En levende menighet midt i fattigdom og forfølgelse

Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

I februar reiste en gruppe nordmenn til Asia for å se Asian Outreach's arbeid på nært hold. Med Eivind Frøen som reiseleder fikk nordmennene selv se hva Gud gjør i Asia i dag. Høydepunktet var besøket i Happy Church på øya Mindanao på Filippinene. Dette er en menighet som Asian Outreach støtter. En av deltakerne på turen, Svein, pastor i Ullensaker Frikirke forteller:

Vi merket varmen fra Happy Church-menigheten allerede på flyplassen. Tyve fra menigheten møtte oss med et svært velkomstbanner, omfavnelser og blomsterkranser, før vi kjørte til menighetens hus. Der fikk vi programmet for oppholdet, og det tok nesten pusten fra oss. Vi gikk rett på TV-sending, som nådde to millioner seere, og vi norske skulle ha hele programmet. Kjære Gud, her gjaldt det å være rede i tide og utide.

Etterpå hadde vi en halvtimes pause. Den ble brukt til et husmøte ute i slummen hvor menigheten kjente en kristen mann. Han hadde invitert oss til "husmøte", som ble holdt på "gata" utenfor skuret hans. Omkring 25 av naboene var samlet. Vi sang og delte et kort vitnesbyrd, og 15 av naboene ga sine liv til Gud.

En av menighetens egne fikk umiddelbart ansvaret for å ta seg av disse nyomvendte. Dette var viktig. I løpet av de tre dagene vi var i menigheten så vi at 125 mennesker kom til tro, og oppfølginsarbeidet startet med en gang. Menigheten lykkes i dette viktige arbeidet. Av de som blir kristne, blir omkring 90 prosent bevart som troende. Det er noe av hemmeligheten til at menigheten har vokst til 3000 voksne medlemmer i løpet av ti år.
 
25 menigheter
Happy Church ligger i Ozamis, en havneby med 100 000 innbyggere. Byen preges av stor fattigdom og nød og underernærte bam. Menigheten ledes av pastor Elvic Go. Den andre dagen vi var i Happy Church møtte vi pastorene fra 25 menigheter omkring Ozamis, menigheter som pastor Elvic Go har grunnlagt.
Pastorene samles med konene sine en gang i måneden til fellesskap og undervisning. Denne lørdagen var det vi norske som skulle tale. Disse enkle menneskene gjorde et kolossalt inntrykk. Flere av dem lever under forfølgelse av den kommunistiske geriljaen som holder til i områdene rundt byen. Mange er blitt truet på livet og opplevd at noen i nær familie er blitt drept og kirker er blitt brent. Det så ikke ut til at

Til tross for fattigdom og vanskeligheter, det er glade barn i Happy Church på Filippinene!

dette hindret dem i arbeidet. De hadde ett mål: Å utbre evangeliet til stadig nye mennesker.
Senere på dagen var vi på møte sammen med en annen gruppe, taxisjåførene på sykkeldrosjene i byen. Mange av dem er blitt kristne, og nå sykler de rundt med evangeliet hele dagen. Dette var fattige, senete, gamle som unge, men disse menneskene hadde en glød og en hengivenhet som det stod respekt av.

Dåp og forfølgelse
Senere på dagen var vi med på nok et gatemøte i slummen hvor 30 mennesker kom til tro, før vi var med på bibelstudiegrupper i slummen på kvelden. Søndag var vi med på fire gudstjenester hvor vi talte, avla vitnesbyrd og sang. Siden det bare cr plass til 900 mennesker i kirken om gangen, får ingen "lov" til å gå på to gudstjenester. Kollekten gis enten i form av penger, bananer eller annen frukt.
Søndag ettermiddag fikk vi være med på dåp for 100 av de som var blitt troende i løpet av den siste tiden. Det var mest unge, men en del eldre. Pastor Elvie Go fortalte at mange av disse kom til å møte sterk motstand etter dåpen. Nå hadde de tatt skrittet fullt ut, og de kunne regne med å bli kastet ut hjemmefra. Det syntes ikke å bekymre så mange. Det var en del av det å bli kristen. "Hellig forfølgelse" kalte de det.

Kveldsgudstjenestens lovprisning ble ledet av tre barn på åtte, ni og ti år. På denne måten ønsker de å vise at de tar barna på alvor. Vitnemøtet etterpå ble ledet av en syv år gammel gutt, og mange barn helt ned mot fire—fem år vitnet om hva Gud hadde gjort for dem.

Ba for Norge
Mandagen, avreisedagen, ble vi møtt av flerstcmt sang i det vi kom ut av rommene. Staben i menigheten fortalte oss hvor mye besøket hadde betydd for dem. Vi følte oss nesten utilpass. Det var vi som hadde fått. Disse enkle unge filippinerne hadde gitt oss så mye. På morgenbønnen klokka fem denne morgenen ba de for oss og Norge. De ba om vekkelse og vekst i våre menigheter. Til slutt sang de en enkel bønnesang: "Vi ber ikke om rikdom, vi ber ikke om velstand, men vi ber om en nasjon, vi ber for Norge." Hvor mye kunne de ikke ha bedt Gud om å få det bedre materielt, men de ber heller Gud om en nasjon og at evangeliet skal lyde for stadig nye mennesker.

Til tross for fattigdom og vanskeligheter, det er glade barn i Happy Church på Filippinene!