Driver AsiaLink med «barnehjemsturisme»?

Av Erik Jensen

For en tid siden ble jeg – av en av Rapport fra Asias oppvakte lesere – gjort oppmerksom på et nytt begrep innen reiselivsbransjen: «barnehjemsturisme». Jeg må ærlig si at jeg aldri hadde hørt om dette før, så jeg skaffet meg derfor magasinet vedkommende hadde henvist til. Artikkelen satte fokus på økonomisk utnyttelse av barnehjemsbarn – nærmest som en attraksjon – og det ble referert til flere aktører som tar avstand fra denne typen «turisme». Etter å ha lest om saken er det ikke vanskelig å si at også AsiaLink tar avstand fra en slik kommersialisering av vanskeligstilte menneskers situasjon.  

Hva er så forskjellen på såkalt «barnehjemstursime» og de reisene vi i AsiaLink arrangerer når vi besøker barnehjem i Kambodsja?

For det første er det viktig å understreke at AsiaLink ikke driver kommersiell virksomhet. Vi tjener aldri penger på teamturene våre, men vi tilstreber at de som reiser med oss skal bære sine egne utgifter.  Teamturene er en mulighet for våre lesere til å engasjere seg personlig i et arbeid man støtter både i bønn og økonomisk. Noen av dem har en yrkeskompetanse de ønsker å bruke, og det forsøker vi å legge til rette for fordi vi vet at våre partnere der ute ønsker det. Det er ikke slik at hvem som helst bare kan melde seg på og så reise med et AsiaLink helseteam til Kambodsjas barnehjem; de som drar med oss er mennesker vi gjør oss kjent med og som velges med omhu.

Som sagt besøker vi barnehjemmene fordi vi blir bedt om det. Vi har i mange år stått nær dette arbeidet som drives av Foursquare under ledelse av Ted Olbrich, og undertegnede sitter i organisasjonens internasjonale styre. Teambesøkene til barnehjemmene er viktig på mange måter. Ted er svært tydelig på at arbeidet hadde aldri kommet dit man er i dag uten Guds hjelp og støtten fra oss som står med. Besøkene har mange funksjoner. Vi kommer inn som en forsterkning i et arbeid som drives av lokale arbeidere. Det er de som holder i trådene og viderefører arbeidet når vi drar; vi kommer inn og tar noen topper for å gjøre helheten lettere. Vi bringer inn spesialkompetanse på områder som til tider ikke finnes nasjonalt eller lokalt. Vi er med å gi barna en viktig verdi simpelthen ved å besøke dem. Som barnehjemsbarn har de ikke mange privilegier. I buddhismens kultur av skjebnetro fins det ikke mye sympati for foreldreløse. Sannheten er snarere at ingen vil ha noe med disse ungene å gjøre. Vi er inne i et arbeid som omfatter 106 barnehjem i hele landet. Her drives det under krevende forhold, og det at vi kommer og tar del i arbeidet oppleves av barna som en sann oppmuntring. Vi blir en viktig pusselbit i en stor helhet for dem.

Bilde fra prisutdelingen fra den Kambodsjanske stat til det nasjonale lederskapet for Foursquares barnhehjemsbevegelse.

Dette ble bekreftet da Foursquare Children of Promise (vår partner) i 2013 fikk en helt spesiell utmerkelse av statsminister Hun Sen. Den ble overlevert av leder for Sosialdepartementet som en anerkjennelse av Foursquare sitt arbeid med barnehjemmene. Bildet av overrekkelsen inneholder flere interessante elementer. Her står mennesker som kom til barnehjemmene for mange år siden og som har vokst opp i arbeidet. De representerer den ene rørende historien etter den andre. Disse er det som nå driver arbeidet videre. Dette er dagens styre og ledelse i Foursquare Children of Promise, og her er det få «blekansikter» å se...

Ekstra spesielt er det at vi på dette bildet ser barn som var ofre for Pol Pots regime stå sammen med en av overgriperne. Mannen med det lyse slipset (nr. 3 fra venstre) har bakgrunn fra en kommunistbevegelse som utryddet nesten en tredjedel av landets befolkning på 1970-tallet. Guds kjærlighet kjenner ingen grenser. Nå arbeider denne mannen sammen med blant annet doktor Lina (til høyre for ham på bildet). Som vi alt har fortalt, opplevde Lina først at hans far ble tatt av dage, og deretter at Pol Pots folk drepte moren hans på bestialsk vis. Doktor Lina er i dag hovedansvarlig lege for alle de mer enn hundre barnehjemmene. Her står altså overgriper og offer side ved side for å hjelpe de foreldreløse.

En ytterligere bekreftelse på teamenes viktighet fikk jeg da jeg i februar i år hadde med et helseteam til et øde område i Kambodsja. Den lokale politiske lederen hadde hørt at vi skulle ha en helseklinikk der, og han ville komme og åpne klinikken. Deretter jobbet teamet vårt noen dager sammen med kambodsjanerne og behandlet flere hundre pasienter. Mange sa også ja til Jesus. Da denne lokale politikeren fikk høre om hva vi hadde gjort, insisterte han på å komme for å avslutte klinikken og takke oss. I takketalen, som varte i ti minutter, gjentok han gang på gang hvor viktig det var at vi hadde kommet. Han kommenterte hvor spesielt det var at de kristne brydde seg om andre mennesker uansett religion eller økonomi. «Dette ser vi ikke hos buddhistene», sa han. «Selv i deres hellige uker bryr de seg sjelden om de som lider, de hjelper knapt sine egne». Vi i teamet stod bare og måpte over den takknemmeligheten han viste arbeidet vi hadde utført.
​
Driver AsiaLink «barnehjemsturisme»? Nei, det gjør vi ikke. Vi driver misjon med fokus på hele mennesket – kropp, sjel og ånd – og det har vi tenkt å fortsette med.

Lokale pastorer forkynner, veileder, ber til frelse med og følger opp pasienter som ønsker å ta i mot troen på Kristus.

To gutter har fått seg ny skolesekk i forbindelse med AsiaLinks helseklinikk på barnehjemmet hvor de holder til.