Et radikalt liv

Arkiv - Fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

"Leder" av Eivind Frøen

Nylig hadde jeg det privilegium å reise sammen med broder Andreas. Vi har kjent hverandre i snart 20 år. Få kristne ledere jeg kjenner har et så sterkt og kompromissløst Kristusvitnesbyrd.

Broder Andreas fortalte meg en episode som skjedde på den tiden gisseldramaet i Beirut var på det verste. Andreas hadde truffet lederen for en av de mest fanatiske organisasjonene som sto bak gisseltagninger flere ganger. De hadde etterhvert kommet på talefot.

En dag etter lang og moden overveielse reiste broder Andreas tilbake til Beirut. Han fikk på ny anledning til å treffe denne lederen. Broder Andreas presenterte sitt budskap på følgende måte:

-Min Gud sier at du må slippe gislene fri!

Hånlig latter var det eneste svaret han fikk. Men modig fortsatte han: -Da må du i det minste sette (og så nevnte han navnet på et av gislene) fri, for han er min kristne bror, og han har lidd nok nå!

Igjen var svaret hånlig negativt.

Broder Andreas fortsatte ufortrødent videre.

-Da må du sette ham fri, og så kan du sette meg inn som gissel i hans sted.

De ble stille denne gangen. Omsider spurte lederen forsiktig:
-Hvorfor, Andreas? Hvorfor vil du gjøre noe slikt?

Svaret kom klart og med tyngde: -Dette er Jesu sinnelag. Han kom til jorden som menneske for å ta lidelsen og straffen i vårt sted, slik at vi kan slippe fri. Derfor er vi kalt til å legge våre liv ned for hverandre!

Stillheten som fulgte var lang. Dette var kanskje første gang denne muslimske lederen fikk noe forståelse for evangeliets innhold. Men det som gav forståelsen var ikke ordene, men villigheten til å stille sitt eget liv bak.

Mon tro om ikke en av grunnene til at det er så små resultater av vår vitnetjeneste er at våre liv slår ihjel våre ord. Vi har et fantastisk budskap - men det krever et radikalt liv for å bli trodd.

Her i vesten er det nok få som broder Andreas som er villig til å bli tatt som gissel for å kunne formidle evangeliet til en fanatisk muslimsk leder. Men i den tredje verden møter jeg dem ofte.

For noen uker siden var jeg sammen med en slik mann i Himalayafjellene. Når han reiser ut for å preke i fjerntliggende landsbyer vet han aldri når han kommer hjem igjen. Han har blitt fengslet, mishandlet og forfulgt. Men uansett, han fortsetter å forkynne evangeliet. Når mennesker ser prisen disse enkle, navnløse troens helter betaler så forstår de lettere at budskapet de kommer med har verdi.
Det er dette Asian Outreach handler om: La oss synliggjøre evangeliet gjennom mennesker som er villige til å gå.

I Asia er de mange. De mangler våre såkalte kvalifikasjoner. De har ikke høyere utdannelse eller misjonsskole. Noen av dem kan knapt lese og skrive. Men de er frelst og tent i brann, de har noe av apostlenes dristighet. De kjenner kulturen, de taler språkene. De befinner seg allerede i eller nær området hvor de skal virke.
Men for å kunne gjøre jobben trenger de oss! Vi kan gi dem bønnestøtte. Vi kan gi dem av våre midler. (Mange steder er kr. 250,- pr. måned tilstrekkelig til å underholde en evangelist m. familie.)

Kanskje vi i Norge og Skandinavia først og fremst kan vise vår radikalitet på disse områdene. Du kan bli en radikal forbeder. Du kan være radikal når du setter av tid til å be og når du ber.

Du kan bli en radikal giver. Du kan be Herren vise deg hvordan du bedre kan forvalte dine midler på radikalt vis, og hvordan du kan motivere andre til også å bli involvert.

Sammen kan vi, fra øst og vest, fira syd og nord, med Hans hjelp og i Hans kraft gjøre det! - Å bringe evangeliet ut til alle mennesker i vår generasjon.