En uvanlig misjonær

Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

Moa Pangnem er ingen vanlig misjonær. Siden han ble en kristen under den store vekkelsen i Nagaland i slutten av 70-årene har livet blitt snudd opp-ned for denne mannen som had­de hatet de kristne og forfulgt mange av dem. Han forteller selv om den dramatiske omvendel­sen:

- På den tiden gikk jeg på en politi-skole. En dag da jeg kom hjem til min hjemby la jeg merke til at det var så mye som var forandret. Til min store overraskelse var alle barene stengt!

- Alle priste Gud og sang «halleluja!» Noen av mine venner som røykte, drakk og spilte po­ker fortalte om de mirakuløse forandringene i sine liv. Jeg bestemte meg for å oppsøke en kir­ke for å se hva som foregikk.

- Med en gang jeg satte meg ned i benkera­den følte jeg meg helt lammet. Da så jeg som i et syn engler i åndelig krigføring med onde ån­der. Jeg kjente at Gud snakket til meg. Da jeg «våknet opp» etter fire timer gav jeg livet mitt til Jesus!
Faktisk var Moa den siste i sin hjemby som ble en kristen etter den omfattende vekkelsen som gikk over Nagaland på slutten av 70-årene. Moa ble den første som ble sendt ut som misjo­nær fra Nagaland.

Moa leder i dag arbeidet som Asian outeach driver i de vanskelig tilgjengelige gren­seområdene mellom India og Burma, Bhutan, Nepal og Sikkim. Sammen med et team med overgitte evangelister har han plantet flere ti­talls menigheter de siste årene.

Den åndelige virkelighet:
Moa og teamet går ofte 3 og 4 dager mellom hver landsby og forkynner et evangelium med kraft og virkelighet.

- Først må Guds kraft demonstreres. Da vil folk komme ut av sin frykt og overtro og ta imot Jesus. Når vi står foran nye møter bruker vi ik­ke tiden til prekenforberedelser. Nei, vi samler heller teamet i flere dager til bønn og faste. Da ser vi fruktene av evangeliseringen. Helbredel­ser skjer ofte, og utdrivelse av onde ånder fore­går i nesten alle møtene.

I et område kom tre hodejeger-høvdinger til et møte. De var høyt respekterte og fryktede menn. Under møtet ble de så overveldet av Guds kraft at de stod åpenlyst framfor forsam­lingen og gråt og bekjente sine synder.