Der døden blir tilbedt

Kampuchea kalles landet der folket smiler vennlig. På overflaten kan man bli sjarmert av folkeferdet, men det skjuler mørkere sider. Khmer-folket har lang tradisjon for å tilbe døden. Navnet på hovedstaden Phnom Penh (Phnom-høyden) er tatt fra det okkulte tilbedelsesstedet Wat Phnom.

Dåp: Mennesker døpes i Kambodsja, men mange pastorer mangler elementær undervisning og vet ikke hvordan de skal døpe.

Her står et flere hundre år gammel monument der døden har vært tilbedt gjennom generasjoner. Kristne anser dette for å være et sterkt demonisk festningsverk i landet. Bønneteam har brukt mye tid her og begynt å påkalle og tilbe Gud der.

Hodeskaller
Haugene med hodeskaller fra Dødsmarkene som turiste­ne får se, er kanskje ikke så merkelige i dette lyset - kan­skje ikke all den død som har hjemsøkt landet heller?

Tilbedelsen av døden har dype røtter og henger sammen med tilbedelsen av Shiva som hersker over skapelse og ødeleggelse.

Kampuchea har vært ødelagt, men bygges nå opp igjen etter 25 år med krig. Spørsmålet er hvor stor plass kristen tro skal få i denne fasen. Dødsmarkene var begrepet som ble brukt på landet etter at Røde Khmer tok livet av omkring halvannen million mennesker. I denne prosessen ble også den kristne kirke omtrent utradert. Den katolske kirke har en hundre år lang historie i landet. Mellom 1970 og -75 antas det at tallet på kristne økte fra 700 til 6 000, bare for å bli nullstilt under Pol Pot. De fleste ble tatt av dage eller flyktet.

Religionsfrihet
I 1990 ble religionsfriheten gjeninnført og de få hemmelige kristne kom sammen for å tilbe Herren åpenlyst. «Lommer av kristne dukker opp over hele landet-, rapporteres det, blant dem returnerte flyktninger fra Thailand. Mange av dem danner husfellesskap som i sin tur vil bli menigheter.

Kampucheas innbyggere, (khmer, vietnamesere og andre) er nå åpne for Guds ord. Hundre- eller tusenvis av mennesker tar imot Jesus. Helseministeren har fått høre evangeliet og tre av barna hans er blitt kristne.

Mangler pastorer
Hovedutfordringen nå er å dekke behovet for hyrder. Kampuchea har nesten ingen menigheter eller pastorer, muligens bare 20 kirker og kun en håndfull heltidsledere. Av dem igjen har bare et par stykker pastorutdanning. Selv pastorer mangler de mest elementære bibelske kunn­skaper. Det kan gi seg slike utslag som at de ikke vet hvordan de skal døpe. I 1993 ble en pastor døpt med hele menigheten sin på 22.

Kampuchea-leder i Asian Outreach, Eric Fung, skriver om en visjon Gud ga ham:
-Høsttiden er nå. Herren har fortalt meg at det kommer en tid da ingen kan arbeide her. Hvis vi ikke høster inn, vil høsten bli revet bort! Evangeliet må ikke bare forkyn­nes, men også vises i praktisk handling, sier Fung.

Trenger alt
Landet trenger forbønn, penger og all slags materiell hjelp. Økt levestandard vil gjøre det vanskeligere for Røde Khmer å angripe sivile på den lutfattige landsbygda. Fred er en forutsetning for at evangeliske arbeid kan fortsette. Slik henger det ene sammen med det andre. Kam-puchea har desperat behov for fred - både jordisk og himmelsk.

---