulykke for 10 år siden. Moren giftet seg på nytt, men siden huset deres ikke er mer enn 20 m2, er det ikke lenger plass for H’Hat til å bo der om natten. De siste årene har hun forlatt hjemmet kl 7 om kvelden, og overnattet i pastorens hus, sammen med datteren hans. Nå er denne datteren stor, og H’Hat kan ikke sove der lenger. Hver natt må hun derfor finne rom hos forskjellige venner i nærområdet, noe som sliter på henne. Hun også ber om forbønn for dette.

---

Ka Yen er 18 år og går i 9. klasse. Hun bor hjemme hos besteforeldrene sine, sammen med en kusine. Moren hennes døde da hun var tre år gammel. Selv om de har noen bilder av moren, husker ikke Ka Yen noe fra denne tiden. Faren hennes forlot dem kort tid etter morens død. Han var desillusjonert og veldig skuffet over livet og tapet av kona. Av og til besøker han Ka Yen – spesielt når han har drukket. Full av selvforakt og anger klemmer han henne og sier at han angrer på at han forlot henne. Men det hjelper lite; i hele barndommen måtte hun klare seg selv, mer eller mindre. Da hun var elleve år lærte hun å brodere, slik at hun kunne tjene litt til livets opphold. Etter å ha lært i en uke, lagde hun et lite bilde, og fikk solgt det i en butikk. Slik fant hun en måte å forsørge seg selv. Hver dag, når hun ikke er på skolen, broderer hun. Gjennom bestemoren lærte hun også å tro på Jesus, og Han har gitt henne et helt nytt liv. «Gud er virkelig god mot meg! Jeg stoler på at han vet alt om framtiden min, og selv om det kommer vanskeligheter og prøvelser vil han hjelpe meg.»

Ka Yen sender også en stor takk til sponsorene i Norge, som hjelper med utgiftene til skolegangen.
​
AsiaLink støtter 50 barn i fjellområdene i Vietnam med skolegang. En fadder betaler 200 kr/mnd., og får et bilde av barnet, samt en liten oppdatering hvert år. 

---

Broderiet som Ka Yen har sydd